Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Brødrene Karl og Jonatan Løve blir gjenforent etter sitt korte liv på jorden i landet Nangijala. Nå skal de bare være lykkelige i Kirsebærdalen der det lille hvite huset deres ligger. Men det viser seg at det også er ondskap i dette paradiset. De tar opp striden mot den onde ridderen og dragen Katla og blir de modige Brødrene Løvehjerte.
Forlag Damm
Utgivelsesår 1974
Format Innbundet
ISBN13 9788251799874
EAN 9788251799874
Genre Fantastisk litteratur Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 227
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Oversetterprisen 1974
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Eventyr er ikke bare for barn. En historie som var like fin og like spennende som da jeg var liten!
En svært vakker bok med en utrolig historie
Så här skriver Göran Hägg i 1001 böcker...:
"Läst idag är boken främst en fascinerande, förbryllande och på rätt sätt skrämmande saga om våld, död och drömmar. Därnäst en tidlös moralpredikan om modet att stå det onda emot: "Det finns saker som man måste göra, annars är man ingen människa utan bara en liten lort"
När jag nu låter Astrid Lindgren själv läsa boken för mig är den just så spännande och underbar som den bästa av sagor kan vara, men jag tror att om det hade varit någon annan än Astrid Lindgren som hade skrivit om barnens sista hopp och dubbla självmord för att komma vidare från Nangijala till Nangilima, så hade det mött en stor kritik för att glorifiera självmord. Annars kan jag ju inte annat än älska boken och se allt det vackra framför mig som beskrivs i sagan.
Denne boka er kjempebra. Fantastisk historie. Og en flott historie. 6 uten tvil
Jeg har ikke lest denne siden jeg var liten, men jeg husker enda hvor godt jeg levde meg inn i fantasiverdenen til Astrid Lindgren og hvordan boken traff meg i sorg og glede.
Jeg har som mål å lese den på nytt en dag.
Min yngste sønn (8) syntes denne var veldig spennende.
Jeg skammet meg der jeg lå og tenkte at jeg måtte, måtte prøve å bli litt modigere. Men ikke akkurat nå mens jeg var så redd.
Men da sa Jonatan at det var ting som måtte gjøres, selv om de var farlige, for ellers er jeg ikke noe menneske, bare en liten lort.
"Men jeg kan ikke drepe noen," sa Jonatan, "det vet du, Orvar!"
"Ikke om det gjelder ditt eget liv?" spurte Orvar.
"Nei, ikke da heller," sa Jonatan.
Orvar kunne ikke forstå det, og det gjorde visst ikke Mattias heller.
"Hvis alle var slik," sa Orvar, "så ville jo ondskapen kunne herske i all evighet."
Men da sa jeg at hvis alle var som Jonatan, ville det jo ikke være noen ondskap.
"Men jeg kan ikke drepe noen," sa Jonatan, "det vet du, Orvar!"
"Ikke om det gjelder ditt eget liv?" spurte Orvar.
"Nei, ikke da heller," sa Jonatan.
Orvar kunne ikke forstå det, og det gjorde visst ikke Mattias heller.
"Hvis alle var slik," sa Orvar, "så ville jo ondskapen kunne herske i all evighet."
Men da sa jeg at hvis alle var slik som Jonatan, ville det jo ikke være noen ondskap.
Hvorfor reddet du livet til han der Perk, var det så bra? Ikke vet jeg om det var så bra, sa Jonatan. Men det er ting vi må gjøre, ellers er vi ikke noe menneske, bare en liten lort, det har jeg sagt deg før. Men tenk om han hadde skjønt hvem du var, sa jeg. Og de hadde tatt deg! Ja, da hadde de tatt Løvehjerte og ikke noen liten lort, sa Jonatan.
Da [Tengil] hadde pekt fra seg, dro han tilbake over elva igjen.
"Og nå sitter han fornøyd på borgen sin og tror han har satt skrekk i Klungerdalen," sa Jonatan da vi gikk hjem. "Han tror nok at her er redde treller og ikke noe annet."
"Men da tar han feil," sa Mattias. "Det som han ikke forstår, Tengil, det er at han aldri kan kue folk som kjemper for friheten og som holder sammen slik vi gjør."
Gråt ikke mamma! Vi ses i Nangijala
"Det finns saker som man måste göra, annars är man ingen människa utan bara en liten lort"
Og da - da så jeg endelig Kirsebærdalen. Å, den dalen, den var hvit av kirsebærblomster overalt. Hvit og grønn var den av kirsebærblomster og grønt, grønt gress. Og gjennom alt det hvite og grønne rant elva som et bånd av sølv.
Jonatan, jeg ser lyset...! Nangilima... Jeg ser lyset!
Husker du da åpnet en bok første gangen og lot blikket gli over de merkelige tegnene som med en usviklelig presisjon snirklet seg frem og tilbake over det lett gulnede papiret? Hvordan eselørene viste hvor den forrige leseren hadde tatt sine pauser, og hvordan kaffeflekkene vitnet om en historie så spennende at selv ikke søvnen, tørsten eller sulten kunne hindre øynene i å lese og hendene i å bla, side etter side? Husker de første forsøkene på å halte deg gjennom en bok på egenhånd? Husker du stoltheten du følte da boken slo igjen for siste gang? Husker du den lille klumpen av melankoli over at historien var over? Ingen bøker betyr så mye som de første. På historiene om fjerne land og stolte riddere bygges den leselysten som senere skal føre til at du igjen og igjen graver deg ned i din egen verden og lar de skrevne ordene føre deg langt vekk. Jeg vil nå dra frem de bøkene som fikk meg til å lese. De bøkene som inspirerte og motiverte meg. De som tvang frem barnetårene, og den sprudlende barnelatteren. De som gjorde at jeg satte vekkerklokken på en time tidligere for å rekke å lese før jeg dro til skolen... La oss dykke ned i minnenes brønn og igjen le av snakkende portretter, svenske småtroll og bestemødre med sans for det makabre.
Yann Martel, forfatteren av Life of Pi, fant ut at den kanadiske statsministeren trengte kulturelt påfyll. Han har sendt ham én bok hver 14. dag i snart 4 år, med følgebrev.
What is Stephen Harper reading?
Følgebrevene er på ca 2 sider tekst, og har bakgrunnen for hvorfor de er med i lista. Jeg har følgelig ikke brukt mye tid på å skrive omtale her, men henviser til Martels omtale istedenfor.
Prosjektet er nå avsluttet, etter 100 bøker. De utgavene som Harper fikk tilsendt kan du finne på linken over. I denne listen har jeg brukt norske oversettelser så langt som jeg klarte. Der jeg ikke fant norske utgaver har jeg brukt engelske.
Lister her på bokelskere kan inneholde 100 bøker, som i utgangspunktet skulle være tilstrekkelig. Imidlertid består noen av bøkene på Martels liste av mer enn en bok, og iblant har jeg tatt med både norske og engelske utgaver. Jeg har derfor bare fått med tom. nr 93 på Martels liste. De resterende er:
Book Number 94: The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian, by Sherman Alexie
Book Number 95: Cakes and Ale, by W. Somerset Maugham
Book Number 96: Six Characters in Search of an Author, by Luigi Pirandello
Books Number 97: Paul à Québec, by Michel Rabagliati, Le géant de la gaffe, by André Franquin, and Le lotus bleu, by Hergé
Book Number 98: Sir Gawain and the Green Knight
Book Number 99: A History of Reading, by Alberto Manguel
Book Number 100: Scorched, by Wajdi Mouawad, translated from the French by Linda Gaboriau
Kanskje jeg skal bruke lista som leseliste for meg selv også?
Jeg fikk spørsmål fra en god venn om å hjelpe til med å sette opp en dåpsgave til et tvillingpar (fra to fadderpar). Bøkene skal fungere som en litterær skattekiste og skal følge barna i deres første år. Listen er satt opp med hjelp fra tips fra andre bokelskere, meg selv, og spesifikke ønske fra fadderne. Samlingen består av 30 bøker og koster rundt 5000 kr samlet. Den store barnesangboka var ment å være med, men den har foreldrene fra før.
Denne lista er laget etter bidrag fra mange bokbloggere og andre bokelskere på nettet. Alle som bidro fikk plukke ut 5 av sine favorittbøker for å legge til lista. Klikk på linken så ser du det endelige resultatet:
Nedenfor ser dere et lite utvalg av de 210 bøkene på lista.
Etter hvert ble det stor aktivitet blant en del bokelskere for å svare på Haralds utfordring fra New York Times: Hvilken bok utgitt de siste 125 år er den beste? Jeg har nå saumfart boksamlinga mi uten å finne eksakt svar - kandidatene er jo så altfor mange. Dette er ei liste over mine nominerte, forsøksvis inndelt geografisk: Norden, Nord-Europa, Sør-Europa, Afrika, Asia, Nord-Amerika, Latin-Amerika og Oseania. Om jeg greier å sile ut en "vinner" fra hvert av områdene, vil vise seg.
En enkel måte å bedømme et menneskes karakter på, er å forestille seg hvordan det ville være å dra på hyttetur med vedkommende. Jeg er overbevist om at samme sympati-antipati-akse kan være fruktbar for å analysere romanpersoners karaktertrekk.
Blir det liv og moro, eller krangling og helvete? Tar hun oppvasken? Snakker han bare om seg selv? Spiller hun gitar hele natten? Legger han an på feil folk? Slåss han mot naboens vindmølle? Prøver hun å myrde de andre gjestene? Slike ting.
Noen romanfigurerer er så gode, snille og hjelpsomme at det ville vært en drøm å ta dem med på hytta. Andre er minst like godt skrevet … men bør definitivt holde seg mellom to permer!
Her er noen romanfigurer jeg gjerne ville reist på på hyttetur med.
Øyekroken blir våt, som regel allerede ved synet av ordene på første side. Hver gang. Noen bøker fortsetter å røre oss. Og godt er det.
Bøker som har gjort noe med meg. Bøker som har vekt mye følelser og mange tanker. Bøker jeg trenger litt tid på å fordøye og som sitter som støpt på minnet....
Bøker som har brent seg fast ifra barndommen min