Omtale fra forlaget
Bjørn Beltø er tilbake - denne gangen i den norske bygda Juvdal.
I 1708 blir okkultisten Conrad Krämer funnet død ved Juvdal stavkirke. I 1963 blir kallskapellan Pontius Fjeldberg kastet ut av tårnet på bygdas nye kirke. I 2015 blir journalisten Daniel Lyche drept mens han skriver bok om drapene. Dermed blir arkeologen Bjørn Beltø tilkalt til Juvdal som historisk sakkyndig. En tre tusen år gammel babylonsk maske og det magiske middelalder-diagrammet Guds segl står stadig mer sentralt i mysteriet.
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 2016
Format CD
ISBN13 9788242171740
EAN 9788242171740
Serie Bjørn Beltø (6)
Genre Krim Thrillere
Språk Bokmål
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Riksmålsprisen. Voksen 2016 Riksmålsforbundets litteraturpris 2016
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Igjen er den sære arkeologiprofessoren Bjørn Beltø i sentrum.
Denne gangen er han innkalt som historisk sakkyndig til bygda Juvdal. Den lille bygda har tre uoppklarte mord på samvittigheten, og en mystisk djevelmaske står i fokus.
Men kan de tre sakene ha noe med hverandre å gjøre? Årstallene er jo veldig spredt: 1708 - 1963 - 2015...
Ikke den beste boken fra Egeland synes jeg. Ble til tider litt kjedelig med oppramsing av fakta, men greit å ha lest den.
Bjørn Beltø er min helt. Takk for fin leseopplevelse.
Dette er ikke noen dårlig bok. Men det er heller ikke hva man forventer av en Beltø -historie. Det storslåtte over-the-top ala Indiana Jones mangler. Igjen står en nokså ordinær kriminal. Til tider minner det mer om en Agatha Christie enn en Beltø.
Men for alle del. Dette er ingen dårlig Krim.
... bare ikke en Beltø.
Her er min anmeldelse i VG av Djevelmasken (ekstern link)
Er stor Beltø-tilhengar, men dette var skuffande. Historien blir syltynn, og ein lurer på om det er ei ungdomsbok ein les. Satser på at dette var eit arbeidsuhell, og at neste Beltø-bok er i godt, gammalt slag.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketLik et Soria Mora slott funklet Juvdal pleie- og omsorgssenter i skogkanten. Tåken hadde letnet. Jeg stanset og så utover landskapet. Vilt, øde. Visst var Juvdal en del av siviliasjonen. Det føltes bare ikke sånn.
Av og til kunne man få inntrykk av at noen hadde skrudd av hele Juvdal. At noen hadde røsket støpselet ut av kontakten og lagt bygda øde.
Statsarkivaren så ut som om han fra tidlig barndom var blitt oppfostret i arkivets dypeste, mørkeste kjellermagasin på en blanding av harsk fiskekraft, kjøttslintrer og kokt kål.
På hotellrommet fant jeg frem laptopen og koplet meg til hotellets troløse nett.
En hverdag er en knagg å henge fra seg uroen på.