2017
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En høyaktuell og sjelden bekjennelseshistorie: Norskpakistanske Tariq forteller om sin oppvekst, radikalisering og tiden som fremmedkriger i Syria. For ett år siden holdt Demian Vitanza skrivekurs i et norsk høysikkerhetsfengsel. Der møtte han en returnert fremmedkriger som ønsket å fortelle om sitt liv. I mer enn ti måneder har Vitanza besøkt fengselet ukentlig og snakket med den innsatte i tilsammen over hundre timer. "Dette livet eller det neste" er en roman hovedsaklig basert på den innsattes egen historie.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788203361784
EAN 9788203361784
Genre Biografisk litteratur
Omtalt person Ishaq Ahmed
Språk Bokmål
Sider 342
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Ungdommens kritikerpris 2018
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Fra min bokprat om denne boka:
Vitanza er fra Halden, og dette er hans fjerde bok. På utsiden av boka står det roman, men her har vi en fortelling godt planta i virkelige hendelser. Vitanza har nemlig snakket med en Syria-farer, en fremmedkriger, som sitter i fengsel i Norge nå. I boka kalles han Tariq, og vi får høre hans historie. Hovedinntrykket er en søkende sjel som opplever mye tidlig i livet. Han går på internatskole i Pakistan med militær disiplin, har en ungdomstid fylt av festing og narkotikahandel, og er hele tiden på leting. Så finner han islam, akkurat i det Syria-krigen er i gang. Etter hvert føles det ikke nok å sitte i Norge, og han reiser til Syria sammen med en kamerat. Siden dette er en roman trenger vi ikke å bry oss så mye om alt er sant, selv om du lett kan Google deg til hvem dette egentlig er. Det vi får er Tariqs minner, Tariqs virkelighet, Tariqs versjon. Det er nok mye vi ikke får vite her, og flere steder savner jeg litt mer refleksjon rundt krigen Tariq befinner seg i. Men her er vi tilbake til noe viktig med litteraturen: den gir deg nye perspektiver og innblikk i andres virkelighet. Syria-farere har et liv og en historie, de er hele mennesker. Så selv om krigeren Tariq har gjort ting som han er i fengsel for i dag, kan vi som lesere fortsatt få sympati med mennesket Tariq. Det synes jeg Vitanza får fram på en god måte.
Boka er nominert til ungdommens kritikerpris. Det har fått både gode kritikker, og blitt kritisert for å være et forsvarsskrift fra nok en «uskyldig dømt» kriminell. Les og døm selv!
Sterk dokumentarisk roman om unggutten fra Østfold ble radikalisert og reiste til Syria for å hjelpe sine islamske brødre og søstre. Han sitter nå fengslet i Halden for deltagelse og tilknytning til terrorgrupper og har fortalt sin historie til Demian Vitanza. Les gjerne mer i bloggen her
Denne boken anbefales å lese. Den er skrevet på en sær og lettlest måte. Den er interessant og kan forklare endel om hvorfor enkelte mennesker tar de valgene de gjør.
Spennende historie om en som bestemmer seg for å dra til Syria for å gjøre en innsats mot Assads styrker. Veldig muntlig språk, litt uvant å lese, men gjør at boka er veldig lettlest.
Pinefult spennende bok om en tidlig Syria-farer fra grensebyen Halden. Historiene fra militarisert skolegang i Pakistan og livet blant opprørere i Syria har et intenst driv. Framstillingen av radikaliseringsprosessen i Norge utgjør på den annen side en viktig, men dessverre langtrukken affære.
Beskrivelsen av forholdene i opprørsområdene i Nord-Syria (Idlib) virker overbevisende. Vi får et bilde av en oppstand som raskt ble en sekterisk strid med og mellom mange ulike grupperinger. Her er det skarpe observasjoner av krigens destruktive sider, selv om vi får et positivt inntrykk av enkeltpersoner blant opprørerne, særlig blant hjelpearbeiderne.
Forfatteren Vitanza har nok lagt mye av sin egen research, dvs. faktaopplysninger, inn i Tariqs beretning. På den måten sikrer han seg at drivet i fortellingen ikke taper seg. Tariq vil derimot ha oss til å tro at han først og fremst var ambulansefører og vaktmann uten å slutte seg til noen bestemt gruppering. Akkurat det behøver vi ikke å ta stilling til. Her har tingretten sagt sitt.
(Den engelske oversettelsen av denne boka har vært delt ut gratis av Amazon/Goodreads).
Sterk historie om barndommen. Blir lei halvveis i boka, pga skrivemåten og lite framgang.
Svært interessant roman om hvorfor en ung muslim er villig til å ofre seg for "saken" og reise til Syria som fremmedkriger. Demian Vitanza skriver godt - jeg er enig med jurien i Ungdommens kritierikerpris som har gitt Demian Vitanza en pris på følgende grunnlag:
«Vi mener at dette er en utrolig viktig bok, både på grunn av temaene den belyser, men også på grunn av den nye vinklingen vi får. Boken gir et innblikk i hvordan en ung gutt formes av samfunnet, kulturen og religionen som omgir ham. […] Selv om den fokuserer mye på forståelse og går i dybden på kompliserte tema og hendelser er den lettlest. Det synes vi er imponerende.
Dette var en bok jeg hadde et veldig ambivalent forhold til når jeg leste. På den ene siden likte jeg boken veldig godt; den var spennende, hadde god driv, gode fremstillinger av både hovedpersoner og bipersoner og man godt kjent med deres tanker og vaner. Men, måten boken er skrevet på irriterer meg til tider så sterkt at jeg bare måtte legge den fra meg. Den er til tider skrevet som et intervju, men uten at man ser spørsmålene forfatteren stiller. Han bare begynner et nytt avsnitt med svaret på spørsmålet.
Om jeg skal se bort fra skrivemåte er dette en virkelig interessant bok som har gitt meg en del nye perspektiv og tanker. Folk er ikke svart/hvitt, heller ikke de som velger å reise til Syria som krigere tydeligvis. Forfatteren klarte å bygge et sympatisk og godt bilde av hovedpersonen, og fremstiller han som både intelligent og dyp - alt i alt en interessant personlighet i en interessant bok!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket(...) hat er som å drikke gift og forvente at fienden din skal dø.
Det viktigste var følelsen jeg fikk da jeg ba. Det var som å dra ut proppen i bunnen av badekaret. Plupp. Så begynte all faenskapen å renne ut.
Man vingler seg gjennom puberteten. Prøver å være god, prøver å være slem. Prøver ut alt.
Når noen sitter inne for vold, så ser fengselet at ok, han har blitt roligere, det er progresjon, fyren er på rett vei. Men når det kommer til det jeg sitter inne for, hvordan måler man progresjon da? At jeg slutter å be?
Et sitat - ikke fra verket - men fra Dagsavisen:
"For alle som jakter etter grunner til hvorfor ungdom som vokser opp i Norge radikaliseres, er det ting å lære av denne boka ("Dette livet eller det neste"). En del av forklaringen ligner den Åsne Seierstad kommer til i «To søstre»: Foreldre som ikke helt forstår Norge, og søker løsningen i den kulturen de kom fra, i koranstudier eller militærskoler, når barna blir «vanskelige». En klar følelse av utenforskap. Åpne armer i radikale islamistiske miljøer. Reell fortvilelse over situasjonen i Syria, og et tilhørende ønske om å skape en ny og bedre verden der. Kanskje også et ønske om spenning. At noe skal skje"
Norge er en rosa sovetablett.
På radioen kunne man høre dem banne til hverandre. "Dere er Amerikas bikkjer", ropte Dawla. "Forbanna jøder", ble det ropt tilbake. Du vet, ett av ryktene var at Dawla var en israelsk oppfinnelse. Det er vel det vanlige, hvis det er noe man ikke liker, skylder man på jødene.
Da jeg dro fra nettkafeen i Salquin, så jeg at det hadde blitt gjort i stand en scene langs veien, ikke så langt fra der han homofile hadde blitt dytta ned. Det var Dawla [IS] som kjørte showet nå også. Det sto en fyr på scena med håret dratt bakover som lo og snakka i mikrofonen. Jeg tror det var Koran-quiz eller noe. Det ble delt ut godis til kida. De prøvde vel å lage litt bra stemning, kapre folks hjerter.
Ikke sant, han [Carlos] kom ned til Syria og ville være kompis, men jeg ville ikke ha noen kompis. Jeg ville ha brorskap.
Jeg hadde dratt ned for å bli en martyr i kampen mot Assad, ikke stryke med i en trafikkulykke.
Part 2: Asia, Australia, New Zealand etc.
Reading the World: Read a book from every country in the world. Here's my growing list of titles and recommendations.
Dette er de bøkene jeg har lest i 2017. Boktitler blir lagt inn etterhvert som de er lest.
Bøker jeg ville lese i 2016 som aldri blir lest fordi lista over 2016-bøker ble så altfor lang (og samtidig utilstrekkelig). Så dette er "leftovers" pluss diverse som nok dukker opp meir eller mindre spontant. Foruten desse reste-bøkene har eg planer om å
1) lese fleire klassikare
2) utforske meir japansk litteratur - rett og slett fordi eg falt pladask for Haruki Murakami
3) utvide sjangrene eg les, F. Eks vil eg forsøke meg på litt fantasy (fordi den såkalla "urbane fantasy-en" i Neil Gaimans Neverwhere gav meirsmak. Også innen Sci-fi, gjerne med humor og satire, som i Hitchhikers guide to the Galaxy, vil eg lese meir