Ikke lett å lage en omtale av denne boka.
Men, la det være sagt med en gang; Dette er en roman av meget høy klasse. Ikke mange skriver som Ferrante, og ikke mange oversetter som Kristin Sørsdal!
Boka handler i korthet om en kvinne som føler hun mister alt når hennes mann på uforklarlig vis forlater henne og hennes to barn. Hun føler seg nedverdiget, verdiløs og totalt ødelagt som kvinne.
Hun graver seg dypt inn i depresjonen og bokas største del handler for det meste om dette.
Høres litt "kjedelig" ut, men det er bare det at prosessen beskrives så overbevisende og bra, at jeg tok meg ofte i å tenke at, "mon tro om en krisepsykolog" evner å ha en så dyp innsikt i det menneskelige mørke sinn, som Ferrante utviser her.
Hvorvidt denne boka er "bedre eller dårligere" enn Napoli kvartetten, blir kanskje litt "smak og behag". Eller kanskje kan man si at den objektivt er bedre, mens jeg subjektivt nok fant enda større leseglede i de 4 sistnevnte.
Tro likevel jeg legger den i haugen med "favouritt bøker".

Måten hun skriver på og lar konkrete ting i teksten vise Olgas følelser, mer enn å stave det for oss er utrolig bra. Døren som endelig blir åpnet henspeiler på livet som åpner seg for henne.

Skummet meg gjennom siste del. Skjer lite.

Denne var utrolig artig. Slukte den på et par dager. En bok jeg har tenkt en del på i etterkant som jeg liker bedre og bedre. Ferrante skriver levende og får man til å føle på desperasjonen, angsten og bli urolig over det som utarter seg i boken. Hun beskriver galskapen veldig godt. Med et vulgært språk som tidvis fikk meg til å bli blek, men som var utrolig virkningsfull for å forstå det hovedpersonen opplever.

Olga blir forlatt av ektemannen. Dette har skjedd noen ganger tidligere, så Olga tror ikke helt på det i starten. Etterhvert skjønner hun likevel at hun nå er alene om ansvaret for de to barna og hunden Otto.
Olga blir først rasende sjalu,så likeglad, og mister til slutt taket på livet sitt. Barna og hunden blir dratt med ned i avgrunnen.

Man kjenner igjen Ferrantes stil, og jeg likte boka ganske godt. Ser at mange sammenligner den med Napolikvartetten, og det blir litt urettferdig. Selv om temaet kan ligne på enkelte ting fra disse bøkene, så står denne godt på egne ben.

Etter å ha lest Napolikvartetten med stor begeistring satt jeg der med stor forventning da jeg tok fatt på neste bok av Ferrante. Fra første stund ble jeg skuffet – for en sytende, selvopptatt hovedperson. Men så, omtrent midtveis i boka tilspisset situasjonen seg, det ble riktig dramatisk og guffent for den samme personen, og en medfølelse med henne våknet. Og da boka ble avrundet, var det en dame med en ganske annen selvinnsikt vi ble presentert for.

Olga heter kvinnen som i mange år har vært gift med Mario. Sammen har de to barn, gutten Gianni og jenta Ilara. Så helt plutselig en dag sier Mario at nå vil han ikke mer og flytter ut. Av og til kommer han tilbake for å leke litt med barna, men han unndrar seg en hver samtale med Olga. Det skal ta lang tid før hun i det hele tatt får vite hvor han nå bor. Olga tar bruddet svært tungt, hun veksler mellom sorg og sinne og kan ikke la være å la sinnstilstanden gå ut over barna. Ekstra ille blir det da hun oppdager at Mario har flyttet sammen med en langt yngre kvinne, Carla, som de også kjente da hun fremdeles var barn.

Fra sin egen barndom husker Olga en forlatt kvinne i nabolaget. Hun sørget slik over mannen som hadde forlatt henne at hun til slutt tok sitt eget liv. Nå er Olga redd for å bli som Poverella.

Nå som hun har eneansvaret for familien, faller også nye oppgaver på henne. Marios hund Otto har han latt bli igjen. Olga har aldri kunnet fordra dette hunden som hun nå må ya regelmessige lufteturer med. På disse ofte nattlige turene støter hun av og til på Caramo, en enslig musiker som bor i etasjen under dem. En dag skjer det at Caramo mister førekortet sitt som Olga plukker opp. Med dette har hun et påskudd til å oppsøke ham en annen natt. Her byr hun seg fram på en ganske så åpenlys måte. Det hele ender i et slags samleie som fyller lga med stor avsky da hun går derfra.

Samtidig blir sønnen Gianni syk. Han kaster opp og får en stadig stigende feber.Enda mer syk blir hunden Otto. Den må ha fått i seg noe giftig. Olga har behv for å tilkalle hjelp, men yelefonen virker ikke. Så oppdager hun at de også er helt innelåst i leiligheten. De har nylig fått skiftet lås, og nå sitter den nye nøkkelen bom fast i låsen. De forsøker å få kontakt med naboen under, Caramo, men oppnår bare at vinduet hans blir knust. Hva skal hun nå gjøre med et sykt barn og en dødende hund? Heldigvis dukker omsider Caramo opp som redningsmann. Han tar seg av og får begravet hunden.

Etter hvert faller livet mer på plass for familien. Samværsavtaler som gjelder barna, blir ordnet. Men når barna kommer tilbake etter besøk hos faren og Carla, er de ofte storforlangende og har lagt seg til vaner og holdninger som Olga slett ikke liker. Så snur det seg plutselig. Mario klager over barnas oppførsel og nevner at han heretter ikke vil ha dem så ofte. Olga ser nå ex-mannen med nye øyne. Han er slett ikke den personen hun har trodd. De negative sidene ved ham kommer nå tydeligere til uttrykk.

Samtidig fortsetter Caramo på sin forsiktige, tilbaketrukne å være en støtte for familien. Barna setter stor pris på ham. En kveld blir Olga invitert av en venninne med på en konsert. Caramo er blant de opptredende. Olga bergtas av musikken. Tanken på at dette er mannen hun tidligere foraktet, er ikke til å fatte.

Helt frem til «D-dagen» følger jeg hovedpersonen. Heier på henne. Men fra og med side 101 blir det «too much». Etter det blir hovedpersonen reaksjonsmønster urealistisk for meg. Uspiselig. 221 sider. Jeg holdt vel innimellom på å ikke lese ferdig. Romanen Svikne dagar på 221 sider har ikke inspirert meg til å lese flere bøker av Elena Ferrante.

Fasinerende historie!

Dette er de bøkene jeg har lest i 2017. Boktitler blir lagt inn etterhvert som de er lest.

For de som ønsker å lese nynorsk

Bøker fra Napoli og deromkring.

Målet for 2018 er minst 50 bøker.

En bok anbefalt av bibliotek/bibliotekar
En bok som har stått på skal lese listen i lang tid
En bok basert på brev
En lydbok
En bok av en farget person
En bok med en av de fire årstid i tittelen
En bok som er en fortelling i en fortelling.
En bok skrevet av flere forfattere
En thriller om spionasje
En bok som har bilde av en katt på fremsiden
En bok hvor forfatteren bruker pseudonym
En bestselger fra en sjanger du sjeldent leser.
En bok som omhandler/skrevet av en person med uførhet
En bok om reiser
En bok med undertittel
En bok publisert i 2017
En bok som handler om monster/mystiske skapninger
En bok du har lest før og som garantert får deg til å smile
En bok om mat
En bok om karriereveiledning
En bok som har et "ikke mennesklig perspektiv"
En bok som har en rød rygg
En bok med handling i villmarken
En bok du likte da du var barn
En bok skrevet av en forfatter som er fra et land du aldri har besøkt
En bok som har karakterens navn i tittelen
En novelle fra krigstid
En "steampunk novel"
En bok skrevet av en upålitelig person/forfatter
En billedbok
En bok hvor karakteren har en annen etnisk bakgrunn enn deg
En bok som omhandler interresanne kvinner
En bok som går over to ulike tidsepoker
En bok som har en måned eller ukedag i tittelen
En bok som har et hotell som tema/ramme for fortellingen
En bok som handler om eller har "hotell" i tittelen.
En bok skrevet av en forfatter du beundrer
En bok som blir film 2017
En bok som handler om andre ferier/høytider, enn jul
En bok som er nr 1 i en serie du aldri har lest før
En bok du har kjøpt på reise
En bok anbefalt av en forfatter du liker
En bestselger fra 2016
En bok om flyktninger og/eller immigranter
En bok som har et familiemedlem/begrep i tittelen
En bok som handler om en eksentrisk karakter
En bok du har kjøpt på bruktbokmarked
En bok på 800 sider
En bok som er nevnt i en annen bok
En bok som handler om vanskelige temaer
En bok basert på mytologi
En bok fra en sjanger/undersjanger du aldri har hørt om før

Bøker jeg har lest i 2017

For oss som har latt oss fascinere av Napoli-kvartetten. Her er alle bøkene som er kommet på norsk - fantastisk oversatt til nynorsk av Kristin Sørsdal.

Elena Ferrante er et pseudonym for en italiensk forfatter som har solgt millionvis av bøker i Norge og ellers i verden

"Kvelande kjærleik" er debuttromanen hennes.
Kristin Sørsdal oversettelse til nynorsk kom i 2018, men romanen ble oversatt til bokmål i 1994 med tittelen "Hjemreise". Så "Kvelande kjærleik" og "hjemreise" er oversettelser av samme roman "L'amore molesto" (1992) .

.

Bøker 2022