2011
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Ronja er yngstejenta i Mattisætten. En dag er hun gammel nok til å prøve seg på egenhånd i skogen, hvor mang en fare truer. Hun får beskjed om å passe seg for Helvetesgapet, og drar avgårde for å gjøre nettopp det - øve seg på ikke å falle i Helvetesgapet. Der møter hun Birk fra Borkaætten, en gutt på Ronjas egen alder. De to blir etterhvert som søsken for hverandre, og sammen gjør de alt de kan for å få de rivaliserende ættene til å bli venner.
Omtale fra forlaget
Ronja er yngstejenta i Mattisætten. En dag er hun gammel nok til å prøve seg på egenhånd i skogen, hvor mang en fare truer. Hun får beskjed om å passe seg for Helvetesgapet, og drar avgårde for å gjøre nettopp det - øve seg på ikke å falle i Helvetesgapet. Der møter hun Birk fra Borkaætten, en gutt på Ronjas egen alder. De to blir etterhvert som søsken for hverandre, og sammen gjør de alt de kan for å få de rivaliserende ættene til å bli venner.
Forlag Damm
Utgivelsesår 1992
Format Innbundet
ISBN13 9788251778466
EAN 9788251778466
Serie Damms jubileumsserie
Språk Bokmål
Sider 205
Utgave 2
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Utrolig fin bok, full av fantasi og virkelighet om hverandre. Denne likte jeg bedre enn flere av de andre Lindgren-bøkene, fordi den inneholder så mye. Den setter Birk og Ronja på harde og vanskelige prøver, først det å redde livet til hverandre, enda familiene deres er erkefiender, og deretter kommer det som er enda vanskeligere: nemlig å trosse familiene sine... Boken åpner for mange spørsmål som leseren vil sitte igjen med i hodet etter hvert eneste kapittel. Akkurat som flere av de andre bøkene til Astrid Lindgren, er også denne blant mine favoritter!
Astrid Lindgren läser själv sin egen berättelse för mig. Och jag njuter...
Göran Hägg i 1001 böcker... :
"Den sista stora berättelsen av Lindgren. En saga på gränsen till fantasygenren, bortom tid och rum.
Den är hur som helst ett sista, storartat prov på Astrid Lindgrens förmåga att leka med folksagans språk, traditionella intriger och vanliga rekvisita."
Ronja er på mange måter en typisk Lindgren-hovedperson. Hun er selvstendig, smart og snill, har høye idealer og ingen problemer med å vise følelser.
Ronja kommer dessuten, som Marikken, Lotta og Emil, fra gode kår. Sosiale forhold spiller ingen stor rolle i Ronja Røverdatter heller, selv om det nevnes at Borkas folk har lite mat. At røverne hennes stjeler, misliker Ronja, og romanens antydning om at hun og Birk kommer til å velge annerledes når de blir voksne, overbeviste ikke meg. Ronja Røverdatter handler mest om individets ønske om å bryte lenkene som binder, ikke om å gjøre noe med sosiale forskjeller.
Emils pappa Anton ("Eeeeemil!") er den mest kjente Lindgren-pappaen, men Ronjas far Mattis er den mest interessante. Lindgren skildrer ham nådeløst som konservativ, dum, egoistisk og manipulerende, egenskaper som ble godt kamuflert av jovialt brumlende Börje Ahlstedt i filmatiseringen.
For foreldrene har Ronja først og fremst verdi i den grad hun lystrer deres ønsker. For voksne lesere skinner hersketeknikkene deres grelt gjennom i passasjer som disse mellom Ronja og mor Lovis. Moren kommer til Ronjas karrige skogseksil for å få henne til å komme hjem:
Ronja snufset.
"Jeg kommer aldri hjem,"
"Ja, da ender det med at Mattis hopper i elva," sa Lovis rolig.
...
Hun [Lovis, moren] tidde lenge. Så sa hun:
"Vet du, Ronja, det er tungt å se noen [Mattis] pines så rent umenneskelig." (side 167)
Sterkt anbefalt for lesere i alle aldere!
(Hele omtalen ligger på Sølvbergets nettsider.)
Jeg elsker historiene til Astrid Lindgren, men jeg har blitt litt lei Ronja Røverdatter, historien, boka og filmen. Det kan være at jeg har sett og lest historien veldig mange ganger, og at det bare var en historie, og ikke laget flere som i de andre historiene om f.eks Emil og Pippi.
"...Derfor er det sikrest ikke å bli redd i Mattisskogen." "Det skal jeg huske på," sa Ronja. Da sukket Mattis og holdt godt rundt henne. "Men du husker det jeg har sagt du skal passe deg for også?" Jo visst husket hun det. Og i dagene som kom gjorde ikke Ronja annet enn å passe seg for det som var farlig og øve seg på ikke å være redd. Falle i elva skulle hun passe seg for, hadde Mattis sagt, derfor hoppet hun med liv og lyst på de glatte steinene ved elvebredden, der den fosset av gårde som aller verst. Hun kunne jo ikke gå borte i skogen og passe seg for å falle i elva. Skulle det være noe nytte i det, måtte hun jo gjøre det ved strykene og ikke noe annet sted.
Ennå hadde han ikke oppdaget henne. Ronja så på ham der han satt. Og hun lo lavt fordi han var til.
Den natten då Ronja föddes gick åskan över bergen, ja, det var en åsknatt så att allt oknytt som höll till i Mattisskogen förskrämt kröp undan i sina hålor och gömslen...
Husker du da åpnet en bok første gangen og lot blikket gli over de merkelige tegnene som med en usviklelig presisjon snirklet seg frem og tilbake over det lett gulnede papiret? Hvordan eselørene viste hvor den forrige leseren hadde tatt sine pauser, og hvordan kaffeflekkene vitnet om en historie så spennende at selv ikke søvnen, tørsten eller sulten kunne hindre øynene i å lese og hendene i å bla, side etter side? Husker de første forsøkene på å halte deg gjennom en bok på egenhånd? Husker du stoltheten du følte da boken slo igjen for siste gang? Husker du den lille klumpen av melankoli over at historien var over? Ingen bøker betyr så mye som de første. På historiene om fjerne land og stolte riddere bygges den leselysten som senere skal føre til at du igjen og igjen graver deg ned i din egen verden og lar de skrevne ordene føre deg langt vekk. Jeg vil nå dra frem de bøkene som fikk meg til å lese. De bøkene som inspirerte og motiverte meg. De som tvang frem barnetårene, og den sprudlende barnelatteren. De som gjorde at jeg satte vekkerklokken på en time tidligere for å rekke å lese før jeg dro til skolen... La oss dykke ned i minnenes brønn og igjen le av snakkende portretter, svenske småtroll og bestemødre med sans for det makabre.
Liste for å halde orden på bøkar eg vil anbefale barn å lese :) Spesielt tenker eg på lillesøstera mi på ti år. Også skal eg bli grunnskolelærar, gleder meg til å lese med borna på skulen!
Harvest Magazine ba sine lesere om tips til gode naturbøker. "Noen foreslo et helt forfatterskap, andre en enkelt bok. Her er romaner og sakprosa, dikt og reiseskildringer. Alle handler nok ikke like mye om naturen, men kanskje husker dere en bestemt passasje som gjør det?
Her er svarene, i en ikke-alfabetisk og sjanger- og kvalitetsmessig ikke-rangert rekkefølge:"
Bøker som på en eller annen måte henger ved meg gjennom livet - på godt og vondt
Skriving er forlengelsen av lesing. Her er de jeg leste (og deretter omtalte på Sølvbergets nettsider) i 2015.
Bøker jeg ønsker å lese en gang i framtiden. Oppdateres stadig vekk:p