Linn Ullmanns nye bok, Jente, 1983, er en selvbiografisk roman der handlingen foregår både i fortid og nåtid. Det er en rå og sår historie. Hovedpersonen heter Karin, som er Linn Ullmanns døpenavn. Handlingen til den unge Karin foregår i New York og Paris, mens handlingen om den voksne Karin stort sett foregår i Torshovparken og Torshovdalen.
Som ung 16 åring møter Karin en modellverden der unge jenter må finne seg i å bli tafset på og fremstilt som sexobjekter. Karin bor i New York sammen med sin mor, men hun ønsker nå å reise fra New York til Paris for å prøve lykken som modell, men moren nekter henne. Karin reiser likevel og har lovet moren at hun skal være på hotellrommet sitt kl.22.00 hver kveld og at de skal ringes.
Den voksne Karin sliter med angst. Hun går turer i Torshovparken og Torshovdalen med med den gamle hunden sin. Angsten går ved siden av henne. Den unge jenta fra 1983 har hjemsøkt henne i mange år og hun har flere ganger forsøkt å skrive om henne uten at hun har fått det til. Samtidig som hun forsøker å huske ting riktig, er hun også opptatt av å få tak i det glemte. Det virker som den voksne Karin sliter med å tilgi den unge jenta hun var og for hendelsene i Paris vinteren 1983.
Som vanlig skriver Linn Ullmann utrolig godt. Selv om dette er en roman, så er den veldig selvutleverende, noe som er utrolig modig. 👏👏

Godt skrevet om alvorlig tema. En av etthvert mange Me-too-bøker. Minner veldig om Annie Ernaux sin bok «Sommeren 58», men Ernaux er mye dypere, mer kompleks, bedre.

Å utforske sinnets kronglete irrganger, gjør Linn Ullmann på en nydelig måte. Romanen har mange sterke scener av en ung jentes opplevelser, og gode refleksjoner over hvordan dette kan ha vært med å utforme den hun er i dag

«Hver gang jeg har begynt å skrive en ny bok, har jeg tenkt at den skal handle om fotografiet A tok av meg i januar 1983, jeg har villet skrive om tiden før det ble tatt, dagene i Paris, og tiden etter, men så skrev jeg meg inn i andre fortellinger i stedet. Jeg blir kvalm av å tenke på historien om bildet, det er en dritthistorie som jeg har forkastet tusen og en ganger av tusen og en grunner.»

I dette intervjuet sier Linn Ullmann at romanen Jente, 1983, som ble utgitt i 2021, tar opp tråden fra romanen De urolige som ble utgitt i 2015. Begge romanene har sitt grunnlag i egne erfaringer. Men i romanene gir hun erfaringene form til noe om er allment. Det er ikke bare en bekjennelse, en privat ytring. Valg av form er årsaken til at det har tatt så langt tid å skrive boken. Hvilken form skulle hun gi fortidsfortellingen om denne jenta fra 1983, og nåtidsskildringen om en voksen forfatter som prøver å skrive denne historien. Som i romanen siterer hun i intervjuet Virginia Woolf om at å skrive egentlig ikke er så vanskelig. Det eneste man må gjøre er å finne de riktige ordene og sette dem i riktig rekkefølge. Det er det som er vanskelig og skal være vanskelig med å skrive, å finne formen. Romanen er ikke et oppgjør eller bekjennelse for Linn Ullmann, men en undersøkelse som etterfølges av et spørsmålstegn. Det er ikke noe punktum, ikke noe endelig svar. Det hører heller ikke hjemme i det terapeutiske rom. Det er en historie om som hun har tenkt på hele det voksne livet som tar utgangspunkt i noe hun opplevde da hun var 16 år i 1983, hvor hun traff en mann på 44 år og reiste til Paris for å treffe han fordi han skulle ta et bilde av henne. Han var kjekk og omsvermet, og så hadde de et forhold som både var ømt og forferdelig. Han var både spennende og brutal.

Det har blitt skrevet og snakket mye om denne romanen Jente, 1983. Mine forventninger var derfor høye, særlig etter å ha lest romanen De urolige. Jente, 1983 innfridde, jeg likte romanen veldig godt.

Omtalen er fra dette blogginnlegget

Et tidsriktig bilde og mye å kjenne seg igjen i. Historien er fortalt med et godt språk og jeg blir hele tiden drevet videre i historien.

En bok om hendelser tidlig i livet, hvordan de opptar og preger livet videre. Boka er fremstilt noe uryddig og det er vanskelig å se hvilken vei forfatteren vil.
Ok bok, men ikke hva jeg forventet.

Lister over bøker over bokgruppa i Stavanger

Bli med! Les og lytt deg opp nå – og møt forfatterne på Norsk litteraturfestival

Leseliste 2021:

18 mars: Asta Olivia Nordenhof (DK)– Penger på lomma (overs.: Trude Marstein)

1 april: Lena Andersson (SE) – Datteren (overs.: Gøril Eldøen)

15 april: Iben Mondrup (GL) – Tabita (overs.: Trude Martein)

29 april: Kjell Westö (FI) – Tritonus (overs.: Erik Krogstad)

13 mai: Vidar Sundstøl – Jeg sank

Spilles inn live under festivalen, 27. mai: Jón Kalman Stefánsson (IS) – Ditt fravær er mørke

Leseliste 2022:

1. mars: Ali Smith (UK) – Høst (overs.: Merete Alfsen)

2. april: Linn Ullmann – Jente 1983

3. april: Niviaq Korneliussen (GL) – Blomsterdalen (overs.: Kyrre Andreassen)

4. mai: Natasha Brown (UK) – The Assembly

5. mai: Douglas Stuart (UK) – Young Mungo

Live under festivalen 31. mai: Abdulrazak Gurnah – Etterliv (overs.: Tone Formo)