Dette er etter min mening en av de beste romaner som er skrevet i vår tid. Det vil si den var nok foran sin tid. Kort fortalt (for det bør være kjent for de fleste bokelskere ble boken mest kjent fordi den ble tiltalt av retten (siden bekreftet av høyesterett som et umoralsk og utuktig skrift - " idet vesentlige partier domineres av ytterliggående skildringer av kjønnslige opplevelser som beføling og slikking av kjønnsorganer og samleier i varierende stillinger og situasjoner". Forfatteren Agnar Mykle , og utgiveren , Harald Grieg , var å anse for hjemfalne til straff- "idet de hadde utgitt, fallholdt (?) og på annen måte søkt å utbre dette skrift"

I mange år hadde hadde Agnar Mykle stått som de susende samleiers skildrer i norsk litteratur. I bok etter bok hadde han dradd til felts mot puritanismen og seksualfiendtligheten i det norske samfunn. Han begynte i 1951 med "Tyven, tyven skal du hete". Men lite anta Agnar Mykle at det var sin egen skjebne han beskrev med historien om kringkastingsmannen Ask Grande som kom for retten fordi han hadde prøvd å slå den norske moralismen til jorden. Han kunne neppe vite at det var sin egen forsvarstale han dengang la i munnen på sin helt da han lot ham si "I denne forsamling, og særlig overfor pressen , finner jeg å måtte gjøre oppmerksom på at samvær mellom mann og kvinne , også seksuelt samvær er tillatt i Norge!".
Da Mykla skrev og utga "Rubinen" , var han helt uforberedt på det som skulle komme. Rettsforfølgelsen kom som en total overraskelse på ham. Og mange mener at selv om han rakk å utgi nok noen bøker, ble han som "forfatter" og som menneske "drept" av det norske rettsystemet!

Nok om det: Denne glimrende romanen fortjente ihvertfall ikke da og heller ikke i ettertid å bli uthengt nærmest som et spekulativt , pornografisk skrift.
De som har fulgt med i de sitater jeg har lagt inn fra denne bok, vil ha merket seg at jeg konsekvent IKKE har brukt et eneste av hans seksuelle beskrivelser. Til det er boken for god. Det jeg ville ha frem ved å utelate disse var nettopp hvor godt boken står seg uten disse "slibrigheter" som enkelte anmeldere den gang valgte å betegne disse som.

Boken var en direkte fortsettelse av "Lasso rundt fru Luna" som jeg også vil anbefale. Dessverre er det forståelig at den planlagte 3.je bok i trilogien om Ask Burlefot aldri ble til. Det ville blitt oppfattet som spekulativt, fordi det anmeldelsen og rettsaken med inndraging av "Rubinen" måtte jo bli det stikk motsatte av motstanderne hans ønsket, salgstallene skjøt i været ut over alle rekorder.

Men som sagt: Les boken. Den er så stilistisk og musikalsk, kunstnerisk komponert at jeg for min del må helt tilbake til Alexander Lange Kielland for å finne noen norsk forfatter som er i nærheten av å være vår litteraturs stilist.
Men, hele våren og sommeren 1957 stod i Myklesakens tegn.Rettsaken gikk for åpne dører og folk stod i kø for å slippe inn i rettsalen.

Bare en liten "digresjon" fra meg angående boken. For nederst i et slags "kryptisk" forord skriver Mykle:
"Denne bok bør leses to ganger.
Den har et budskap også".

Spørsmålet mange har reist seg, men få har besvart; er hva består dette budskapet i ? Jeg tror det kan være enkelt. (Gjentar: jeg tror.)
Jeg vil forsøke meg på en illustrasjon i et historisk tilbakeblikk slik jeg ennå har det på netthinnen.
Joda, vi er i 1957. Det er 17de mai og jeg går i årets barnetog i Stavanger. Som tradisjonen var den gang skulle toget passere parken til byens gamle (og eneste) sykehus. Og den naturlige rute var da å komme seg opp Musé gaten hvor vi da fikk den lange muren inn til Museumsparken på venstre side.
PÅ muren hadde russen (etter alt å dømme) skrevet med en bokstavstørrelse på ca en meter " Mykling i parken forbudt!" Jeg var 13 år i 1957 og allerede i en pubertet (som for øvrig aldri tar slutt, nå begynner jeg å få hår i ørene!). Men, alle visste jo hva skriften på veggen siktet til. Likevel kunne jeg ikke la vær å gå innpå vår lærer og spør med de mest uskyldsblå øyne noen kunne tenke seg og så høyt som min skrikende stemme tillot: "Lærer, hva betyr Mykling?" Hva svar fikk jeg så? "Jo, det er noe stygt, noe man ikke snakker om!" Sier vår klasseforstander, selv far til 3 barn! Til en elev på 13 år i 1957.
Så hva er det dette tidsbildet jeg skildrer her, forteller oss? På hvilket nivå seksualundervisning lå på den gang. Var det rart boken vekket forargelse?
Så i mangel av bedre svar fra andre: Mykles budskap var dette: Opplys barn og ungdom i seksuallivets mysterier før det blir noe stygt!

Men, uansett blir mitt budskap til dere som ennu ikke har stiftet bekjentskap med denne geniale forfatteren, med "Sangen om den røde rubin" som kanskje hans største prestasjon, skynd dere å les den. Og gjerne to ganger.

"Sangen om den røde rubin". Agnar Mykle
Hva skal jeg si; at jeg er målløs?
Jeg bruker jo å skrive ned magefølelsen og leseopplevelsen av bøker rett etter at jeg er ferdig med dem. Med denne har jeg store kvaler med å gjøre det; rett og slett fordi den må synke inn først - men jeg prøver alikevel.
Dette er jo en bok som alle har hørt om, og som satte kongeriket på hodet når den kom, da mest pga sine erotiske beskrivelser. Erotikken lar jeg ligge; det er alt det andre jeg vil huske, men forstår at dette skapte oppstuss da den kom. Det som gjør størst inntrykk er jo skildringene av den unge mannen Ask sin hjerne. Bare navnet Ask Burlefot gir jo assosiasjoner til engelske "ask" , og til Burlefot kommer "burlesk" opp. Og det er nok det det handler om: å spørre om hva samfunnet vårt egentlig holder på med, godt krydret med burleske virkemidler. Tankebeskrivelsene, parallelt med de utrolig gode skildringene av fysisk miljø, folks kroppsholdning og gruppemiljøbeskrivelsene er helt fantastiske. Han beskriver prestasjonsangst, lykke, ulykke og alle andre følelser så utrolig bra. Ble både trist, glad, klam og kald i løpet av boka. Noe av det sterkeste jeg har lest. Jeg bruker å notere sidetall og stikkord på gode setninger og beskrivelser, og ser at frem til ca s150 har jeg utrolig mange, så dabber det av litt, men tar seg sånn opp på slutten at jeg ikke noterer. Da er det handlingsdrivet/spenningen som er viktig; ikke så mange spesielle setninger/visdomsord.
Denne "anmeldelsen" burde jeg jobbet mer med, men har rett og slett ikke tid, men velger å være tro til å skrive ned ferske inntrykk og poster alikevel. De som ikke har lest den, bør sette igang med det samme.

Uansett hva jeg skriver om denne boken, så vil det være utilstrekkelig. Jeg har lest mange bøker i mitt liv - men denne overgår kort fortalt alt jeg har lest av norske forfattere.

Handler om Ask Burlefot som er student. Om drømmen om den store kjærlighet og om hektisk og kynisk kvinneforbruk. En eneste lang kjærlighetserklæring som slutter med ordene: "kjærlighet er en ensom ting. " et vakkert språk som beskriver ensomhet og håpet om den vakre kjærligheten.

Stjålet rett fra Wikipediaen
"Svart humor, også kalt morbid humor og annet, er en spesiell grotesk, pessimistisk eller svartsynt form for humor og satire der emnet er alvorlig og gjerne kan gjøre folk opprørte, slik som død, krig, narkotika og lignende. Provokasjoner og lek med tabuer er ofte en viktig del av den svarte humoren, som kan betraktes som en måte å vekke dem som ser og hører, og dermed et virkemiddel for å endre holdningene i samfunnet. Svart humor er ofte preget av ironi, men også det tragikomiske."
Kom med forslag du

født Agnar Myklebust 8. august 1915
død 14. januar 1994
Hans mest berømte bøker, romanene Lasso rundt fru Luna og Sangen om den røde rubin om en ung manns erfaringer med livet, er blitt stående som høydepunkter i norsk litteraturhistorie.
Wikipedia
Sammen med sin kone Jane Mykle etablerte han Norsk Dukketeater i 1949
Sønnen Arne Bust Mykle (født 1937) har også arbeidet med dukketeater, blant annet barne-tv-serien om Pompel og Pilt fra 1969.

Her er det litt av hvert! Bøkene kommer litt hulter til bulter, og er ikke rangert. Det er vanskelig å gjenkalle i detalj hva som er årsaken til at jeg husker akkurat disse titlene som leseopplevelser utenom det vanlige. Det hadde absolutt vært plass til flere bøker på lista, og mange av titlene kunne utvilsomt vært bytta ut med andre, jeg ser blant annet at det er altfor få Dag Solstad-titler her. Dette er ikke et forsøk på å lage ei liste over tidenes beste bøker. Hadde jeg prøvd å lage ei slik liste, ville den sett annerledes ut.

I år vil jeg for første gang forsøke å planlegge hva jeg skal lese av prosa. Jeg har derfor laget en foreløpig liste som antagelig kommer til å utvides. Hittil har jeg kun listet opp klassisk litteratur, men jeg kommer i tillegg til å lese et par samtidsromaner. Jeg trenger imidlertid noe mere tid til å finne ut hvilke det skal bli. Jeg tar gjerne imot anbefalinger. Jeg har i tankene å prøve meg på Knausgård.

Listen er:

• Goethe: Wilhelm Meisters Lehrjahre
• Flaubert: Madame Bovary
• Flaubert: Frederic Moreau
• Hesse: Steppeulven
• Strindberg: Det røde rommet
• Hamsun: Benoni og Rosa
• Hemingway: Klokkene ringer for deg
• Mykle: Sangen om den røde rubin
• Blixen: Den afrikanske farm
• Lawrence: Sønner og elskere
• Dostojevskij: De besatte
• Henry D. Thoreau: Walden

Og dette er hva jeg faktisk har lest:

• Goethe: Wilhelm Meisters Lehrjahre
• Flaubert: Madame Bovary
• Hesse: Steppeulven
• Jon Kalman Stefansson: Himmelriket og helvete
• Renberg: Charlotte Isabel Hansen
• Zweig: Verden av i går

Bøker vi leser fra og med oktober 2012