Ifølge en undersøkelse som Norstat har laget for NRKs underholdningsprogram «Brille», svarer 18 prosent at de helst ikke vil bli sett lesende i Bibelen. I mitt tilfelle ville jeg heller blitt sett med Bibelen enn boken å vanne blomster om kvelden. Å kalle denne boka noe av det vakreste som er skrevet, er veldig fjernt fra sannheten.
For en gangs skyld skal min mann få rett: dette var det han kaller husmorporno.

Jeg likte boka ganske godt, men den får nok ikke noe terningkast 6 og 7 av meg. Jeg nøyer meg med 4+. Jeg synes kapitlene i boka er alt for korte og jeg vil plassere romanen i kategori damelitteratur, en sjanger jeg ikke er spesielt begeistret for, så det kan hende min vurdering ikke yter boka helt rettferdighet. Boka har en del humor, jeg lo flere steder. Dette var et pluss. Dette er et feel-good roman, som innehar et mørke.

En nydelig, sart, bittersøt roman om kjærligheten, sorgen, livet og døden, og hvordan de henger uløselig sammen.

Møt en kvinne med en annerledes jobb ...

En beskyttende hovedkarakter
Hun er gravlundsvokter. Hun vokter gravlunden og seg selv av mange grunner. Hun har hatt et vanskelig liv. Kvinnen heter Violette og har vokst opp i forskjellige fosterhjem, og hun giftet seg og fikk barn i ung alder. Gjennom en venn, oppfordrer hun å ta over som gravlundsvokter siden han skal pensjonere seg. Det betyr at hun og mannen må flytte. Mannen forlater henne en dag uten et ord fordi han hater det nye yrket og stedet. Violette blir overlatt til seg selv og sine medarbeider, og dyr som blir forlatt og funnet i gravlunden. Violette tar dem til seg og sørger for at de blir tatt godt vare på.

Etter mange tunge sorger i livet, har hun funnet en rytme og en ro i livet som hun liker. Men veien dit har vært alt annet enn lett. Hvorfor får man vite litt etter litt. Det er lenge siden hun har smilt og følt seg ordentlig lykkelig. Men hun har heldigvis jobben og medarbeiderne som hun trives med, og huset som fulgte med den nye jobben.

I boka hopper man litt frem og tilbake i tid. Det er også en historie til i handlingen. Det er en handling som består av flere lag, men forfatteren gjør det på en fin og oversiktelig måte. Likte best å lese om Violettes fortid og begynnelsen av hennes nye jobb. En dag dukker det opp en politietterforsker i livet, og mens de blir kjent, erkjenner han at han har funnet mannen hennes som stakk av. Han vet hvor han befinner seg og han har adressen. Men vil Violette ha noe med ham og gjøre igjen? Og hva skjer med Violette og politietterforskeren? Hvorfor vender han stadig tilbake?

Mørkere versjon av feelgood
Å vanne blomster om kvelden er stemplet som feelgood, noe jeg vanligvis ikke leser. Ofte blir de vel sukkersøte og fluffy som sukkerspinn, men i denne feelgood boka inneholder det litt krim og har en mørkere variant i seg. Så hadde mer sansen for denne enn noen av de andre feelgood bøkene jeg har lest. Denne virket mer ekte og hadde mer relevante temaer. Likte også mange av karakterene fordi de var mer levende og det var karaktere man brydde seg om. Ofte i andre feelgood bøker får man ikke en gang noen connection med karakterene, og da blir det ikke like stas å lese.

Perrin beskriver både karakterene og alt med stemning. Av og til var det nesten som å være i handlingen selv. Det eneste som ødela litt for min del var hennes bånd til politietterforskeren og avslutningen i boka. Det ble litt enkelt med tanke på alt hun har vært gjennom tidligere. Om det er en positiv eller negativ avlsutning, skal jeg sevlfølgelig ikke avsløre. Syntes bare ikke at de siste tretti sidene av boka var helt troverdig, noe som er synd siden det meste av boka var sterkt levert og ekte.

Likevel er jeg glad for å ha lest Å vanne blomster om kvelden. Den sitter i meg ennå og den er helt klart leseverdig.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar av Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

Jeg leste boken uten forventninger (er «allergisk» mot bestselgere) og ble gledelig overrasket! Valérie Perrin tegner et varmt og troverdig bilde av jeg-personen Violette, og av flere andre av romanens personer, til med den tilsynelatende drittsekken Philippe Toussaint. Jeg liker at forfatteren har valgt kirkegården som ramme rundt historiene hun forteller. Jeg synes hun utnytter dette grepet godt. Lar det gi originalitet og perspektiv. Språket er poetisk og flyter lett, til tider overraskende og humoristisk. La gå at det skjemmes av enkelte klisjeer.

Men hvorfor et så intetsigende bokomslag? Spesielt med tanke Violettes egen refleksjon: «Hvorfor tiltrekkes vi av bokomslag slik vi tiltrekkes av et blikk, en stemme som virker kjent, en stemme som får oss til å velge en annen vei, som får oss til å heve blikket, som tiltrekker seg oppmerksomheten vår og kanskje endrer livet vårt?» Og hvorfor skjemme ut forsiden med terningkast og reklame?

Jeg fant boken i «Telefonkiosken» og ga den en sjanse. Et glitrende påfunn for enkelt å kunne prøve ut bøker. Og jeg holder fast ved mitt forsett om aldri å lese baksidetekster. De er noe markedsavdelingen har pønsket ut. Og jeg synes det er rart at en dreven anmelder som Dagbladets Cathrine Krøger går i fella og kaller en bok «verdens vakreste».

En rørende, velskrevet og underholdende bok med driv, vel verdt å lese. Det burde holde!

Vakker og annerledes bok der en aldri helt klarer å forutse hva som skjer rundt neste sving... Violette hadde selv en vanskelig start på livet, og etter en stormfull ungdomsforelskelse ender hun opp i et destruktivt samliv med en skjørtejeger som helst befinner seg utenfor hjemmet- på motorsykkelen sin, eller med en av sine utallige elskerinner. Datteren de får blir Violettes lykke, men lykken varer dessverre ikke.

Når vi møter henne først i boka lever hun et stille liv som gravlundsvokter i en landsby i Bourgogne. I utallige tilbakeblikk rulles hennes historie opp, og som leser blir en revet med av et stilsikkert og poetisk språk, nydelige skildringer og originaliteten der vi får høre hva som skjedde med ektemannen og datteren... Denne anbefales varmt <3

Det var med store forventninger jeg endelig skulle lese denne boken - som hadde blitt så roset og oppskrytt på forhånd. Jeg ville kalt den en "stillferdig" bok - med fine skildringer og dramatiske historier til mennesker vevd inn i hverandre. Som et av kapitlene og sier: "Ingen møter er tilfeldig - alt ligger i skjebnen" - i denne boken kan nesten noen av tilfeldighetene bli litt for tilfeldig. Til at boken er så hypet - ble jeg nok litt skuffet, og lander på en FIRER. Koselig, underholdende, sår - om en kvinne som gjør alt hun kan for å leve et stillferdig liv, der selve livet hennes snakker med utestemme.

Ja, jeg liker jo boka. Jeg liker den originale historiefortellingen, og jeg liker portrettet av et stillferdig liv som åpner seg lag for lag. Og jeg liker glimtene fra andre liv underveis, bestefaren vi møter gjennom en begravelsestale, de korte møtene på kjøkkenet til Violette, glimt av lykke, ulykke, sorg, glede, levde liv. Men det er likevel som om historien forsøker å favne over akkurat litt for mye, at det er litt for mange vi får bli kjent med litt for godt. Og kapitteloverskriftene irriterer meg bare - og med så hyppige kapitler, trekker jo det raskt litt ned. Men totalen er på plussiden, altså.

Det skjer ofte med oppskrytte bøker, innholdet klarer ikke å leve opp til forventnigene. Når jeg loves «Verdens vakreste bok» er det klart jeg stiller beredt.
Dette er en stillferdig og fin beretning om hvor udramatisk og lite prangende det er mulig å leve og fortsatt ha det bra. Jeg likte boka, men den er ikke verdens vakreste.

Jeg har sansen for gravstøttesitatene til hvert kapittel, og jeg kunne
gjerne tenkt meg å drikke te sammen med hovedpersonen og hennes
hjertevenn. Innimellom kjente jeg også en svak trang til å bli
blomstervanner på en avsidesliggende kirkegård. Jeg ble imidlertid ikke grepet av boka. Den var for stillestående og utfordret meg ikke. Jeg kan godt nyte en enkel bok, men da må det være en "page turner", det var ikke denne boken.

2023 Challenge
1. A book with a subtitle
2. Featuring an inheritance
3. Title starting with the letter “G”
4. Title starting with the letter “H”
5. Title starting with the letter “I”
6. Under 200 pages
7. A city or country name in the title
8. Dystopian Fiction
9. A book with a dedication
10. Takes place during the roaring twenties
11. A book about secrets
12. High Fantasy
13. Published posthumously
14. A survival story
15. Set in Australia
16. Featuring one of the “seven deadly sins”
17. By a Caribbean author
18. Set during a war other than WWI or WWII
19. Typographic cover
20. A book about siblings
21. A second-hand book
22. A body-positive message
23. An alliterative title
24. Nordic Noir
25. A fashionable character
26. Has an epilogue
27. Newbery Medal Winner
28. Includes a funeral
29. Sends you down a rabbit hole
30. An author with a same name as you
31. Set in a workplace
32. Published by Macmillan
33. A banned book
34. Featuring mythology
35. A book you meant to read last year
36. Chapters have cliffhangers
37. Written in present tense
38. An enemies-to-lovers plot
39. The final book in a series
40. Written by a comedian
41. A character who is a refugee
42. Time in the title
43. A book “everyone” has read
44. A contemporary setting
45. First word in the book is “The”
46. Script font on the spine
47. Set in the city of Dublin
48. A book by Octavia E. Butler
49. Books on the cover
50. Related to the word “Murder”
51. A book that doesn’t fit any of the other 51 prompts
52. Published in 2023

https://www.the52book.club/2023-reading-challenge/

Bøker lest

Bøker lest i 2022.

Forhåpentligvis mer en i 2021

Bøker jeg ønsker å lese før 2026 det året jeg blir 40

Bøker lest i 2023.