Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Det er januar 1937. Tåka ligger tjukk over London, og 28 år gamle Jack er fattig, ensom og på desperat jakt etter noe som kan forandre livet hans. Derfor takker han ja når han får tilbud om å bli med som telegrafist på en ekspedisjon til Arktis. Stemningen er høy idet fire menn og et kobbel med hunder forlater Tromsø og setter kurs mot det gudsforlatte Gruhuken – som sies å være hjemsøkt. I begynnelsen er de blendet av midnattssolens lys, men snart kommer mørketiden og Jack opplever en sterk, uforklarlig uhygge. Etter hvert forfølges ekspedisjonen av uhell, og kameratene må forlate Jack som blir igjen i isødet. Men det skal snart vise seg at han ikke er alene på Gruhuken. Noe eller noen vandrer rundt der ute i mørket og kulda…
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788202341473
EAN 9788202341473
Genre Grøssere
Omtalt tid 1918-1939
Språk Bokmål
Sider 205
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"Mørketid" (Dark Matter) av Michelle Paver er ein godt likandes roman frå Svalbard. Ein britisk forskningsekspedisjon set opp leir for å overvintra på den fiktive Gruhuken. Ekspedisjonen vert forfølgd av uhell, og snart er Jack det einaste medlemmet att i leiren. Klaustrofobien og angsten klistrar seg snart fast både i Jack og i lesaren som ei kald, klam skjorte. Og klaustrofobisk er det, sjølv når handlinga foregår under den uendelege arktiske stjernehimmelen.
Dette er ei ganske saktegåande bok, den syg seg fast og slepp ikkje takjet. Men alt er ikkje like positivt dessverre; eg likte ikkje slutten på Svalbard-bolken av romanen noko særlig. Det er ei stund sidan eg leste denne, men eg husker det kapittelet som noko klønete og det trakk ned ein ellers veldig bra leseopplevelse.
Passer veldig bra som lesing på tindrande klare vinterkveldar, når vinden tar tak og uler litt rundt hjørna!
Jeg vil drive bort det som hjemsøker meg ved å skrive om det, men jeg vil ikke snakke høyt om det av redsel for å påkalle det.
Jeg klamrer meg til rutinene mine fordi jeg en gang ga slipp på den. De gir meg trygghet. Selv om jeg vet at trygghet er en illusjon.
Hva om de døde ikke vet mer enn vi gjør.
Bøker som handler om ensomhet anbefalt av bokelskerene her inne.