Nydelig kjærlighetshistorie fra Burma

Den tyske forfatteren Jan-Philipp Sendker (f. 1960) debuterte med romanen "The Art of Hearing Heartbeats" i 2002. Fra før av hadde han gitt ut en dokumentarbok om Kina ("Cracks in the Great Wall", som utkom i 2000). Romanen har blitt en bestselger i mange land, men likevel skulle det altså ta over ti år før boka ble oversatt til norsk. Hvorfor det har tatt så lang tid, skjønner jeg ikke helt. Sendker har for øvrig bakgrunn som journalist, og det er nok hans erfaringer fra tiden som Asia-korrespondent (1995 - 2000) som har inspirert ham til å skrive begge bøkene - både dokumentaren og debutromanen.

I "Kunsten å høre hjerteslag" møter vi Julia. Hennes far Tin Win, en meget vellykket New York-advokat, forsvant helt sporløst for om lag fire år siden. Ingen har hørt noe fra ham siden. Da Julia kommer over et uavsendt kjærlighetsbrev fra hennes far til en ukjent burmesisk kvinne ved navn Mi Mi, bestemmer hun seg for å reise til Burma for å lete etter faren sin. Det eneste hun vet er at faren opprinnelig kom fra den lille landsbyen Kalaw, som ligger midt i hjertet av Burma. Dessuten vet hun at moren hennes er bitter på faren, som aldri elsket henne på den riktige måten. Hadde han rett og slett en annen?

I Kalaw møter Julia en mann - U Ba - på et tehus. Han hevder at han kjenner hennes far, og inviterer henne til å høre farens historie. Med forventning om at hun snart skal få treffe sin far, setter Julia seg ned og lytter til historien som denne fremmede mannen forteller. Etter hvert som historien vokser frem, skjønner Julia at hun aldri egentlig har kjent sin far. Ikke bare handler det om en mann som ble blind i ung alder (for senere å få synet tilbake), men det handler også om vakker og inderlig kjærlighet mellom to mennesker - den ene blind og den andre med forkrøplete bein - som en gang håpet at det skulle bli dem, men hvor skjebnen og tilfeldighetene førte til at de ble skilt fra hverandre med et helt verdenshav. Uten at kjærligheten på noen måte tok slutt, uansett hvor usle kår den fikk i et halvt århundre ...

Hvem er denne U Ba, som ikke bare kjenner farens innerste hemmeligheter, men åpenbart også Mi Mis´? Og hva har skjedd med faren og Mi Mi etter at han kom til Burma?

Både bokas tittel og innholdet, slik jeg har beskrevet det, kan gi et inntrykk av at dette er en banal historie av ypperste "bestselger-merke". Her har man både en rammehistorie og en "roman i romanen", en noe forslitt og velbrukt lest mange bestselgere er smidd over for tiden. Jeg vil imidlertid påpeke at denne romanen ikke er helt slik. Kanskje har dette først og fremst noe å gjøre med at det hele tiden er romanen i romanen som får mest oppmerksomhet - det er denne som uten tvil er historien.

Julia er verken dessillusjonert i sitt eget ekteskap eller søker etter en dypere mening med tilværelsen. Hun vil bare finne faren sin. Punktum. Og på veien får hun med seg en av de nydeligste kjærlighetshistorier jeg har lest om på lenge. Det er en type kjærlighet man nesten ikke finner i vår del av verden lenger, og som er så ekte og uegennyttig som det går an å bli. Alt er beskrevet så enkelt og vart, så ømt og gjennomskinnelig og så vakkert - totalt befridd for klisjéer - at bokas stemning ble sittende i kroppen lenge etter at jeg var ferdig med den. Det er rett og slett forunderlig at den er skrevet av en vestlig mann, fordi jeg opplever fortellerstilen som nokså typisk asiatisk på et vis.

Ja, jeg ble begeistret, selv om boka ikke kan sies å være et litterært storverk. Den er imidlertid godt skrevet og hever seg godt over de vanlige bestselgerne. Der jeg for eksempel opplever at bestselgere generelt er slappe på slutten eller at det blir vel mange tilfeldigheter som plutselig "stemmer" til slutt, som om forfatteren bare ønsker å bli ferdig i full fart og tyr til lettvintheter, der er slutten i "Kunsten å høre hjerteslag" full av overraskelser! Hvilken lykke det må være for en filmskaper å få tak i denne historien! Jeg er ikke i tvil om denne boka fortjener terningkast fem.

En fantastisk kjærlighetshistorie fra Burma! Da jeg begynte å lese den hadde jeg ikke så store forventninger,syntes språket var så enkelt,boken virket for lettlest! Men nå i ettertid ser jeg at det faktisk er en av de bøkene jeg har brukt lengst tid på å lese,og det skyldes nok at jeg hele tiden stoppet opp for å virkelig ta inn de vakre ordene som ble fortalt! Det er beskrevet så vakkert en kjærlighet så sterk mellom to funksjonshemmede unge mennesker,: han er blind,og hun har forkrøplete ben! Dette gjør at de begge blir avhengig av hverandre på en måte som er helt fantastisk,det var det som grep meg,: tenk å forestille deg at du totalt legger ditt liv i partnerens hender,det er vel ikke mange par som stoler så mye på hverandre at de er villige til å gjøre det?
I historien bærer han henne på ryggen over "stokk og stein",hun er øynene hans som sier hvor han skal gå,et lite feilskjær fra en av dem så kan det være "slutten" for begge!
Det er også en historie som forteller oss hvor viktig det er å lytte til livet,å bruke de sansen vi har fått til virkelig å sette pris på de nære små ting,ikke ta alt som en selvfølge!
Også er det selvfølgelig en historie som viser oss litt av kulturen i Burma,beskrevet på en flott respektfull måte,noe som gjorde at jeg hadde lyst til å lære mer om dette landet

Der er mange kunstarter, flere er allerede godtatt og kjente, for meg var denne kunsten ny. At en blind utvikler andre sanser -som lukter, men kanskje mest hørsel- er like kjent som det er logisk. Men, at hørselen blir til de grader utviklet at man kan høre hjerteslagene til en ennu ikke utklekket fugl i et egg ? Og det i et land som flommer over av av lyder fra mennesker, innsekter , dyr, vekster, vind osv, må ikke dette være toppen ? Men som innfallsvinkel til denne (merkelige) historien , og ikke minst til tittelen, er det glimrende funnet på. En vakker kjærlighetshistorie, sier jeg som mange andre. Likevel er den ikke for vakker? ER ikke flere ting for usannsynlige, men likevel: Det nesten umulige kan skje. Og en skjønnlitterær roman vil sannheten fortone seg forskjellig.Fra leser til leser. Oppbyggingen er god og kanskje som en del påpeker : Godt funnet på. En bok må skille seg ut for å få oppmerksomhet. Like genialt er det at møtet med den som blir hans utvalgte er en pike som han år vite ved å føle på hennes ankler er krøpling. og at de to ikke bare blir avhengige av hverandres ferdigheter men også (selvfølgelig) fører til en kjærlighet som er selve kjernen i historien. At han blir seende ved at han har en rik onkel i daværende hovedstad i Burma,Rangoon, og at han kommer i hendene på en dyr og fremragende spesialist på øyesykdommer, avstedkommer en annen kjerne , han "sviker" sin elskede til fordel for takknemlighet til sin velgjører og drar til USA, gifter seg med en kvinne der, får barn. men, så en dag må han tilbake til henne med stor H, selv om det er gått femti år: Da han møter henne igjen, er hun meget gammel, etter forventet levealder i Burma som er vanlig og som nevnes i boken i et brev, ser han henne for første gang som en eldgammel døende kvinne. Og der dø sammen som seg hør og bør. Noe mer kunstig for meg er at om denne byen ikke er den største i dette enorme landet , markerer byen deres dødsdag, hvert år. Vakker, men som sagt; det hele blir for vakkert for meg. Likevel boken er dristig og godt komponert, den er virkelig annerledes og historien flyter særdeles godt fordi den er så glimrende velskrevet. Boken interesserer i den grad at man blar om til neste side, selv om enkelte ting virker for overdrevet, men der er en stigende spenning i boken helt til slutt, og g"geniale" avsløringer" til det siste. Men, en liten hake , henne han ektet i USA, som han fikk to barn med, hennes skjebne blir aldri nevnt. Jeg mener hvordan gikk det med henne? Hun er historien helt uinteressant, men bli dette riktig ? Ingen synes å bry seg i all denne kjærlighet, medmenneskelighet som ellers finnes i boken.

Så fylt av varme, tro, håp. Fantastisk ! Innholdet om Tin Win og Mi Mi er kanskje trist, om to mennesker som er så inderlig glad i hverandre, men ikke får hverandre før etter mange år. Det kan virke vondt at de måtte vente så lenge, men kjærligheten hadde aldri veket fra dem. Også var det interressant å følge dagliglivet i Burma.

Nydelig bok. Gleder meg til hver gang jeg kan lese i den. Skal prøve å bruke litt tid på den som det står anbefalt. Jeg har det med å sluke gode bøker....

En kollega ba meg lage en liste over bøker jeg kunne anbefale akkurat henne og det resulterte i en liste som kanskje flere kan få glede av. Listen er en salig blanding av gammel og ny litteratur, lettlest og mindre lettlest, krim, spenning og skjønnlitteratur. Der bøkene tilhører en serie, så har jeg kun tatt med første bind.

Har begynt å legge merke til alle bøker med ordene "kunsten å ..." i tittelen og har oppdaget at det er forbløffende mange av dem, så derfor samler jeg dem i ei lita lista! Bare på gøy. Mp også innrømme at jeg har til gode å lese de fleste av disse

Part 2: Asia, Australia, New Zealand etc.
Reading the World: Read a book from every country in the world. Here's my growing list of titles and recommendations.

Vært dårlig med lesing de siste årene.. Så har satt meg mål på 52 bøker i år. Om noen har bokanbefalinger så er det bare å legge igjen en kommentar :)

Jeg gjentar suksessen fra i fjor, og setter meg som mål å lese 52 bøker i løpet av 2015. Hver fullførte bok legges fortløpende til listen. Har du en bok å anbefale, eller et lignende prosjekt, må du gjerne legge igjen som en kommentar :)