Jon Michelet har fått kritikk for karakterer som har encyclopediske egenskaper og oppstyltede dialoger. Sannheten er at romanen er en sann svir å lese. Ja, det er kanskje lettbeint underholdning, men med en alvorlig klangbunn. Her er krigsseilernes "glemte" historie og geografisk kunnskap en masse. Det er jo en litterær krysning av historiebok og reiseskildring.

Halvor og kameratene blir man glad i, og latteren sitter løst i de fantastisk "over-the-top" samtalene om obskure øyer og skjær på de syv hav. Er man glad i geografi og reiseskildringer så er det en fest å lese Skogsmatrosen - om man leter etter dyptloddende karakterskildringer så sett seil annensteds.

Takk Jon for en fin seilas - jeg gleder meg til fortsettelsen!

Nei, personane i denne romanen er definitivt ikkje særleg truverdige. Mange av dei framstår meir som lærebøker enn som menneske. Handlinga har også temmeleg varierande kvalitet. Mykje av det som hender, hender berre for at forfattaren skal få ein sjanse til å fortelja oss eitkvart av alt han har lært om verda og historien. Likevel har boka sine gylne augneblink med spenning og nerve, og det historiske stoffet er dessutan så interessant at boka trass alt var verd å lesa.

Kjempebra bok som jeg anbefaler på det varmeste. Han har klart å gripe historien og personene på en sånn måte at du føler at du kjenner de og er med de i handlingen. Gleder meg til neste bok i serien.

Alle tre bøkene i "serien" ligger nå klare til lesing og jeg er godt i gang med første bok; Skogsmatrosen".
Har store forventninger til bøkene. Genren er vel kanskje min favoritt og Michelet har høstet god kritikk i pressen så vidt jeg vet.
Synes det åpnet bra, grei innføring i Halvors bekgrunn og veien mot handelsflåten. Litt mye detaljer etter hvert kanskje? -Det virker som om forfatteren litt for ofte benytter anledningen til å konstruere "samtalene" slik at den ene samtale-part alltid besitter en imponerende mengde kunnskap og "fakta" om det meste her i livet, ikke minst om storkapitalens mer skyggefulle sider. Må si jeg er imponert over hvor høyt intellektnivå det var i handelsflåten på den tida.
Men, selv en høyt reflektert sjømann må ha seg en tur innom kneipene en gang i blant. Og disse skildringene bringer vel litt mer balanse i det hele vil jeg si. Saftig, fornøyelig og ganske så realistisk.
(Her snakker jeg ut ifra en viss egen-erfaring, må jeg bekjenne)
Er vel nå over 300 sider uti boka, og synes det går litt vel lenge mellom de interessante beskrivelsene. Det glimter til, bevares, men jeg tror faktisk de første 300 godt kunne vært kuttet ned til 200 eller så. Det blir veldig mye oppstyltede samtaler og prat om forhold jeg for egen del ikke synes har så mye med bokas tema å gjøre.
Eller kanskje jeg har misforstått litt?
- At denne boka ikke handler om noe annet eller noe mer, enn livet om bord i handelsflåten under krigen?
Men, som sagt er jeg ikke halvveis engang, så vi får se hva alle de neste hundre sidene har å by på.
Vel. Da er boka ferdig og plassert på hylla.
Inntrykket fra de første 30 sidene har holdt boka gjennom.
Jeg lar meg irritere over den overdrevne fakta strømmen fra et par av skipets besetninger, i tillegg til at jeg ofte tenker at du verden så godt informert denne gnisten hele tiden er. Ja, ofte virker det på meg som om Gnisten og da også sjøfolka rundt ham besitter opplysninger om krigen som de fleste på landjorda først fikk nyss om da krigen var omme.
Hvor mange Nordmenn visste om Tyskernes konsentrasjonsleire og deres behandling av jødene i 1942 for eksempel?
Synes også det er litt forvirrende til tider, med forfatterens, eller er det forlagets? bruk av understrekning, stjernetegn og kursiv, for å skille mellom virkelige navn og hendelser og fiktive.
I samme slengen synes jeg også det er merkelig at de partiene som gjengir skogsmatrosens dagbok IKKE er gitt i kursiv?
Dagbok-delene bare ebber ut i fortellingen slik at det til tider er vanskelig å skille mellom hva som er hva.
I bokas etterord kommer det imidlertid en del forklaringer. Bl.a. at Michelet bevisst har gitt Gnisten en god del info han ikke ville ha fått i et reelt skip. Og likeså at enkelte av Skogsmatrosens skipskamerater bevisst er gitt overdrevent mye kunnskap, for på denne måte enkelt og kunne bringe fakta inn i fortellingen.
Sikkert greit for noen, men for meg var det ødeleggende. For meg forsvant troverdigheten til boka med dette, og da blir det rett og slett litt kjedelig.
Potensielt kunne dette blitt en sekser på terningen, men jeg trekker for; manglende troverdighet, 300 overflødige og kjedelige sider samt et surrete system med stjerner og streker.
Da er det bare 3 igjen på min terning.

De fleste bøker bør ha en ”rød trå”. Sett i lys av at utrykket er hentet fra tauene til den britiske marinen, som hadde innflettet en rød tråd for å kunne ta de som hadde røvet skip og utstyr, bør en bok som handler om både livet på sjøen og den britiske marinen i hvert fall ha en rød tråd. Det røde som er gjenganger i denne boka er for så vidt maritimt det også, i og med at babord lanterne på et skip er et rødt lys, for sjømenns omgang med kvinner i ”red light district” er påfallende ofte nevnt. Det er for så vidt greit, men jeg synes han bruker for mange settinger og setninger til å forsvare og forherlige prostitusjon. At gutter som har vært lenge i ”guttemiljø” på sjøen synes det er fint endelig komme til en trygg havn, havne i en trygg favn og gripe om en kjøpt barm, er jeg ikke i tvil om, men synes det tok for stor plass i boka. Skjønner at det er vanskelig å fylle 800 sider, så han burde kortet den ned til ca 300. Boka bærer preg av oppramsing av steder og smådetaljer i sjømenns liv, hvor Jon hiver inn mye fakta om båter og steder – som en reiseskildring. Boka er en hybrid mellom en bok om sjølivet, reisebiografen til forfatteren Jon som sjømann - og krigsseilernes dramatiske opplevelser og utfordringer. Jeg synes at han ikke har fått til noe av det godt nok. Hadde gledet meg til å lese den, etter at jeg hørte at han fikk ideen om å lage en roman om stoffet han har tilegnet seg om krigsseilerne, etter at han hadde lest ”Vi, de druknede” (som er kjempegod). Spenninga, angsten og galskapen som krigsseilerne måtte ha opplevd fikk han ikke frem. Han er rett og slett ikke god nok til å formidle tanker og spenninger fra menneskesinnet.
Et virkemiddel han brukte var bra: han lot hovedpersonen skrive en dagbok. På denne måten kunne han variere språk til mer oppramsing, og synsvinkel til førsteperson. Men dette fungerte best tidlig i boka. Etter som boka skred frem ble disse snuttene lange foredrag i jeg perspektiv, og ikke så stor brytning med språket ellers boka.
Men; ære til Jon som setter søkelys på krigsseilerne. Måtte de og etterlatte få både beklagelse og oppreisning.

Alt for lang bok, skrevet helt uten innlevelse. De første 650 sidene er ikke noe annet enn oppramsing av hendelser, og jeg får ikke sympati for hverken helten Halvor eller noen av de andre karakterene før helt på slutten. Dagboken til Halvor er særdeles urealistisk (hvem skriver dagbok SÅ utfyllende, selv skipbrudden i en livbåt?), og kunnskapen til mannskapsmedlemmene er påfallende Wikipedia-lik, som nevnt i kommentar under. De lystne kvinnfolkene i boka hører nok best hjemme i sjømannsfantasier

Slutten trekker forøvrig litt opp. Endelig får man se litt følelser fra de ellers éndimensjonale karakterene

Hadde store forventninger til boka, men ble desverre skuffa. Boka var allt for belærende, det var allt for mye fakta. På filmspråket ville den vel blitt kategorisert som en dramatisert dokumentar. Virker som Michelet har vært så opptat av å dytte inn fakta kunnskaper om krigshistorien, politikk, generell historie, geografi og sjøfart at det skjønnlitterære kommer helt i bakgrunnen. Man kommer ikke skikkelig inn på persongalleriet, til og med hovedpersonen synes jeg man ikke kommer skikkelig under huden på.
Mange personer virker ikke helt troverdige, og mange dialoger virker ganske søkte og oppstyltede. Denne "talefeilen" til Båsen blir tværet på i det uendelige gjennom hele boka, og ihvertfall denne leseren ble grundig lei av akkurat det.
For å være litt positiv også, så hendte det boka var både spennende og underholdene innimelom allt lærebokstoffet, og den tok seg en god del opp på slutten, så mulig jeg prøver meg på neste bok også, men den står ikke først i køen.

Jeg synes at boka var litt ujevn. I begynnelsen ble det etter min smak litt for mye wikipedia, men den tok seg opp på slutten. Selv om denne mursteinen ikke hører til mine favoritter, hygget jeg meg med boka.

Godt skrevet oppjustering av krigsseilernes historie. Flott fortellerkunst. Kjenner igjen fortellergleden fra gamle sjøfolk. Dette gjelder alle bøkene i serien.

Litt skuffet over denne, av flere grunner.
Det virker som forfatteren prøver å skrive 2 bøker i én; ei om et fiktivt skip og dets (svært oppegående) mannskap, og ei der han ønsker å formidle fakta og relativt nøkterne opplysninger fra denne tidsperioden. Opplysninger som i seg selv for så vidt er interessante nok, men å tillegge de besetningen skurrer. Han kunne valgt en annen form? Kommet med sine betraktninger og opplysninger, men gitt de ut som sine egne kommentarer?
Jeg har selv en hel del år som sjømann (mye lengre enn Michelet), både kystfart og langfart, og har følgelig møtt mange skipskamerater og offiserer. Den jevne sjømann var som folk flest, ikke spesielt dyptpløyende. Å tillegge mannskapet så skriveføre evner, bevandra innen litteratur, historie og samfunns spørsmål, med så stor innsikt og viten krasjer skikkelig for meg.
At en kaptein på et linjeskip i 1940 skulle gå i reflekterte samtaler med en lettmatros er jeg også undrende til.
På 70-tallet da jeg var mannskap på en del linjeskip hadde nok det sterke hierarkiet på et skip blitt noe redusert, men noe slikt ville likevel vært ganske uvanlig i det minste.

Samlet gjør dette at troverdigheten i fortellingen taper seg for meg, jeg tar etter hvert det han skriver med "store klyper salt."

Så er jeg også skuffet over at Michelet tyr til så utstrakt bruk av plattheter (for ikke å si dumheter), som det naturligvis fantes også på et skip. Men å gjengi/benytte det i så stor utstrekning i en roman..?

Likevel, innimellom slår han til med gode, frodige fortellinger, og han fortjener anerkjennelse for å løfte sjømanns standen fram, samt temaet krigs seilerne så grundig opp.
Han har trolig hatt stor fornøyelse av å skrive om sjømannsmiljøet, navigasjon og dekksarbeid.
Jeg havner på en 3-er og blir neppe å lese resterende bind.

Vær med å stemme på Tiårets beste norske roman

Uthevet tekst

Dette er de bøkene jeg har lest i 2017. Boktitler blir lagt inn etterhvert som de er lest.

Leste og uleste bøker i bokhylla

lest 2015

Her er en oversikt over bøker jeg har lest, de ligger kronologisk etter lesedato. Jeg prøver å gi terningkast til hver bok jeg har lest, det er en helt subjektiv vurdering!



Klarte 14 bøker i 2013. Målet for 2014 må være flere bøker enn året før.

Bøker som ligger på vent :)

Her er en liste fra en e-postliste for bibliotekarer med litteraturtips for menn over 60 år. Primært historiske romaner.