Omtale fra forlaget
Appleton House, England, 1907: Åtte år gamle Hilda Cooper sitter med dinglende bein på kjøkkenet og ser på moren som polerer en sinkvask til den skinner. Den norske dronning Maud, kong Haakon og fire år gamle prins Olav er ventet til sitt engelske feriested. Appleton House, England, 1920: 21 år gamle Hilda Cooper har fått jobb som hushjelp på Appleton. Hun fjerner flekker fra dronningens duk med den største kjærlighet og stolthet. Skipet Blenheim, innfarten til Oslo, 1926: Hilda Cooper betrakter Indre Oslofjord, festningen og Ekebergåsen. Et fremmed landskap. Hun har fått jobb som dronning Mauds påklederske, hennes livs reise har begynt. Røde Kors sykehjem, Oslo, 1992: Hilda Cooper sovner stille inn, 93 år gammel. Et langt liv i Slottets tjeneste er over. Hun opplevde aldri samlivet med en mann, hun stiftet aldri familie. Men hun levde for kjolene, for minnene om dronningen, for plikten. Anmelderne mener: "En nydelig liten roman, dette, om en svunnen tid på det kongelige slott." Guri Hjeltnes, VG "Cecilie Enger nærmer seg de to kvinnene med respekt og varme. Som menneske vokser Hilda Cooper for oss. Forfatteren bruker små, men presise virkemidler i denne fortellingen, og romanen er blitt et stillferdig og gripende portrett av et uvanlig liv." Line Baugstø, Dagens Næringsliv "et finslipt stykke litteratur" Turid Larsen, Dagsavisen "Gjennom stille observasjoner og små detaljer gir Cecilie Enger liv og nærhet til en bit av norsk historie, kongehus, politikk og kvinners stilling. Det er et elegant og vakkert stykke litteratur." Tara "I sannhet en livshistorie som er en enestående og ganske forunderlig, selvvalgt livskjebne" Finn Stenstad, Tønsberg Blad "En på samme tid forbløffende og sjarmerende historie." Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen Les intervju med Cecilie Enger i KK 39_ 2011(pdf, 65,29 kB)
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2012
Format Heftet
ISBN13 9788205423282
EAN 9788205423282
Serie Gyldendal pocket
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1900-tallet
Omtalt person Maud Hilda Cooper
Språk Bokmål
Sider 270
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg har lest et sted at Cecilie Enger liker å gå inn i særegne kvinneskikkelser og prøve å forstå og skildre dem. Det gjorde hun med fotografen Ellisif Wessel i «Himmelstormeren» i 2007, og det gjør hun med Hilda Cooper i «Kammerpiken» fra 2011. Det er et veldig spesielt miljø og kvinnesinn vi blir ført inn i her. Hilda Cooper kom til Norge som dronning Mauds kammerpike i 1926, og hun ble boende på slottet også etter dronningens død og til hun selv døde i 1992! Hennes livsoppgave var å tjene dronningen ved å ta hånd om hele hennes garderobe og sørge for at hun til enhver anledning hadde et passende antrekk. Man skal ha et ganske spesielt sinn og innstilling for å vie hele sitt liv til en slik oppgave, selv lenge etter at det egentlige objektet for omtanken var borte. Skjønt det var egentlig ikke dronningen som fikk hennes hovedomtanke, det var vel så mye klærne i seg selv, - stoffene, fargene, tilbehøret og systemet de ble oppbevart i. Jeg tror man vil kunne kalle henne en kvinnelig nerd på det området, - av en eller annen grunn har jeg inntrykk av at den betegnelsen oftest brukes om gutter med mer teoretiske interesser. Cecilie Enger klarer faktisk å gå inn i Hilda Coopers sinn og skildre henne sånn at vi på et vis forstår henne. Og hun gir oss også en skildring av tjenerskapets liv på slottet som bringer tankene til Downton Abbey og ikke minst til «Resten av dagen», - og det midt i Oslo!
Jeg hørte boken som lydbok (hoppet på gratistilbudet til Fabel!) hvor Gisken Armand leste. Hun ga Hilda en litt hard og «firkantet» stemme, og jeg lurer på om Hilda hadde fremstått litt annerledes for meg hvis jeg hadde lest den selv, - hadde hun virket mer forsiktig? Det er vanskelig å si når man ikke har teksten foran seg, men det er en interessant tanke, hvor stor betydning en opplesers stemme har for hvordan man opplever personene. Men Gisken Armand hadde nok lest boken og visste hva hun gjorde!
Boken ga en interessant skildring av et spesielt sinn og liv, men det var jo ganske traurig, og den klarte ikke å gripe meg mer enn at jeg lar terningen ende på fire, etter å ha vippet mot fem.
MEN, etter å ha tenkt meg om en gang til, høyner jeg til fem! Enger har klart det hun satte seg fore, å forstå og forklare hvordan noen kan velge å leve et slikt liv, - at det var traurig, har jo ikke noe med kvaliteten på boken å gjøre!
Hilda - Kammerpike
Hadde ikkje dei heilt store forventningane til denne, og det var like greit.
Enger fortel om Hilda Cooper som i 1926 kjem til Oslo for å arbeide for dronning Maud som kammerpike.
Eg er ikkje spesielt oppteken av livet ved hoffet, men, hadde likevel venta meg litt meir enn dette.
Opplevde innhaldet som oppstykka og lite engasjerande. Eit liv som er så sterkt prega av kjolar og staffasje verka kjedelig på meg. Men, det må ha vore viktig for Hilda Cooper, sidan ho valde å forsake ganske mykje etterkvart for å bli i jobben.
(Må elles tilstå at det var namnet på hoffdama som fekk meg til å kjøpe boka.... :-D)
Min kar: 3 ..og den er svak
Har träffat författaren men avbröt läsningen detta till trors eftersom jag tyckte att boken var tråkig.
Nu ska jag göra ett nytt försök eftersom jag gillade henne som person...
Veksler mellom å være fascinert og oppgitt over hovedpersonen Hilda i boken. Artig å få et innblikk inn i livet som kammerpike, men dessverre ble boken litt for langdryg.
Telefoner kom fra den samme verdenen som ulykker. Ingen ringte i telefon for å informere om at de var lykkelige.
Hilda foldet hendene over dynen og ba Gud om i større grad å lære å forstå sammenhengen mellom hva folk sa og hva de mente. Eller enda viktigere: hva folk sa og hva de gjorde.
Dronningens tilstelninger, oppgaver eller besøk var urskiven deres, og antrekkene var viserne som tikket og tikket.
Men Hilda svarte ikke, for nå hadde den ene tanken avfødt en ny: Om Violet brydde seg like mye om å bli forstått, som hun selv gjorde? Tenk om hun også strevde med å finne ut av ordenes betydning, skille spøk fra alvor, tolke hentydninger og finne utveier fra ubehagelige spørsmål eller tanker hun ikke visste hvor hun skulle gjøre av?
Holdt søstrene hennes også på slik, og moren? Til og med dronningen? Hva om hele verdens to milliarder mennesket holdt på sånn, å tolke, si noe annet enn de egentlig mente, å gjemme unna ord, frykte dem, ikke forstå den egentlige betydningen. Hvis svaret var ja, så betydde jo nær sagt alt noe annet enn det som ble sagt. Da var det ikke rart mennesker som i tillegg snakket forskjellige språk, misforstod hverandre. Men i så tilfelle var hun heller ikke alene om å være usikker på hvordan man skulle ordlegge seg for å bli forstått. Nei, det var langt enklere å forholde seg til oppgaver, og å utføre dem med perfeksjon etter grundige instrukser, gjentatt så mange ganger at hendene til slutt løp med tilnærmet automatiserte bevegelser, over et hvilket som helst plagg.
Lettere (dame)underholdning som ikke krever mye å lese - bare kos :-)
Har sluttet i denne lesesirkelen, men dette var en liste fra tidligere bøker som ble lest.
Dette er bøker som på ulike måter har gjort inntrykk, og har som har gitt meg gode leseopplevelser i 2011. Kommentarer om hver bok! Rekkefølgen er tilfeldig.
Jeg har noen bøker i hylla som jeg ønsker å lese, og selvom det kommer nye bøker i løpet av et år som ofte overtar interessen min skal jeg ta tak i noen av skattene jeg allerede har. Også liker jeg lister veldig godt! Listen er en blanding av nytt og gammelt, stort og smått, norsk og utenlandsk. Det kommer til å bli et allsidig år! Jeg gler meg!