Spennende bok, men denne er som de andre Kepler-bøkene også unødvendig lang. Mange tomme sider og pjatt. Boka starter bra og bygger seg opp på en fin måte, men slutten gjør at boka mister troverdigheten. Kepler har igjen en bra historie som de ikke klarer å følge opp. Morderen er forutsigbar og det hele blir veldig lite logisk. Jeg må også innrømme at jeg ble passe lei av å lese tjue forskjellige versjoner om at øynene til Joona er grå; "Joona ser med de grå øynene sine", "det lysegrå blikket", "lyset får de grå øynene til å se enda lysere ut", "Etterforsken med de grå øynene" - greit, vi har skjønt det nå!! Boka er lettlest og har noen morsomme kommentarer her og der. Denne utmerket seg ikke hos meg, men synes likevel den er bedre enn Paganinikontrakten.

Etter å ha likt de to tidligere bøkene, Hypnotisøren og Paganinikontrakten, ganske godt falt det meg naturlig å fiske denne lydboka ned fra hylla til mamma forrige gang jeg var på besøk. Det er noe med Joona Linna, tror jeg. Jeg liker av en eller annen grunn den finnen. Det var en av de tingene jeg oppfattet som en svakhet i bok nummer 1, at han ikke fikk mer plass, men han er langt mer fremtredende i oppfølgerne. Det er fint. Denne gangen er den store, finske etterforskeren under etterforskning selv. Han gjorde noe i forrige bok som fikk intern-etterforskerne til å rynke pannen, og i denne boka må han ta til takke med en observatør-rolle.

På Birgittagården, et hjem for en gruppe tenåringsjenter med diverse problemer, skjer det to blodige drap. Den ene jenta blir funnet i en merkelig posisjon (hint: se omslaget), mens det andre offeret – en av de ansatte – blir funnet slått brutalt ihjel med en hammer. Igjen sitter terapeuten Daniel, som ikke bare jobbet på hjemmet, han var også gift med den drepte ansatte. Han går inn i sjokk og havner på psykiatrisk institusjon, og de sinte, trøblete tenåringsjentene på hjemmet kan heller ikke hjelpe stort. Joona Linna havner på sporet av tenåringen Vicky etter at det viser seg at hun har rømt fra hjemmet, men blir konstant motarbeidet av det lokale politiet.

Som om ikke det var nok, begynner en kvinne å ringe ned politiet. Flora Hansen holder spiritistiske aftener en gang i uka, og inviterer betalende gjester til å snakke med sine avdøde kjære. Gjenferdene hun har hevdet å snakke med har så langt bare vært snille og søte, men nå mener hun bestemt at hun ser den drepte jenta, og at hun prøver å fortelle henne noe. Alt dette skjer samtidig som at Linna stadig må forklare seg for intern-etterforskerne. I fortiden til Vicky dukker en meget kjent kvinne opp, og hun dras inn i saken enten hun vil det eller ikke.

Jentas ansikt er skjult. Som om hun er redd, som om hun ikke vil se
gjerningsmannen. Før jenta ble plassert på sengen har hun vært utsatt
for grov vold. Det dreier seg om gjentatte slag med en stump gjenstand
mot panne og isse. Hun var bare en ungjente, og må ha vært fryktelig
redd.

Kan like gjerne si det med en gang: Jeg likte denne boka også. Kepler gjør et eller annet riktig for min del. De bygger opp spenningen på en måte som holder oppmerksomheten min hele veien igjennom. Det er ikke det at de nødvendigvis er noen fantastiske språkkunstnere, dette ekteparet bak Lars Kepler. Men jeg synes de er flinke til å bygge opp spenningen, kaste inn et par forvirrende elementer og holde den egentlige synderen godt skjult hele veien. De er heller ikke ukjente med å ta i bruk litt utradisjonelle ting for å fortelle historien. I Hypnotisøren var (ikke overraskende) hypnose sentralt. Her blander et medium seg inn i saken med opplysninger som passer overraskende godt. Selv med slike faktorer blir det ikke helt teit. Det kunne det fort blitt.

Det er delte meninger om romanene til Kepler, noen synes de er helt elendige, mens andre har sansen for dem. Du har sikkert skjønt at jeg hører til sistnevnte. I retrospekt vil jeg vel si at bok nummer én har vært den dårligste så langt. Der synes jeg at de faktiske etterforskerne fikk for lite plass. Jeg synes i blant at karakterene til Kepler oppfører seg litt merkelig. For eksempel kan det virke som at grafisk lyst og sex er et must i alle bøkene deres. Det er i og for seg greit, det, men jeg synes vel ikke at det alltid timingen er like god. I denne boka her fikk jeg følelsen av at sexen ble tatt med fordi boka måtte ha litt sex, ikke fordi karakterene i boka nødvendigvis ville ha handlet slik i en virkelig situasjon. Men dette trekker ikke ned særlig mye for meg, ikke i denne type bøker, og det er derfor jeg ikke har pirket på det i omtaler av de tidligere bøkene. Her er det ikke om å gjøre å skrive dypt og episk, det er om å gjøre å skrive spennende og tidvis heseblesende. Det får forfatterparet til, til tross for småtteri jeg fint kunne klart meg uten.

Tidenes mest intelligente plot? Njaei, det er å ta litt i. Men fengende nok til å høre lange strekk om gangen av (den forøvrig godt leste) lydboka? Jepp! Slutten var spennende. Samtidig som at vi får svar på enkelte av spørsmålene som vokser frem rundt fortiden til Joona, kastes det hint om fremtiden i fanget vårt. Det er ganske skumle hint, her kommer godeste herr Linna til å få litt å stri med. Har du likt de to forrige bøkene, vil du sikkert like denne også.

Denne omtalen ble først publisert på bloggen min.

Nok et mesterverk fra pseudonymet Kepler. Holder trykket oppe gjennom hele boka. Ikke en side for lang.

En av de beste krimbøkene jeg har lest på veldig lenge. Grøssende god!

Forfattarekteparet bak Kepler har funne ei suksessoppskrift for å lage gode krimbøker, og held seg til den. Eit bra plott, kvalmande valdsscener, tydelege karakterar, gode miljøskildringar og detaljkunnskapar om ulike tema er nokre av ingrediensane. Språket er veldig visuelt (om ein kan nytte eit slikt uttrykk), eg grip meg heile tida i å sjå for meg korleis dette vil ta seg ut på eit kinolerret. Framdrifta i forteljinga er stort sett kronologisk, men med hyppige sceneskifte. Det er korte kapittel, sjelden meir enn 3 sider, og kvart kapittel avdekker oftast eit vesentlig moment i historia. På denne måten blir det lett for lesaren å sluke historia, det er så spennende og heseblesende at ein ikkje har tid til å tenke særleg kritisk på om handlinga er sannsynleg eller ikkje, ein må berre starte på neste kapittel for å sjå korleis det gjeng.

Det er likevel mulig at eg har blitt meir kritisk sidan førre Kepler-bok eg las (for litt over eit år sidan), for det var litt fleire detaljar eg hengde meg opp i denne gangen. Mellom anna blir hovudpersonen Joona Linna sitt forhold til sine overordna litt for klisjefylt. Så høyrer eg også til dei som synest sex-scener blir malplassert i ei slik bok. Skildringane av seksuell karakter i boka framstår for meg om lag like relevante for handlinga som ei utførleg utgreiing om korleis hovudpersonen tørker seg i rumpa etter eit toalettbesøk ville ha vært.

Medan eg for Paganinikontrakten vingla mellom terningkast 5 og 6 (og endte på 5), så vingla eg mellom 4 og 5 medan eg las denne boka. Men ein solid slutt gjorde at eg landa på ein trygg 5’er, og gleder meg alt til å lese neste bok.

Ble fristet til å prøve å fullføre denne leseutfordringen. Når jeg har lest en av bøkene som passer inn under et kriterie nedenfor, vil dette bli satt i fet skrift, og boken legges til listen med beskrivelse av hvilken kategori jeg har plassert den i.

En bok på mer enn 500 sider
En romantisk klassikker
En bok som det har blitt laget film av
En bok som ble publisert i år
En bok med et nummer i tittelen
En bok skrevet av noen under 30
En bok med ikke-menneskelige karakterer
En morsom bok
En bok skrevet av en kvinnelig forfatter
Et mysterium eller en thriller
En bok hvor tittelen kun er ett ord
En novellesamling
En bok hvor handlingen foregår i et annet land
En bok som ikke er fiksjon
En populær forfatters første bok
En bok fra en forfatter du elsker som du enda ikke har lest
En bok en venn har anbefalt deg
En bok som har vunnet en Pulitzer Prize
En bok basert på en sann historie
En bok fra bunnen av leselista di
En bok moren din elsker
En bok som skremmer deg
En bok som er over 100 år gammel
En bok du velger å lese kun ut i fra coveret
En bok du egentlig skulle ha lest i løpet av skolegangen, men aldri fikk lest
En biografi
En bok som du fullfører på en dag
En bok med antonymer i tittelen
En bok hvor handlingen foregår et sted du alltid har ønsket å dra til
En bok som ble utgitt året du ble født
En bok som har fått dårlig omtale
En trilogi
En bok fra barndommen din
En bok med et trekantdrama
En bok satt til fremtiden
En bok hvor handlingen foregår på en videregående skole
En bok med en farge i tittelen
En bok som fikk deg til å gråte
En bok med magi
En tegnet roman
En bok av en forfatter du aldri har lest noe av
En bok du eier, men aldri har lest
En bok hvor handlingen foregår i hjembyen
En bok med et annet originalspråk
En bok satt til juletider
En bok skrevet av en forfatter med samme initialer som deg
Et skuespill
En bannlyst bok
En bok som er basert på, eller har blitt til en TV-serie
En bok som ble påbegynt, men som du aldri leste ferdig

Jeg og en venninne kjøper bøker til hverandre annenhver gang og snakker om dem. Vi tipser allerede hverandre om gode bøker og fant ut at vi likesågodt kunne lese dem samtidig og dele tankene om dem.

Kommer til å legge til de bøkene vi leser i en egen liste.

Kanskje noen andre venninner inspireres til å gjøre det samme?

Jeg gjentar suksessen fra i fjor, og setter meg som mål å lese 52 bøker i løpet av 2015. Hver fullførte bok legges fortløpende til listen. Har du en bok å anbefale, eller et lignende prosjekt, må du gjerne legge igjen som en kommentar :)

Eg var som snarast innom Haugenbok, og oppdaga at Kjartan Fløgstad sin "Fyr og flamme" var til sals til ein særs rimeleg pris. Må ha. Sidan eg først hadde bestemt meg for å kjøpe noko, skrolla eg like godt igjennom diverse tilbodssider for å sjå om eg fann andre bøker eg ynskjer meg til nedsatt pris, fann to til, la dei i handlekorga og betalte.

Først då eg fek ordrestadfestinga på e-post såg eg det: titlane eg hadde valt hadde det til felles at dei dreier seg om eld på ein eller annan måte. Tilfeldig, eller har undermedvitet fått meg til å velge titlar med tematisk slektskap? Artig uansett.

Etter dei første tre så utvider eg lista etter kvart med fleire heite titlar eg har lest / skal lese.