Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Det er desember 2012, og alle julehandelrekorder er i ferd med å slås til pinneved. Pengene yngler i oljeland, og i skyggen av oppgangstidene gjør Hillevågsgjengen så godt de kan. I det snødekte huset skal den førti år gamle gjenglederen Jan Inge feire bryllup med amerikanerinnen Beverly. Chessi er gravid med tvillinger, og Rudi står foran de farligste ukene i sitt liv. I kjelleren koker det i blodet til de unge gangsteremnene Ben, Rudi og Dejan. Hvordan skal Jan Inge & co. komme seg ut av det lovløse livet de lever? Hvor mange liv skal de ha på samvittigheten før nok er nok? For mange.
"Skada gods" er tredje bok i Tore Renbergs Teksas-serie. Etter "Vi ses i morgen" (2013) og "Angrep fra alle kanter" (2014) er Stavanger-forfatteren tilbake med mer barokk galskap og kriminell humanisme fra Norges sørstater.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788249518548
EAN 9788249518548
Serie Teksas (3)
Språk Bokmål
Sider 497
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Førjulstiden, jula og de første dagene over nyttår ble tilbrakt sammen med Hillevågsgjengen. Dette er den siste boka i en trilogi om denne gjengen som lever på siden av det vellykkede livet i oljebyen Stavanger. Noen år før trilogien ble skrevet utga Renberg dessuten kortromanen «Videogutten», hvor vi finner igjen noen av hovedpersonene i de tre bøkene som ble utgitt i tidsrommet 2013-2017.
Det er vanskelig å beskrive denne boka. Ved hjelp av spenning, groteske episoder, forviklinger og en avvæpnende humor blir jeg dratt inn i historien som rett og slett er veldig underholdende. Samtidig får Renberg vist oss noe om hvordan oppvekstforholdene former oss som mennesker. Det er en ømhet i måten han beskriver flere av personene, på tross av at de gjør forferdelige ting og kan ha et språk som gir deg bakoversveis. Det siste gjelder spesielt Rudi. Både Jan Inge, søsteren Cecilie og hennes kjæreste Rudi bærer sterkt preg av at de mangler både økonomisk, kulturell og sosial kapital. Når de skal omgås folk utenfor gjengen, vet de ikke hvordan de skal oppføre seg eller hva de skal snakke om. Dette gir opphav til mange herlig komiske episoder, og ganske rørende når Cecilie/Chessi en stund får bo i en normal leilighet og jobbe i en frisørsalong. Det virker som Renberg koser seg sammen med dette persongalleriet og lar fantasien få fritt utløp!
Renberg benytter mange triks for å holde på leserens interesse. Det er relativt korte kapitler - ofte med cliffhangere på slutten. Det er flere parallelle handlingsløp knyttet til de ulike hovedpersonene, og det kan derfor gå flere kapitler før du får fortsettelsen for hver enkelt. Det er mye humor - jeg satt flere ganger og lo høyt. Selvinnsikten hos denne gjengen er ikke alltid på høyden. De har jo sine prinsipper, som at de ikke liker vold, de er for familieverdier, mener alle burde stemme Kristelig folkeparti og de driver ikke med narkotika. Men for å tjene til livets opphold tar de på seg bl.a. torpedo-oppdrag, de stjeler og før hvert oppdrag liker de å ta seg en stripe for å kvikke seg opp.
I denne tredje boka rykker gjengen litt opp i divisjonene på flere områder. Det blir mer penger, mer vold og mer narkotika. I starten av boka står det da også dette:
ADVARSEL:
EKSPLISITT SPRÅKBRUK
USØMMELIG INNHOLD
FORNEDRING AV MANNSKROPPEN
OBJEKTIVISERING AV KVINNEKROPPEN
ET VITNESBYRD FRA VÅR BAROKKE ENDETID
GRUFULLE OG SKJØNNE HISTORIER OM
DET VOLDELIGE ...
DET GRIPENDE ...
DET LATTERLIGE ...
MENNESKELIVET
FØR OLJEKRISEN
Handlingen blir mer og mer vanvittig og horror-aktig. En av scenene på slutten er faktisk også identisk med handlingen i en av horrorfilmene til Jan Inge i «Videogutten». Jeg synes det blir umulig å prøve å beskrive handlingen i denne boka. Her tar man det helt ut og passerer terskelen for hva som er sannsynlig. På merkelig vises fungerer det likevel. Dette er stor underholdning samtidig som Renberg får sagt en god del om hvordan parallellsamfunn kan eksistere side om side med det normale. Selv om han tegner et karikert bilde av de tre hovedpersonene, får vi i denne boka vite litt mer enn i de to andre bøkene hvorfor de har blitt slik de er. Jan Inges stemme kommer tydeligere fram gjennom at vi får innblikk i hans tanker og skriverier. Som for eksempel i ett kapittel hvor han skal skrive om horrorfilmer, men ender med å skrive om sin barndom. Da han oppdager det, skriver han:
Mye, synes jeg selv, fikk jeg sagt om det å være barn i en slamrende
og grusom verden.
(s. 182)
Det blir både sårt og komisk når Jan Inge sitter og filosoferer på sitt høytidelige vis og lurer på om han skal trekke tilbake en ordre om et grusomt oppdrag han har gitt den skruppelløse Bjørn Stanley:
Hva er det som skjer her? funderte Hillevågsgjengens leder, hvilken
tid i verdenshistorien er dette? Paradiset? Er dette målet vi
mennesker har strebet mot siden den gang Herren sådde oss ut over
jorden og kalte oss menneskebarn, oppdratt til å dyrke og ære jorden?
Hva skjer med disse menneskene jeg har foran meg? De har fått mer og
mer penger mellom hendene og de elsker å bruke dem, mens vi, de
kriminelle sakker akterut.
Ja, du Dostojevskij, hva har du å si til det?
(s. 242)
Ikke så greit å være småkjeltring når alle omkring har så mye penger at de ikke vil kjøpe tyvgods lenger - da må man gå for større og farligere oppdrag!
Det er også Jan Inge som i et fortvilet øyeblikk sier til sin søster:
Verden er ikke et sted for skada gods som oss, hvisket Jan Inge. Vi
har ikke noen plass her på jorden, Chessi. Vi fungerer ikke.
(s. 376)
Det siste kapittelet i boka er veldig kort - kanskje en avslutning på en trilogi, eller er det en liten cliffhanger som åpner for en fjerde bok?
Hillevågsgjengen er tilbake og det med stil.
Tore Renberg har klart det igjen. Morsom og fantastisk lesning. Språket er nydelig og handlingen er spennende. ANBEFALES!
Litt om forfatteren
Tore Renberg (f. 1972) debuterte med kortprosaboka "Sovende floke" i 1995. 25 bøker står i dag på hans merittliste. Det handler blant annet om barnebøker, foredrag om litteratur (som hans flotte bok "På fest hos litteraturen", som kom ut i 2012) og skuespill. Men fremfor alt handler det om romaner.
Jarle Klepp-bøkene er et kapittel for seg. Jeg har lest dem alle, og jeg har stort sett vært begeistret hele veien. Det hviler et alvor over bøkene som gikk rett hjem hos meg - særlig etter å ha fornemmet at det ligger noe selvopplevd bak spesielt Jarle Klepp-skikkelsen og hans oppvekstvilkår med en alkoholisert far.
Om de to første bøkene i Hillevåg-serien
(Dersom du fremdeles ikke har lest noen av bøkene, bør du nøye deg med å lese min bokanmeldelse av den første boka - "Vi ses i morgen" - og vente med resten. Ellers risikerer du at jeg spoiler bøkene for deg.)
Ja, jeg vet at forfatteren selv kaller disse bøkene om Hillevågsgjengen for Teksas-serien. For meg er og blir imidlertid denne bokserien Hillevåg-serien! Sånn er det med den saken!
Det hele startet med "Vi ses i morgen", som kom ut i 2013. Her møtte vi Jan Inge/Jani, Cecilie/Chessi og Rune/Rudi - kjernen i Hillevåg-gjengen - for første gang. Jani og Chessi er søsken, og de glimtene vi får inn i deres barndom er meget triste. Hva kunne det ikke ha blitt av søskenparet dersom foreldrene hadde vært der for dem i oppveksten? Jani har absolutt intellektuelle evner, men empatien hans er ikke svært velutviklet. Følelsene han av og til overveldes av, er vel for en stor del av egosentrisk karakter. Han er likevel ikke så avstumpet som Tong og ADHD-Rudi. Sistnevnte har så grandiose tanker om egen fortreffelighet at han sjelden går en ekstra runde med seg selv for å sjekke ut om resonnementene hans holder. Utad driver de et flyttebyrå. De store pengene henter de imidlertid inn på kriminell atferd. Det handler om innbrudd, torpedo-virksomhet og lignende.
Denne første boka i serien om den dysfunksjonelle Hillevågsgjengen er eminent skrevet!
I "Angrep fra alle kanter" (2014) møter vi ungguttene Rikki og Ben, som i likhet med Jani og Chessi har vokst opp under særdeles vanskelige forhold. Moren er bipolar, mens faren aldri er hjemme. Han tjener masse penger som han helst ikke vil bruke på familien sin. Ben og Rikki er nå hhv. 15 og 16 år. Etter å ha funnet en masse penger i huset, bestemmer de seg for å rømme hjemmefra. Og hva er vel mer nærliggende enn å oppsøke Rudi, onkelen deres? Han faren deres i sin tid kom på kant med etter at han oppdaget at Rudi hadde spilt i en pornofilm ...
Chessi er gravid, men hun er ikke sikker på om det er Rudi eller Tong som er faren til barnet hun venter. Jani er forelsket i Beverly, en ferm amerikansk kvinne av ukjent opprinnelse. Det skal bli skjebnesvangert for Hillevågsgjengen ...
Denne andre boka bar preg av å være boka midt i serien. Den nådde ikke helt opp til den første boka, synes jeg, men er like fullt godt skrevet.
Om "Skada gods"
Det gikk nesten tre år mellom den andre og den tredje boka i serien om Hillevågsgjengen. Nå har jeg endelig lest den - eller rettere sagt hørt den som lydbok - og du hildrande du, for en bok! I nesten 15 timer gikk jeg med lydboka "på øret", og de siste 10 timene hørte jeg på to dager. Det var så og si komplett umulig å legge boka fra seg! Med Tore Renberg som oppleser var lytteopplevelsen en sann fest! Jeg har for øvrig også hatt papirutgaven tilgjengelig. Dette er nemlig må-eie-bøker!
"Hillevågsgjengen er tilbake dessverre.
Advarsel:
Eksplisitt språkbruk
Usømmelig innhold
Fornedring av mannskroppen
Objektivisering av kvinnekroppen
Et vitnesbyrd fra vår barokke endetid
grufulle og skjønne historier om
det voldelig ...
det gripende ...
det latterlige ...
Menneskelivet før oljekrisen
Det er desember 2012
Den vestlige verden er på fest hos seg selv
og innbyggerne elsker det
Pengene er store og mange
Menneskene har begynt å tro at:
a) dette har de fortjent
b) dette skal vare evig
I verdens rikeste by
- Stavanger -
er troen sterkere enn noe annet sted
Vi ser store biler og svulmende lepper
Vi ser stolte menn og sprudlende kvinner
og lykkelige barn
Vi ser et perfekt samfunn
Gjør vi ikke?
Men ikke alle er invitert på festen
Ikke ...
Hillevågsgjengen" (side 5 flg.)
Jani skal gifte seg med Beverly, og har oppsøkt kirkens rom for å meditere litt, da han støter på presten i kirken. Samtalen dem i mellom utvikler seg kanskje ikke helt i den retningen Jani hadde tenkt ... Særlig ikke etter å ha fortalt at flyttebyrået bare er deres hvite inntekt ...
" ... vi har, stort sett, holdt oss unna narkotika og vold og prostitusjon og porno og nazisme og mord. Jeg har alltid ment, og mener fortsatt, at det skal gå en grense der. Jeg har, kan du si, definert et slags etisk rom og bedt gjengen min om å holde seg der. Og stort sett har det fungert. Mer eller mindre. For det meste. Cirka." (side 34)
Og så forteller han presten om drapet på Tong, og om liket som ligger begravd i hagen. Og om det neste drapet på Rudis bror - faren til Ben og Rikki ... Betroelsene får presten til å vakle. Visst har han taushetsplikt, men dette ... Det er mer enn han kan bære ... Og dette får Jani, som skal gifte seg samme kveld, til å komme med trusler.
Beverly og Jani får ikke kirkens velsignelse, men gjør det hele på sin måte, uten innblanding fra offentligheten. De nærmeste dagene utvikler ikke ekteskapet seg i den retningen Jani hadde sett for seg. Selv er han temmelig uerfaren i sin omgang med kvinner, og han elsker henne jo. Men er hun ikke vel lat? Hvem er hun egentlig, denne kvinnen som insisterer på at hun ikke er en dag over 50 år?
Så springer bomben. Chessi har funnet ut at Rudi har vært med i en pornofilm, og dette får Jani og Chessi til å støte ham fra seg. Han er ikke lenger velkommen der, og jages ut av huset. Rudi stakkar, har aldri stått på egne bein, og blir rådvill. De grandiose tankene han hadde om seg selv er som blåst bort. I mellomtiden presser Beverly Jani til å planlegge et drap på Rudi, fordi hun mener det blir farlig for dem å ha ham gående løs der ute. Rudi vet for mye. Rudi skjønner ikke at livet hans er i fare, og er ikke i stand til å forlate Stavanger. Han vil bare hjem til Chessi. Så roter han seg bort i en politimann som ikke har rent mel i posen, og hvor vi aner at forfatteren må ha blitt inspirert av saken rundt Eirik Jensen. Det bygger opp til et gjengoppgjør som i verste fall kan knuse hele Hillevågsgjengen fullstendig ...
Mer av handlingen har jeg ikke tenkt å røpe - ikke annet enn at boka er åndeløst spennende helt til siste side. Mens jeg leste boka, visste jeg ikke at det kommer enda en bok i serien. Jeg kjente på at jeg nesten ikke kunne tåle å tenke på at det skulle være slutt nå og at det ikke skulle komme flere bøker i serien ... Og så skjønner jeg at det faktisk kommer en ny bok! Jippi!
Mine tanker om boka
Med "Skada gods" er Tore Renberg igjen på topp med noe av det beste han har skrevet. Handlingen er riktignok til tider nærmest farseaktig og fremstår som lettere underholdning - hvilket den også er - men det hele er så gjennomført og i en språkdrakt som står 100 % i stil til innholdet. En side ved det hele er skildringen av det kriminelle miljøet. Vi tror på det! Og selv om gjengen har gjort de frykteligste ting, som å ta livet av andre mennesker, får Renberg frem noen formildende sider ved hvert enkelt av gjengmedlemmene, slik at de fremstår som hele mennesker - både på godt og vondt. Dette er ikke mennesker som går til grunne av samvittighetskvaler for det de har gjort. Derimot går de nesten i stykker når bunnen i tilværelsen truer med å revne under beina på dem. Det være seg Rudi som jages på dør, Chessi som mister sin kjæreste, Jani som begynner å tvile på at han faktisk er elsket, Ben og Rikki som nærmest gjensidig synes å ville utelukke hverandre ...
På sitt aller beste er Renberg når han skildrer Beverly, denne ferme amerikanske kvinnen som er på hell i sin karriere som femme fatale. Hun vet hvordan hun skal spille på sin kvinnelighet, hvordan hun skal forme munnen for å fremstå helt uimotståelig, hva hun skal si og gjøre for å få det som hun vil ... Hun glemmer bare en ting - og det er at hun ikke fyller rollen som en klassisk kvinne som skaper litt hygge rundt seg. I stedet forventer hun selv å bli oppvartet, og det er ikke kompatibelt med Janis ønsker. Hun har lenge Jani i sin hule hånd. Jani ser det, men han opplever også at alt hun sier har relevans. Men så er det som om hun tar med seg dette når hun går ut av et rom, og når han er alene med seg selv igjen, svekkes vekten av hennes ord og forsøk på påvirkning ... Men det er kanskje først når han blir møtt av forakt fordi han leser Dostojevskij´s "Forbrytelse og straff" og andre mer høytsvevende verker at han skjønner at de befinner seg på helt ulike planeter ...
Skildringen av en desperat Rudi på flukt er så hudløs at jeg kjente på sterk frykt for hvordan det skulle gå med ham. Likevel skjønner vi at den han dypest sett bryr seg om, er og blir ham selv. Uansett er det det dypt menneskelige vi sitter igjen med etter å ha lest denne og de to foregående bøkene om Hillevågsgjengen.
Vi skjønner også at Jani kunne ha nådd så mye lenger dersom han ikke hadde blitt helt ødelagt i barndommen. Han kunne ha blitt noe stort, for det å lese kompliserte bokverk ligger for ham. Uten skolegang er det likevel begrenset hva han får ut av det han leser.
Tittelen på denne tredje boka - "Skada gods" - er meget betegnende for hva serien handler om - nemlig skadde og dysfunksjonelle mennesker. Disse menneskene skildrer Renberg på en svært troverdig måte. Her er det også mye humor - riktignok beksvart til tider - men dog!
Jeg anbefaler "Skada gods" og de to foregående bøkene av hele mitt hjerte! Dette er en sterkt avhengighetsskapende bokserie! Jeg anbefaler spesielt lydbokutgaven, siden det er forfatteren selv som leser. Renbergs opplesning - med tolkning av persongalleriet - tilfører lese- og lytteopplevelsen vanvittig mye ekstra!
Tredje roman om Hillevågsgjengen og det er lurt å lese de to andre bøkene først ( men man må ikke). Fargerikt språk og persongalleri. Det er skildringer som gjør at man ler selv om
man burde gråte.
Underholdende.
Han bladde i bøker av for lengst glemte forfattere, alltid på jakt etter en setning som løftet verden ut av vanen, eller løftet ham selv, hvis det var det all denne søkenen handlet om – hans svakheter, hans blikks trøtthet, ikke verdens. Han ville at det skulle være slik det var når han åpnet en ny bok i ungdommen, den gang han slukte Shelley og Keats og Yeats, den gang han åt Dostojevskij og Kafka og Georges Bernanos. Sensasjoner, bevegelser, livsdilemmaer.
"Det første du kan gjøre for meg," sa Jan Inge, "er å skaffe meg et lånekort, slik at jeg ikke på ulovlig og dermed uverdig vis går her og stjeler bøker fra det offentlige, for," la han til og tok et skritt fram, slik at han sto helt inntil skranken, "er det noe jeg misliker, sterkt, så er det lovbrudd generelt og uverdighet spesielt."
Ikke uventet er det Ben som bryter tausheten. "Dette er en god plan," sier han, "jeg ser ingen grunn til å vente. Vi drar til Expert, vi kjøper tre frysebokser. Vi drar til Søyland, Rudi viser oss lageret, vi henter ut dopet, vi fjerner sporene etter oss. Vi drar hjem, vi fyller fryseboksene med lik og dop, og vi kan feire jul." "Så enkelt du får det til å høres ut," sier Jan Inge. "Det er ikke min stil å lage problemer. Jeg er et positivt menneske."
Hun behøvde selvsagt ikke fordype seg i tysk filosofi eller Hamsun, men dette synet, at hun bare lå der og så ut som en sel, det irriterte ham.
-Det føles som om Herren har en plan med oss. Som om han har sagt til englene sine at de der, de i Hillevåg, de skal vi ha med oss videre Spar dem.
-Tror du på sånt, egentlig?
-Jeg vet ikke. Jeg tror jo på Gud, så klart
-Ja ja, herregud, det gjør vi jo, så klart
-Jeg bli rett og slett veldig støtt når jeg møter folk som ikke tror på Gud
-Djises, ja.
Og viktigere, siden dette er en roman om vår Hillevågsgjeng, en roman som har dem som sitt sentrum og ikke fortiden, ikke framtiden, nei, Jan Inge, Rudi, Cecilie og guttene, det er de som bor her, kjære leser, det er de som eier denne romanen, og dermed, det sier seg selv, er det de som har loven på sin side, retten på sin side. Hvilken lov, hvilken rett, spør du, hva er det forfatteren babler om, sånn helt plutselig, jo, den absolutte, levende, fortellingens lov og rett. Er Hillevågsgjengen enige i dette synet på menneskelivet, på det "vakre" og på det "skjønne"? Hvis vi går dem så nær vi bare kan, vi lesere, vi fortellere, hvis vi lister oss så nær dem vi bare kan, vår trio av kjøtt og blod og kjærlighet og elendighet, Jan Inge, Cecilie, Rudi, hva sier de?
Kom, kjære deg, la oss gå på stille føtter, så nær disse englene vi bare kan.
Etter all skigåingen på Haua, gikk jeg lei det det der å aldri ha fri og sånn, jeg drømte bare om skismøring og skispor, så torsdag i februar brant gården på Dravlemyr ned og far gikk i hundene og blei regelrett steingalen. Ja, en kveld begynte han å tygge på spisebordet, på kanten av spisebordet, som om han hadde rabies, og mor, ja, hun gikk i skogene og ropte og skreik på en hun kalte gokkejokjosen. Ja, Beelzebub sjøl vet hvem det var. Gokkejokjosen. Nei, du, til dags dato er hele den gokkejokjosen en stor hemmelighet i familien på på Haua. Men uansett, etter hvert ble farmor óg steingalen, hun tok med seg godstolen og satte den i fjæra og nekta og å flytte seg, og søstera mi ble kokkelærling på Nordmøre og gift med en kar fra Lofoten som er kjempestor på det med skrei, og jeg selv, ja, du, jeg begynte å kjøre taxi i Farsunds-området for å komme meg litt vekk. Men en dag kjørte jeg ned en unge utenfor en barnehage, og da svartna det for meg og jeg stakk til skogs og hamra pannen i et tre til treet falt og etter det har jeg stort sett gjort forskjellige ting
Utenfor sesongen hadde han vært siden han var liten kid. På fotballen var han for lang. Fikk aldri de jævla beina med seg. På skolen var han for dum. Fikk aldri den teite skolten med seg. I bursdager var han for bråkete. Endte alltid med at en eller annen forelder klikla og sa «eg vett altså ikkje ka eg ska jørr med deg, eg tror nesten du må gå jem». I komfundervisningen sovna han bare. Endte alltid med at presten trampet i gulvet og sa «altså, hvis du ska vær her Rune, så må du vær greie å følga med, sant?»
Jeg har elsket deg skikkelig supermye i alle år, egentlig, selv om du ikke alltid har fatta det, siden jeg kan være ganske sur og sikkert har vært nokså deprimert kanskje.
Og Cecilie tenker at enkelte mennesker, de har dette ved seg, de styrer stemningen der hvor de er. Så fantastisk det er når de er oppe, når de skinner, og så tungt det er når de er nede
Inspirert av Bokprogrammet i P2 sine anbefalinger i mars 2020 av tjukke bøker som egner seg å lese når man har mye innetid, har jeg satt opp min egen liste over gode bøker jeg har lest og som er fra ca. 450 sider og oppover.
Jeg har lagt inn kommentarer på de jeg tidligere har skrevet noe om, og de som jeg har såpass ferskt i minnet at jeg kan gi noen stikkord om min leseopplevelse. Så er det noen bøker som det begynner å bli såpass lenge siden jeg leste at det bare er minnet om en god bok som sitter igjen, og de får stå ukommentert.
Alt som leses i 2017 havner her, i den rekkefølgen lesingen avsluttes i.
Skriver kortfattet notater om boka:
-handling / tematikk
-leseropplevelse
-favorittsetning
-nye ting jeg lærte
-annet jeg biter meg merke i
En oversikt over bøker Marianne bak bloggen EBOKHYLLA MI har gitt meg lyst til å lese. Hun er meget belest. Trykk her for å komme til bloggen hennes.