Karin Fosser skriver utrolig godt, som alltid. Men denne boken var en skuffelse, den var faktisk riktig så kjedelig. Godt språk, gode beskrivelser og en nysgjerrighet for å finne ut hvordsan alt gikk til slutt var de eneste grunnene til at jeg leste ferdig.

Siden i sommer en gang har undertegnede tålmodig ventet på denne godbiten fra biblioteket. Og nå sitter jeg her, et par dager senere, ganske omtumlet, litt ør og spørrende etter å ha nærmest slukt boka i et par jafs.
Det er helt klart at oppbygningen er forfriskende annerledes. Her starter Fossum rett og slett med slutten, - noe alvorlig har skjedd, og vår alles kjære Konrad Sejer, med hunden Frank som godmodig støttespiller, skal i løpet av drøye 300 sider løsne flokene så alt blir forståelig.

Hovedpersonen som sitter til avhør, Ragna Riegel er en litt annerledes kvinne. Hun er en av disse unnselige som holder seg mest mulig for seg selv i sine egne rutiner, men som innerst inne ønsker å bli verdsatt, sett og elsket. Hun jobber på Europris og har en sønn som har slått seg opp som bestyrer av et luksushotell i Berlin.
Hennes opplevelser og tilbakeblikk maler historien levende med nerve og spenning.
Dette er ingen klassisk pageturner, men forfatteren holder kortene tett til brystet på en slik måte at man bare blir tvunget til å lese videre. Hva er disse mystiske lappene som Ragna får, og er det noen som overvåker henne? Personskildringene tør jeg påstå er uten sidestykke, - Ragna er så godt beskrevet at jeg har ikke ord! Og det er dette som gjør at terningen tar en imponert runddans og lander på fem, Karin Fossum. Du imponerer med din menneskekunnskap og lar Ragna komme inn under huden min. Det er så bra at jeg mistenker deg for å ha en psykolog i magen!
Når det gjelder plottet er det både gjennomtenkt og har snedige vendinger, spesielt mot slutten av boka. Men dessverre gjettet jeg hvordan det hang sammen en god stund før de siste sidene var fortært, og det er litt synd.
Diskusjonen og ettertanken, derimot, er fremdeles levende, og bør skape debatt omkring menneskers troverdighet. Denne siste setningen framstår nok som uforståelig for dem som ikke har lest boken, men jeg kan bare ytre meg ytterst vagt her, ellers ville jeg røpe for mye og ødelegge lesegleden for så mange, - og det vil jeg selvfølgelig ikke!
Historien er ytterst lesverdig, og anbefales varmt på en ellers vindfull og regntung onsdagsettermiddag!

Jeg ble skuffet da man fikk vite plottet. Da var det ikke spennende lenger og for meg ble det tydelig tidlig i boken hva som muligens kom til å skje. Men jeg liker jo Fossum kjempe godt så det kan være at jeg ikke var i den "rette stemingen" da jeg leste boken. Jeg likte slutten veldig godt, den siste setningen. Den tenkte jeg lenge på og man kan analysere den i evigheter. Gode, veldig gode skildringer. Anderledes bok fordi det starter med avhører, etter at den (kriminelle) handlingen er begått.

Fra min bokprat om boka:
Det er fort gjort å glemme Karin Fossum i sensasjoner og suksesser, selv om hun er prisbelønt og populær. Hun skriver og skriver, dette er vel hennes 11. krim med Konrad Sejer som etterforsker. Men Karin Fossum er en stor menneskekjenner, som tilfeldigvis bruker kriminalhistorier til å fortelle om dem.

I denne boka møter vi Ragna Riegel. Hun er 46 år, jobber på Europris, har ingen venner, knapt familie, bor alene, lever et enkelt og ensomt liv. Men en dag ligger det en lapp i postkassa hennes der det står at hun skal dø. Og livet til Ragna Riegel rakner. Nå sitter hun og forteller historien sin til Sejer. Sejer har bare en birolle i boka. Det er Riegel som er viktig. Sakte, sakte får vi vite mer om Riegels liv, om hvor desperat hun etter hvert blir etter å finne ut hvem som er etter henne. Vi skjønner at noe grusomt har skjedd, men får ikke vite hva. Her er poenget å beskrive Reiegels tur ned i mørket. Fossum skriver rolig og avmålt om hvordan livet til Riegel snører seg sammen og blir mørkere og mørkere.

Dette er ikke boka for deg som vil ha action og et kjapp spenningskick. Her må du ta deg tid til å tenke, føle og oppleve noe sammen med Riegel og Sejer. Det er virkelig dystert og imponerende gjort.

Er det bare meg som ikke er full av lovord over denne boken? Dette synes jeg var tomt, tungt, kjedelig.

Mesterlig!

Dette var en "grusom" bok som ble vanskelig å lese ferdig, til tross for en usedvanlig forbilledlig og fremragende høylitterær kvalitet, bærekraftige bilder, metaforer og symboler, en dreven fraserende innsikt i den feminine menneskenatur, det hormonelt labile kvinnesinnet. Men Konrad Sejer's forhør av den tiltalte Ragna Riegel lignet efter hvert mer en psykoterapeutisk samtaleterapi på en lukket psykiatrisk avdeling, et fortrolig referat fra en epikrise med en avslørt taushetsplikt, der "pasienten" reflekterer, speiler og tilkjennegir paranoid schizofrene trekk, med tvangstanker og vrangforestillinger. Det kan også virke som om de ytre referanserammene i romanen til dels er selvbiografisk hentet. For meg står denne krimromanen "på stedet hvil", handlingslammet kompakt og komprimert, uten hverken dynamisk strukturerte kapitler eller drivende handling. Det ble en nesten stressende lesning, hvor det spørs om hensikten helliget middelet. Men altså på et språklig nivå med f eks både Kjell Olqa Dahl og Knut Faldbakken

Langdryg, skravlete, lite troverdig og klisjefylt. Og når vi omsider får vite hva forbrytelsen er, er det også en skikkelig nedtur. Bruker ikke forlaget ressurser på redaktør til denne forfatteren lenger?

Dette er ikke Karin Fossum på det beste. Jeg opplevde boka som heller langdryg og noe kjedelig – i hvert fall første halvdelen, der skjer det svært lite. Det meste av boka er bygd opp som en samtale mellom den middelaldrende kvinnen Ragna Riegel og den trauste politimannen Konrad Sejer.

Ragna er en ensom og beskjeden kvinne. Hun jobber på Europris. Her skjørter hun sine oppgaver på en pliktoppfyllende måte. Ragna har problemer med tale. Hun har vært gjennom en feilslått operasjon i halsen og kan nå bare hviske, noe som likevel ikke hemmer henne nevneverdig i arbeidet der hun går rundt og rydder i butikkhyllene. Ragna har en sønn, Richard Josef. Han reiste hjemmefra som syttenåring og bosatte seg i Berlin. Han forteller at han nå er direktør for et stort hotell i byen. Den eneste kontakten mor og sønn har, er gjennom årlige julekort. Ragna har alltid bodd i det samme huset. Først sammen med foreldrene sine, sp da de døde og sønnen reiste, har hun bodd her alene. Ragna kan fortelle om foreldrene sine at faren var en mann hun satte svært høyt. Moren derimot beskriver hun som en mer fargeløs og ubetydelig person.

Samtalene mellom Ragna og Sejer foregår i fengselet. Ragna har begått en alvorlig forbrytelse og venter på en dom. Hva hennes forbrytelse går ut på, får vi lesere ikke vite før mot slutten av boka, men all den tid dette er en krimbok, er det naturlig å trekke den slutning at det dreier seg om et drap. Kan den unnselige og fredelige Ragna være i stand til noe slikt

Ragna kan fortelle at det begynte med en konvolutt i postkassen, adressert til Riegel. Inni lå det en lapp med beskjeden: ”Du skal dø”. Etter en tid kommer en ny konvolutt, denne gangen var meldingen: ”Det er ikke lenge til”. Samtidig dukker det opp en usikkerhet i forhold til Richard Josef. Et brev Ragna uventet har sendt til sønnen, kommer i retur med påskriften ”adresse ukjent”. Og da hun prøver med et nytt brev, skjer det samme en gang til. Under samtalene med Sejer tilbyr politimannen å hjelpe henne med å oppspore sønnen. Og nå får Ragna vite at også Richard Josef sitter i fengsel. Han har begått et stort underslag av penger fra hotellet der har riktignok aldri har vært direktør, men arbeidet i resepsjonen. Det gode ved dette er at det åpner for ny og nærere kontakt mellom mor og sønn. Mange fyldige brev sendes nå mellom de to

Tilbake i fortiden har Ragna blitt skremt av de anonyme beskjedene adressert til Riegel. Hun oppsøker legen sin og får resept på noen beroligende tabletter. Ragna holder seg ikke til den foreskrevne dosen, men tar gjerne to, tre eller fire ganger så mye. Dette begynner å gå ut over arbeidet hennes, og på natten vekkes hun av at noen ringer på dørklokken. Og så en morgen finner hun nok en lapp liggende på nattbordet sitt. Har noen kommet inn i huset gjennom det åpne badevinduet? Mens hun brente de første beskjedene hun fikk, tar hun med seg den siste til politistasjonen, bare for å oppleve at hun her ikke blir tatt særlig alvorlig.

Så en dag står det en mann foran døren hennes og ber om å få komme inn. Det viser seg at han er predikant i Jehovas Vitne og beretter om å få en plass i Tusenårsriket Ragna, ustabil som hun er blitt etter de siste opplevelsene og under påvirkning av sterke tabletter, griper etter en kniv som hun stikker i mannen - ikke bare én, men mange ganger. Så blir Ragna sittende der og vente i timer og dager på at noen skal komme og oppdage hva som har skjedd.

Brevene som i ettertiden skrives av mor og sønn avslører også noe annet. Mens Ragna, overfor Sejer, har rost sin aktverdige far, tegner Richard Josef et helt annet bilde av besteforeldrene. Bestefaren var mentalt syk, vandret hele tiden ut og inn av behandlingsinstitusjoner. I følge Richard Josef var det mormoren som var den sterke, det var hun som holdt familien samlet. Helsevesenet kan bekrefte dette, likeledes at Ragna selv har arvet sin fars sinnsykdom. Hun har lenge klart å holde den i sjakk, men de siste begivenhetene har gjort at hun har mistet kontakten med realitetene. De anonyme brevene i postkassen var bare innbilning, likeledes besøket på politistasjonen. Det eneste som stemmer med virkeligheten, er drapet hun har utført…

Jeg burde skjønt tegninga når bokomslaget var pepret med terningskast 6, men valgte å gi den en sjanse. Min konklusjon er at dette slett ikke er en kriminalbok! Dette er ikke noen tøying av sjangerens grenser, det er fullstendig skivebom!

Som krimbok ga den meg absolutt ingenting! Null og niks.

Man skjønner jo tegninga, denne boka ville solgt i 1/1000 av opplaget om den var plassert i riktig sjanger. Plasser den sammen med annen «høyverdig skjønnlitteratur» og fjern «bestselger krim» fra omslaget, så flere slipper å bli lurt!

Her er en oversikt over bøker jeg har lest i 2016. Bøkene legges kronologisk inn etter lesedato.

Denne listen inneholder bøker jeg har lest i 2016. Inkluderer også bøker jeg har startet på tidligere, men som fullføres i løpet av dette året.
Målet er å lese minst en bok i uka!

Nyttårsforsett: Les 12 bøker i 2020 (lydbøker teller ikke).

Egen oversikt over leste bøker

Disse bøkene er på ønskelista

Bøker lest i 2017

Bøker jeg har lest i 2017