Omtale fra forlaget
Sjette bok om familien Neshov
Hun var en fremmed første gang hun kom til slektsgården Neshov. Nå er hun familiens samlende kraft. Som drifter av både gården og begravelsesbyrået med samme navn, føler hun endelig den tilhørigheten hun har savnet. Men da hun forteller moren at hun vil skifte navn til Neshov selv, ryker den gode relasjonen de har bygget over tid.
Da Erlend og hele familien kommer på høstferiebesøk, kommer Kai Roger drassende med to grisunger barna kan leke med. Torunn er ferdig med grisene, med mennene, med alt. Men i dette avsluttende bindet, er det Erlend som overrasker dem alle til sist.
Forlag Bonnier norsk forlag
Utgivelsesår 2023
Format E-bok
ISBN13 9788234715488
EAN 9788234715488
Serie Familien Neshov (6)
Omtalt sted Sør-Trøndelag
Språk Bokmål
Sider 314
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg har likt alle bøkene i serien fra Byneset, men jeg tror denne er den jeg har likt best! Jeg har levd meg inn i alt som skjer i denne boka, hun forteller så levende synes jeg og de siste to kapitlene grep meg så jeg kjente følelsene ligge tykt utenpå meg! Klump i halsen og blank i øynene og varm i hjertet...
Torunns bok - og endelig får hun og Kai Roger hverandre. Men mest av alt er det Tormods bok - og hans kjærlighetshistorie med Dieter. Selv denne historien fikk en slags lykkelig slutt. Et vakkert punktum fra Neshov
En koselig lettlest bok som de andre og en verdig avslutning på serien. Som i de siste, synes jeg nok det blir for detaljert til tider med vasking og lufting av dyner, påfyll med hundemat, og hjelp til festing av er sikkerhetsbelte « fordi det lå så dypt mellom setene». Slike detaljer som ikke bærer historien synes jeg blir litt pludrete og for mye.
Det er så lett å la seg suge inn i historiene om livet på Neshov. Jeg virkelig føler at jeg er til stede og jeg elsket denne boken. Spent på om det ble den siste.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketOg hun visste ikke hva mer hun skulle gjøre for å lindre sorgen, annet enn å vende seg mot neste nattesøvn, trampe videre inn i neste morgen, neste dag, nye plikter og gjøremål, livet og livet og livet. Hele tiden dette helvetes livet som måtte leves.
Men mørke kvelder var en lykke. Tenne lys, krype opp i sofaen, finne ro i en bok, mørket hadde aldri skremt henne, tvert imot. Solrike dager og netter opplevdes som et press om å være våken og til stede og glad og sosial til enhver tid, mens mørket ga henne muligheten til å hvile i sitt eget selskap.
Da kveldsmørket hadde lagt seg som et svart ullteppe over gården, tente hun telys i vinduskarmene og satte seg ved kjøkkenbordet. Nå hadde hun jobbet bra, griser og fugler og hund hadde fått sitt, fjerde vaskemaskin var i gang i kjelleren, morgenkåpene hadde vært like fine etter den smule overdrevne varmebehandlingen, bjørkekubbene knitret i ovnen, og bak den lå hunden i en fornøyd krøll med snuten under halen.
Hun kunne ha sparket Erlend på leggen om hun hadde nådd frem, hvorfor pokker skulle Frank Skår vite hvor mange soverom hadde, enn si få tankene brakt over på senger i det hele tatt. Han var kjapp til å trekke konklusjoner, den frekke københavnerhomsen.
231 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket