Utdrag fra omtale på bloggen min:
Bare for å slå det fast med det samme – Anders de la Motte skriver godt! I en stil som er dvelende og malerisk. Forfatteren tar seg god tid til å pensle fram bildene slik at de blir godt synlige for leseren. Det er ikke heseblesende krim hvor du må holde deg fast i svingene. Tvert imot får jeg tid til å la det jeg leser synke.
Kan høres litt tregt ut, kanskje? Men neida, spenningen er der hele tiden. Ikke av det åndeløst dirrende slaget. Mer den følelsen av at noe ligger skjult der nede på bunnen, noe farlig, grumsete og ødeleggende som uunngåelig presser seg opp mot overflaten.

Verdt å lese. Solid plot og ingen løse tråder. Mange av personene er sammensatte. Jeg fikk mistanke til flere underveis, men klarte ikke gjette slutten. Det er alltid et stort pluss.

Når man leser krim, handler det ofte om fortid som inntar nåtid. Det gjelder Høstdåd også ...

I 1990 skjedde det noe veldig tragisk. En vennegjeng samles før livet og fremtiden skiller dem. De begynner å bli voksne, og det er på tide å ta tak i livet. Denne kvelden samles de for å tilbringe ekstra tid før deres vei som nevnt skilles, men kommer vennskapet deres til å vare evig? Vennskapet settes på prøve da samme kveld en av dem blir funnet død. Var det en ulykke, eller har noen skylden?

En erfaren politietterforsker blir satt på prøve i bygda
27 år senere får bygda en ny politikvinne, og det er Anna Vesper fra Stockholm. Hun skal ta over for Henry Morell som har jobbet der i mange år, og har blitt en original for bygda. Han har det vanskelig med å slippe tak i jobben, men kommer han til å vise henne tillit, og gi henne arbeidsro? Samtidig føler hun at hun blir frosset ut av kollegaer fordi hun er ny og stotrer av og til, spesielt når hun skal si noe viktig. Kommer hun til å vinne deres respekt, eller kommer det til å bli for mye korrupsjon? Korrupsjon kommer i dagslys da en kvinne snakker med henne om hennes sønn som døde for 27 år siden. Andre mener det var en ulykke, mens moren hans mener noe annet. Anna Vesper selv blir nysgjerrig når det gjelder denne saken som bygda ikke helt har kommet over. Er det verdt å ta en titt i den gamle mappen, eller kommer hun til å angre?

Anders de la Motte er et navn som er blitt mye lagt merke til i det siste. Selv har jeg ikke lest noe av ham før, men har alltid hatt lyst til å prøve og lese bøkene hans. Høstdåd er ikke den sterkeste krimboka jeg har lest, hverken i år eller tidligere, men den er veldig lettlest til å være en stor bok på over fem hundre sider. Den virker stor, men den er ikke tung i det hele tatt, og sidene flyter nesten av seg selv. Jeg liker bøker der fortid møter nåtid, men av og til kan det også bli for mange av dem, for ofte. De fleste krimbøkene jeg har lest i det siste har bestått av fortid møter nåtid konsept, og noen ganger kan det bli trøttende i lengden. Dette gjelder spesielt krimsjangeren.

Korrupte kollegaer eller bare falsk alarm?
Denne gang var det ikke saken som interesserte meg, men selve persongalleriet. Man blir som nevnt godt kjent med alle, på godt og vondt, og man får en god følelse av hvem man kan stole på, og ikke. Det er også lett å sette seg selv i Anna sine sko. Det må være utfordrende å ha mistet sin eksmann i kreft, samtidig hanskes med en tverr tenåringsdatter, som bærer på en like stor sorg som moren. Sammen prøver de å finne tonen og få hverdagen til å gå rundt sammen med hunden, Milo. Man blir også veldig nysgjerrig på kollegaene til Anna. Hva er det de skjuler, og er det noe de skjuler i det hele tatt? Det var mest spennende å lese om var Henry Morell som prøver å trekke i tråder, selv om han er i ferd med å gå av, og intre rollen som pensjonist. Persongalleriet er stort, og det er mange å holde styr på. Forfatteren presenterer dem for oss på en oversiktelig måte.

Her er det de gode folkene mot de onde. Hvem har gode hensikter og ikke? Er det for sent å løse en gammel sak? Høstdåd er en fin krim å få med seg, men den er kanskje ikke realistisk nok for alle.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt skrevet og spennende - anbefales!

Jeg opplevde denne boka som relativt langdryg. Ikke det at den på noen måter var kjedelig. Men det tok lang tid å komme gjennom den. Dette skyldes nikk mye snakk og gjentakelser mellom hver gang handlingen gikk videre. Noe av dette inntrykket endret seg da jeg nærmet meg slutten av boka. Da skjønte jeg at mye av tompratet faktisk hadde en avgjørende funksjon i løsningen av mysteriet.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger


Som i så mange andre krimbøker foregår handlingen her på to ulike tidsplan. På nåtidsplanet kommer en politikvinne til et småsted i Skåne for å overta jobben som politisjef. Noe av det første hun hører om her r et tragisk dødsfall som hadde skjedd på stedet 20 år tidkigere. En sensommernatt hadde fem ungdommer samlet seg i skogen for å feire at de nå var ferdige med videregående skole og at nå et helt nytt kapittel av livet lå foran dem. De skulle tilbringe natten i telt, men først skulle de spise, drikke, høre på musikk og bade i vannet som lå like nedenfor. De fem var Alex, den selvbestaltede hovedpersonen, Maria, den begavede med skyhøye planer, den noe sjenerte Bruno, den lekre Carina og den eminente musikeren Simon. Mens festen pågår, kommer to utenforstående, Joe og Tanja og slutter seg til dem. Dette skaper uorden i vante relasjoner. Neste morgen blir Simon funnet druknet i vannet. Hva som egentlig hadde skjedd, er aldri blitt oppklart.

Da Anna sammen med tenåringsdattera si, Agnes, byen, er tre av de den gang impliserte ungdommene fremdeles bosatt der. Maria har en viktig stilling i kommunen, og hun er gift med Bruno. Sammen er de i ferd med å bygge et storslagent turistsenter. Det er Henry Morell, Alex`s far, som nå har falt for aldersgrensen, som skal overlate plassen sin som politimester til Anna. Hun på sin side føler at det er ikke er helt lett å samarbeide med den gamle. Det føles som om han stadig vil stikke kjepper i hjulene for henne.
Anna og Agnes har fått tilbid om å leie huset som kalles Tabor. Det tilhører familien til gutten Simon, han som druknet 27 år tidligere. Huset har vært atelier for kunstneren Karl Johan, Simons far. På loftet henger et gripende bilde som Karl Johan har malt. Der ser man kroppen til den druknede Simon som ligger utstrakt i vannet.  Anna går rundt med en nagende følelse av at det er noe som Henry og co vil holde skjult for henne. Kan det ha noe med den gamle saken å gjøre? En av oppgavene som Anna gir deg selv, er å prøve å finne ut hva som egentlig skjedde den natten da Simon døde. Var det en ulykke? Eller et drap? Eller kanskje et selvmord? Så dukker ”mannen fra fortiden”, Joe, opp igjen. Han er nå blitt et ganske alkoholisert menneske. Hadde han noe å gjøre med Simons død? Han og Tanja hadde jo forlatt leirstedet til de fem ungdommene tidligere på natten. Noen dager etter finner man Joe død ute i skogen. Har dette noen forbindelse md den gamle saken?

En ung kvinne, Lisa, dukker opp. Hun skal være datter til Joe og Tanja. Men som følge av obduksjonen av den døde, oppdager man at  dette ikke kan stemme. Arvestoffene hennes peker mot en helt annen familie, nemlig familien Vidje. Så kommer det fram hva som skjedde den skjebnesvangre natten.  Simon og Tanja hadde sneket seg vekk fra de andre og endte sammen inne i teltet til Simon. Den natten må den første spiren til mennesket Lisa blitt lagt. Simon var det eneste barnet til Karl Johan Vidje. Karl Johan mistet for mange år siden synet, og i lang tid har han nå bodd på pleiehjem. Kona Elisabeth derimot bor fremdeles på Änglaberget, den store familieeiendommen. I den senere tida har Maria ofte kommet og tatt seg av Elisabeth. Den gamle damen er nå er nå svært lykkelig over å ha blitt gjenforent med sitt ukjente barnebarn, Lisa.

Siste del av boka inneholder flere høyst dramatiske scener. En dag tar Anna og Agnes med seg Lisa opp til steinbruddet. Den unge kvinnen skal få selv se stedet der hennes egentlige far druknet for mange år siden. Underveis dukker også flere av de impliserte personene opp. På hjemveien skjer det noe med bilen som Anna kjører. Plutselig svikter bremsene i en bratt unnabakke. I en sving skjærer bilen it og havner i elva der den synker. Anna og Lisa klarer selv å komme seg løs, men det er verre for Agnes, Etter mye strev klarer mora å få berget dattera. Det er absolutt i aller siste liten. Agnes havner på sykehus og svever mellom liv og død, men kommer seg til slutt.

En natt oppstår det brann på Tabor. Det er så vidt Anna og Lisa (som har overnattet der) kommer seg ut . Ute i skogen er det noen som jakter på dem. Det viser seg nå at det er Maria. Hun opplever Lisa som en umåtelig trussel. Maria og Bruno, som trenger eiendommen Ânglaberget for å kunne virkeliggjøre planene sine, ser at alt går i grus fordi Elisabeth nå har fått en arving. Handlingen får en uventet vending på slutten. Leserne har lenge trodd at det var det uoppklarte dødsfallet til Simon som skapte vondt blod blant folk.  Men så viser det seg altså at det er noe helt annet.

Også Simons dødsfall får en rimelig, men uhyre tragisk forklaring på slutten. Da Joe og Tanja hadde forlatt de fem ungdommene, farer fire av dem løs på Simon i raseri over at han hadde ”tatt seg til rette” med Tanja. Dette får Simon til å vende dem ryggen. Han tar sykkelen sin og begir seg på hjemvei. Samtidig er hans far, Karl-Johan, ute og kjører bil på den samme veien. Karl-Johan hadde da allerede mistet mye av synet sitt og ser ikke sønnen som kommer farende nedover. Sammenstøtet tolker han bare som om et dyr hadde kommet i veien. Andre barmhjertige rydder opp og plasserer Simon slik at det skal se ut som om han hadde druknet.

Dette leste jeg i 2019.

-

**

Krimbøker

Min egen liste over leste bøker gjennom året