Omtale fra forlaget
Beretningen om Josef K., som blir arrestert tidlig en morgen, uten å vite hva det er han har gjort galt, er en besettende skildring av menneskets angst og fremmedfølelse.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1998
Format Heftet
ISBN13 9788205256620
EAN 9788205256620
Språk Bokmål
Sider 248
Utgave 3
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Å lese denne boka er som å tre inn i ein draum. Ikkje ein hyggeleg draum, heller ikkje eit mareritt, men mest underleg, surrealistisk og med repetisjon av enkelte element i nye hamar, om lag slik i allefall mine draumar ofte ter seg.
Hovudpersonen Josef K., som eg oppfattar å vere eit bilete på forfattaren sjølv, blir arrestert ein morgon. Men ikkje arrestert av det vanlege politiet, og heller ikkje arrestert i den forstand at han blir satt i fengsel, men det blir gjort tydeleg at det er satt i gang ein prosess mot han. Denne prosessen førast ikkje av det vanlege rettsapparatet, men av eit parallelt og uhyre omfattande rettsapparat, som viser seg å fylle nesten heile samfunnet. I draumeaktige sekvensar oppsøker K. undersøkelseskommisjonar, rettskontor, advokatar og andre som kan hjelpe han i å orientere seg i prosessen, men dess meir han prøver å orientere seg, dess meir ullen og ubegripeleg blir prosessen.
Eg blir ikkje heilt klok på kva Kafka prøvde å fortelje med denne boka. Skal prosessen i boka vere eit bilete på noko i det verkelege livet? Eg tenkte ei stund på at det kunne vere eit bilete på folkesnakk og forventningar om konformitet, men er langt frå sikker på dette. Eg les på internett at det er vanleg å legge tolkningar av angst og framandgjering til denne historia, men eg er ikkje udelt samd i dette. Tvert om meiner eg Josef K. viser mot ved å motarbeide prosessen, og Josef K. er ikkje meir framandgjord for prosessen enn øvrige karakterar som har ein prosess hengande over seg, eller endåtil aktørane i prosessen som ikkje kjenner andre deler av den enn nett den vesle delen dei sjølve utfører.
Forfattaren gav opp å fullføre boka lenge før han døde, og manuskriptet ber til ein viss grad preg av dette. Enkelte kapittel er glitrande skrive, andre virkar som endelaus drøvtygging av poeng som ein har kjensla av alt er behandla tidlegare i boka. Det er synd og skam at Kafka ikkje klarte å fullføre boka slik han tenkte den, men sjølv dette uferdige manuskriptet engasjerer lesarar nærmare 100 år etter det blei skrive, og truleg minst like lenge til. Godt gjort.
Ok, det er fem dager siden jeg fullførte Prosessen av Kafka, men jeg har dessverre ikke hatt tid til å skrive om boka før nå. Dette er en veldig spesiell bok, og jeg er fortsatt litt forstyrret og frustrert. Så, ja, jeg likte boka veldig godt.
Josef K. blir en morgen arrestert, men han får aldri vite hvorfor. Gjennom boka følger vi K., som prøver å finne ut av hva som har skjedd. Han besøker advokater, funksjonærer, rettsbetjenter og mange flere, og alle har noe å si om K.s rettssak. Historien blir sakte, men sikkert mer og mer intrikat og innviklet, samtidig som man egentlig ikke får noen svar. Det er både utrolig fascinerende og veldig frustrerende.
I hele mitt liv kan jeg kun huske en annen gang jeg har sett historien for meg like tydelig mens jeg leste, og det var da jeg leste Coraline av Neil Gaiman for utrolig mange år siden. Jeg så tydelig for meg uendelige trappeoppganger og mennesker med utydelige fjes, og K. som løp rundt og spurte om veien. Flere av sekvensene i boka er veldig drømmeaktige, og jeg fikk veldig lyst til å filmatisere boka etter slik jeg så den for meg i hodet mitt. Det kommer mest sannsynlig aldri til å skje, men det var en veldig spesiell opplevelse for meg.
K. er en utrolig fascinerende hovedperson, og det er spennende å se hvordan han takler situasjonen han har blitt kastet inn i. Hvordan han først reagerer med å tro at det hele er en spøk, men senere tar saken mer alvorlig. Jeg ser for meg en K. som blir sakte, men sikkert gal i løpet av historien, en K. som raser og kjefter, men som også til tider er rolig og uinteressert, og det fascinerer meg så utrolig mye.
Jeg synes det er litt vanskelig å si hva det er Kafka ville fram til med Prosessen. Selv tenkte jeg at han kritiserte samtidens rettssystem og ineffektiviteten i offentlige instanser, men jeg har senere lest at boka handler om angst, og det at vi dømmes av en domstol som er uhåndgripelig. Kan det være han mener at vi dømmer hverandre, og at det er utrolig vanskelig å endre andres oppfattelse av oss? I don't know, men det er likevel en utrolig god bok, og jeg skjønner godt hvorfor den har blitt en klassiker.
Ikke spør meg hvorfor jeg plutselig fikk lyst til å lese Prosessen av Franz Kafka, men jeg er glad for at jeg har gjort det. Det er en fascinerende, men også veldig frustrerende bok. Kan virkelig anbefales!
Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Kafka skriver med klart og rent språk, nesten påfallende kjedelig; men det er denne tvetydigheten som gjør at angsten ikke får tak, den bare ligger under overflaten og murrer. Dette, sammen med en voldsom anonymitet i alt som beskrives, gjør dette til både en prøvelse og en berikelse å lese.
Boken har stått i min bokhylle i mange år, leste den da jeg gikk opp som privatist. Syntes den var vanskelig å forstå. Nå elsker jeg boka, den er skrevet med humor samtidig som den er litt "rar" på en måte. Ble ikke ferdig med den da den ble stjålet fra meg, hadde den i ei veske og var innom en butikk sent på kvelden, vips så var vesken borte uten at jeg hadde lagt merke til noen ting...DEN VAR SKREVET PÅ DANSK. Får lete etter en nyere utgave.
For en bok!
Syntes den var litt tung og til til tider kjedelig når jeg leste den, og spesielt under kapittel åtte vurderte jeg å legge den fra meg. Men kom meg gjennom, og det er jeg virkelig glad for. Boka skaper ettertanke, og man er på ingen måte ferdig med boka når siste side er lest - da har den knapt startet.
Det er så mange små detaljer i boka som stundom dukker opp til ettertanke, og den bare vokser og vokser. Anbefaler å se filmen fra 1993 etter at boka er lest - syntes filmen klarte å fange opp atmosfæren i boka godt, og skildrer den absurde verden på en god måte.
For den mistenkte er det bedre å bevege seg enn å sitte stille, for den som sitter stille kan hvert øyeblikk, uten at han vet det, settes på en vektskål og veies med sine synder.
En eller annen må ha ført falsk vitnebyrd mot Josef K., for en morgen ble han arrestert uten å ha gjort noe galt.
Jeg sier ikke at det er en sjusket og liderlig prosess, men jeg vil gjerne ha tilbudt Dem denne betegnelsen for Deres selverkjennelses skyld.
Til å begynne med forsøkte jeg å være meg selv, men jeg holdt snart opp. Det er for anstrengende og nytter ikke stort. Bare å sitte og vente tar på kreftene. De vet jo selv hvor elendig luft det er der oppe på kontorene.
Derfor gjentok han også: "Hvordan kan jeg gå i banken når jeg er arrestert?" "Nå slik," sa oppsynsmannen, som allerede stod ved døren, "De har misforstått meg, De er arrestert, det er riktig nok, men det skal ikke hindre Dem i å utøve Deres yrke. De vil heller ikke bli hindret i Deres vanlige livsførsel." "Da er det å være arrestert ikke så ille," sa K. og gikk tett bort til oppsynsmannen. "Jeg har aldri ment det annerledes," sa han. "Men da var det vel ikke engang så svært nødvendig å meddele meg at jeg var arrestert," sa K. og gikk enda nærmere.
Jeg satte meg ned og lagde en liste over de beste bøkene noensinne skrevet. Her er topp 30:
Litteratur av den sort hvor sympati og kritikk av denne karaktertypen eller tilstanden smelter sammen. Kom gjerne med kommentarer og forslag til utvidelse (både dikt, drama og prosa godtas, hvis en overbevisende forklaring er lagt til grunn)! Med tanke på at outsideren er en av de mest utbredte motivene i litteraturen, kan vi avgrense listen en smule ved å kun nevne bøker hvor hovedpersonen eller hovedfokuset er en slik skikkelse, kanskje særlig hvis det er av typen 'mannen mot verden' eller 'gode idealer mot realitetene' etc. Eller for den saks skyld individer lidende av dekadense, desillusjoner eller weltschmerz. Nuvel, nøl ikke! med andre ord.
Fra www.bokklubben.no:
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)