Omtale fra forlaget
Daniel er ettertraktet som stand-up komiker og gjør stor suksess med sine harselaser over vår samtid. På kjærlighetsfronten er livet imidlertid mer komplisert. Selv om han treffer flere kvinner, vet han at lykken er kortvarig: Aldringsprosessen har allerede begynt å sette sine spor, kjærlighetslivets gleder kommer til å smuldre opp i takt med det fysiske forfallet.
I sin søken etter løsningen på kjærlighetens problem blir Daniel kjent med en sekt som eksperimenterer med kloning av mennesker. Kanskje finnes det virkelig en måte å utfordre alderdommen på - kanskje finnes det en mulighet for evig liv?
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2007
Format Heftet
ISBN13 9788202270353
EAN 9788202270353
Serie Cappelens utvalgte billigbøker
Språk Bokmål
Sider 434
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne boka, helt knall, spør du meg. Avisenes litteraturanmeldere var ikke så begeistret, men noen av disse er jo rene tåper. Muligheten… får likevel jevnt over hederlig omtale.
Min dom er at Houellebecq nok en gang treffer innertier! Muligheten… osv, er av stødig forutsigbar Houellebecq kvalitet! En herlig humoristisk-dystopisk og, selvfølgelig, MISANTROPISK! -samfunnskritisk godbit av en roman. Løp, kjøp og les, sier jeg 👍👌
Stor på alle måter, både i ambisjon og lengde. Science fiction, modernitet, religionskritikk, kjønnskamp, humor, sekt-liv og mye annet. Treffer kanskje ikke i alt den forsøker på, men setter absolutt tankene i sving, og jeg elsker forfattere som ikke er redd for å sikte høyt. Den mest tilgjengelige Houellebecq-boka?
Flere tilfeldigheter førte til at jeg bare måtte lese noe av Michel Houellebecq, og like tilfeldig var det at valget falt på denne boken. Michel skal visstnok være "litteraturens rockestjerne", en provokatør og en menneskeforakter. Dette virket kult og jeg begynte boken med et helt åpent sinn.
For det første ble jeg ikke fanget av hverken historien, persongalleriet eller den kvasi-filosofiske tilnærmingen til kjærligheten og livet. Det hele føltes ganske raskt som et endeløst foredrag fra en avdanka og gammel incel som har en idé om at ord som "sperm" og "ejakulasjon" oppfattes som voldsomt provoserende av samfunnet. Han bommer. Det er ikke provoserende i det hele tatt, og det hele blir ganske langtekkelig og teit.
Mulig at jeg ikke forstår spøken, men det er ikke det som er tilfelle. Jeg forstår spøkene til for eksempel Jimmy Carr, det er bare det at jeg ikke synes de er noe morsomme.
Boka handler om Daniel. Det er en historie om hans liv som fortelles parallelt med at framtidige utgaver av ham betrakter de menneskelige behov og lidenskaper som første utgave av Daniel hadde. På en måte en interresant bok, men den ble ganske langtekkelig. I kjent stil har Michel et dystert syn både på mennesker og på framtiden.
Denne kjedet meg,
Ugjengjeldt kjærlighet suger all livskraft ut av deg.
Det verste var at jeg ble betraktet som en humanist; en litt motstrøms humanist riktignok, men like fullt en humanist. Her er, som illustrasjon, en av vitsene jeg krydret forestillingene mine med:
"Vet du hva man kaller fettet rundt vagina?
-Nei.
En kvinne."
Merkelig nok kunne jeg ha med den typen vitser og likevel få gode kritikker i Elle og Télérama; etter at det hadde dukket opp annen generasjons arabiske innvandrere på scenen, var det mulig å skeie ut med sexistiske vitser.
Den eneste muligheten man har til å overleve når man virkelig er blitt forelsket, er å skjule det for kvinnen man elsker, og alltid prøve å late som man ikke bryr seg så veldig. (...) Kjærlighet gjør svak, og den svakeste parten blir undertrykt, pint og til slutt drept av den andre, som på sin side undertrykker, piner og dreper uten å ville noe vondt, uten å føle noen glede heller, men bare gjør det, totalt likegyldig; dette er altså hva menneskene til vanlig kaller kjærlighet.
Den dagen sønnen min begikk selvmord, lagde jeg speilegg med tomat. "Det er bedre å være en levende hund enn en død løve," som Forkynneren så klokt sier det. Jeg hadde aldri vært noe glad i den ungen: Han var like dum som moren sin, og like ondskapsfull som faren. Bortgangen hans var langt fra noen katastrofe; mennesker som ham klarer man seg godt foruten.
«Det at mennesket ler, at det er den eneste arten i dyreriket som framviser denne redselsfulle ansiktsabnormiteten, innebærer samtidig at det er det eneste som klarer å komme opp på det forferdelige nivået der det ikke lenger bare er drevet av naturlig egoisme, men av grusomhet.»
Mest sannsynlig et evigvarende prosjekt i å grave opp denne type litteratur på norsk. Planen er også å lage noen klare definisjoner på P-A og dystopia med kriterier som må oppfylles for å bli karakterisert som dette.
Jeg kommer ikke til å ha lest alle bøkene som legges til her til enhver tid da den er ment som huskeliste og for research (i mangel av et bedre norsk ord).