2023
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Ikke mange hadde hørt om Geir Lippestad før han 23. juli 2011 påtok seg å være forsvarer for norgeshistoriens verste massemorder. Innledningsvis ble den ukjente advokaten møtt med mistenksomhet - ja, hat og raseri. Hva slags menneske var det som tilsynelatende uten betenkeligheter kunne si ja til et slikt oppdrag? Selv advokatkolleger rynket brynene. Hvilken kompetanse hadde han nå egentlig? I denne boken reflekterer Geir Lippestad over verdiene som har styrt forsvarergjerningen og hans øvrige livsvalg. I bunnen ligger en urokkelig tro på menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet. Disse prinsippene er ufravikelige; rettsstaten må omfatte alle, uten unntak - selv de som vil den til livs. Lippestad forteller åpent om hvordan hans menneskesyn ble formet gjennom skjellsettende opplevelser i ungdommen, og senere gjennom omsorgen for åtte barn, hvorav to er funksjonshemmet - det ene i perioder livstruende. Før og under 22. juli-rettssaken ble både det norske samfunnet og sakens aktører stilt på store etiske og moralske prøver. For Lippestad og forsvarerteamet hans var forholdet til klienten ekstra utfordrende, til tider uforutsigbart. Samtidig måtte de håndtere et enormt mediepress fra inn- og utland. Lippestad valgte å møte både journalister og andre interesserte med det han kaller "verdibasert kommunikasjon". Det var et grep som falt helt naturlig, og som han drøfter utførlig i boken. Et mål på hvor vellykket det var, kan være at Geir Lippestad ved siste årsskifte ble stemt fram som "Årets navn" i flere av våre riksaviser. "Kanonbra ... 'Det vi kan stå for' er en klok bok om verdier, et forsvarsskrift for det flerkulturelle Norge ..." Stian Bromark, Dagsavisen
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788203293948
EAN 9788203293948
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Anders Behring Breivik Geir Lippestad
Språk Bokmål
Sider 191
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En god bok som er skrevet i etterkant av rettssaken mot mannen som sto bak terroraksjonene 22.juli 2011. En viktig bok som belyser hvorfor prinsippene vårt land bygger på er så viktig å holde tak i.
En sympatisk mann, og en viktig bok. Litt synd det er mye gjentagelser og man sitter igjen med en følelse om at boken godt kunne vært 80 sider kortere.
Innsyn i tankene til en vis mann med stort hjerte.
Boka gjorde inntrykk. Det står respekt av disse som påtok seg forsvaret av denne mannen. Det må ha vært tøffere enn noen aner å ta på seg forsvaret av en som gjorde alt for å ødelegge alt det vi tror på. Anbefaler andre å lese dette.
Sterkt å høre Lippestad fortelle om tanker han hadde og valgene han måtte ta 23. Juli på samling med jobben i dag. Nå gleder jeg meg til å lese boka!
Delene som omhandler rettsaken, tankene rundt håndtering av den og innsikten i en forsvarers arbeidsmåte er interessante. Detter litt ut av delene der han forteller om familieliv og prøver å utforme en livsanskuelse/legger fram sitt syn på samfunnsutviklingen. Synes det hele ender opp i en slags Gahr Støre-aktig svada med veldig lite substans. Var denne boka egentlig nødvendig?
Ga meg et bedre forståelse av hvem forsvars advokaten Lippestad er og hva han mener er viktig i dagens demokratiske samfunn.
Verdt å lese!
Geir Lippestad framstår som en oerhört sympatisk person vilket jag redan hade en känsla av från hans medverkan i Skavlan, men ABB står mig alldeles för mycket upp i halsen för att jag ska kunna ta till mig den här intressanta boken just nu. Jag får lov att återkomma vid en annan tidspunkt i mitt liv.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMange i min generasjon,og kanskje spesielt den generasjonen som kommer etterpå, søker lykken gjennom å bli sett. Ikke det å bli sett av sine nærmeste, men å bli sett av flest mulig. Jeg tror at jo flere som ser deg, desto mindre blir du sett, og desto mindre blir du. Det å bli sett handler om å få respons, og det handler om å kunne speile seg selv i andre mennesker. Og hvis du skal speile deg selv i uendelig mange mennesker som ser deg gjennom et tv kamera eller et glossy ukeblad, så blir du veldig ubetydelig, ikke bare for omverden, men også for deg selv. Det er ved å speile deg selv i nære venner og de som kjenner deg og de som elsker deg, at du former en tydelig personlighet. Det gir deg styrke og trygghet og gjør deg kjent med den som det er aller viktigst å bli kjent med, nemlig deg selv.
Å fortelle sannheten betyr ikke nødvendigvis å si alt, men at alt du sier er sant[...]
Ærlighet er ikke noe du kan iføre deg eller kjøpe. Den kommer innenfra, som en del av ditt personlige verdigrunnlag.
Enten man vil eller ikke, er det de opplevelsene livet har gitt en, kanskje i særlig ung alder, som former en mest som en person. Resten er mer et spørsmål om hvordan man takler det man har fått med seg.
Det er ikke noen motsetning mellom sorg og styrke. Jeg tror tvert imot at sorg og styrke er på samme side av den skalaen som former et menneske. Det er sorg og styrke som former oss til hele mennesker, som gjør at vi kan være gode borgere, at vi kan være gode mot hverandre. Og det er det livet handler om når alt kommer til alt.
Samtidig fortsatte mediapresset.
En tidlig morgen kom et av de minste barna våre
løpende opp til Signe og meg, og fortalte at det
var noen fremmede i stua. Vi gikk ned og møtte et
russisk nyhetsteam. De påsto de hadde ringt på,
men da ingen svarte gikk de bare rett inn og
begynte å ta bilder av stua vår.
Jeg hev dem på dør.
Et tysk mediahus tok en dag kontakt og fortalte
at de ville skrive en rekke ting om meg og min
bakgrunn som overhodet ikke stemte.
Jeg sa at alt var feil, men betingelsen for å få
rettet feilene var at jeg gav et eksklusivt
intervju. Det gikk jeg selvsagt ikke med på.
Om de skrev noe, eller hva, aner jeg ikke.
Skulle vi fulgt med på den internasjonale media-
dekningen, ville vi ikke fått tid til annet.
Det holdt lenge å kjenne det norske mediabildet
for å vite om vi nådde fram med budskapene og
fremdeles hadde den troverdigheten som skulle til
for å kunne gjøre jobben vår.
Jeg fikk også direkte beskjeder fra andre uten-
landske journalister at det verserte rykter om
min tvilsomme politiske tilknytning, siden jeg nå
utførte oppdrag nummer to for politisk ekstreme
kriminelle. De kunne fortelle at mange stilte
spørsmål ved min person og at jeg burde komme opp
med en god forklaring hvorfor jeg hadde påtatt
meg dette oppdraget. Flere av dem kom åpenbart
fra land med svakt rettsvern. Det var likevel
ubehagelig; jeg var ikke vant til å ha fiender.
Jo mer vi kategoriserer og grupperer, desto lengre blir veien og desto vanskeligere bli integreringen, enten det gjelder å komme tilbake til arbeidet, nabolaget eller andre sosiale sammenhenger.
Men å leve med sorgen betyr ikke at du ikke kan leve et godt liv eller skal la være å glede deg over alle som er friske. Kjenne den daglige gleden over at du er til og at de rundt deg har så høy livskvalitet som det går an - på sine premisser. Kjenne at du kan le, at du kan gi noe og ha styrke til å bidra, ikke bare overfor familien, men også overfor samfunnet.
Men så er det kanskje nettopp alle disse dyrebare stundene med Rebekka opp gjennom årene, hvor gleden over et lite smil - ja, noen ganger bare et eneste pust - ikke bare har lært meg at dype kriser er en del av livet, men også at livet selv er noe av det skjøreste vi har, og langt fra noen selvfølge. Livet kan ikke tas for gitt, like lite som kjærligheten mellom mennesker. Selv ikke den grunnleggende evnen til å ta vare på ens eget liv kan tas som en selvfølge.
Så lenge man vet at man er på riktig vei, kan man tåle ganske mye.
Målet er å lese 52 bøker i løpet av 2014. Hver bok som fullføres legges til listen.
52 bøker ble nådd 8.oktober. Jeg fortsetter å legge til bøker i listen utover de 52 :)
Her er fagbøker jeg hadde glede av i 2013. Noen av titlene har omtaler.
Har endelig fått smaken på å lese (ut) bøker igjen etter mange år der det har vært veldig trått... Har nå permisjon, så har også tid til å lese litt. Her kommer en liste over det jeg har lest så langt siden jeg begynte å lese i slutten av juli.
Liker å kunne se, på enkel måte, hvilke og hvor mange bøker jeg har fått med meg i løpet av ett år. Synes ofte at jeg får lest alt for lite, men når jeg ser listene mine har det jo blitt noen bøker. Likevel - skulle gjerne rukket så mye mer!