2017
Omtale fra forlaget
En av de aller flotteste fra Joyce Carol Oates' rikholdige backlist, en sterk og viktig fortelling om vold og kjærlighet fra hjertet av Amerika.
Den hvite jenta Iris Courtney og den unge, talentfulle svarte basketballspilleren Jinx Fairchild vokser opp i en liten industriby i staten New York på begynnelsen av 1950-årene - i en by der raseskillet holder innbyggerne adskilt, eller bringer dem sammen i møter fylt av frykt og begjær. Iris og Jinx møtes ved en tilfeldighet, en kveld Iris overfalles på veien hjem og Jinx kommer henne til unnsetning. I kampens hete kommer Jinx til å drepe den hvite overfallsmannen, med Iris som eneste vitne. Mordet, og skyldfølelsen som følger med det, skaper et hemmelig bånd mellom de to, men også en gjensidig tiltrekning. Denne tragiske hendelsen, og måten den former livene deres på og endrer den veien de velger å gå, er drivkraften i denne romanen, som er en av Joyce Carol Oates' aller beste, mest gripende og stemningsfulle.
Boka er en kritikerfavoritt, og er blitt kalt et mesterverk innen den realistiske samtidslitteraturen.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788253038063
EAN 9788253038063
Omtalt tid Etterkrigstiden
Språk Bokmål
Sider 429
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Joyce Carol Oates er uovertruffen nå det gjelder å beskrive tristesse. I denne romanen fører hun oss tilbake til 1950- og 60-tallet, da raseskillet fortsatt satte sterkt preg på dagliglivet, også i stater der det offisielt var avskaffet. I småbyen Hammond i staten New York bor hvite Iris og svarte Jinx, som ifølge konvensjonene ikke skal ha noe med hverandre å gjøre. Likevel trekkes Iris mot Jinx, og ved en tilfeldighet gjør de to seg skyldige i et drap. Det blir aldri oppklart, og de blir aldri mistenkt, men begge skal preges av dette for resten av livet, et skyld- og skambasert "avstands-fellesskap" som ingen av dem greier å bryte ut av.
Vi følger dem vekselvis fram til tidlig 60-tall og blir vitne til hvordan de ødelegger seg selv. Jinx dropper ut av skolen, der han var en av klassens beste og dessuten den mest toneangivende på basketballaget. Han får jobb ved et samlebånd og mister etter hvert det håpet han hadde om ei bedre framtid. Iris lukker seg inne i et skall og jobber hardt for å komme seg opp og fram. Det greier hun også tilsynelatende - ved slutten av boka er hun i ferd med å gifte seg med en framgangsrik akademiker. Likevel er det håpløsheten som gjennomsyrer beretningen om henne også.
Miljøskildringene understreker stemningen: Gjennomført dunkelt, grått og trist - og uhellsvarslende. Man kan se for seg stedene der hovedpersonene ferdes, leilighetene som Iris' familie flytter til etter hvert som økonomien forverrer seg, mørke gater med støv og søppel, overgrodde bakgårdshager; man lukter råttent løv og vasser i søle. Til og med omgivelsene rundt Iris på hennes veg oppover i samfunnet blir deprimerende, enda så storslagne de er.
Det virker kanskje som om romanen er dørgende kjedelig. Det er den ikke, tvert imot. Det er spennende å følge Iris og Jinx gjennom ungdommen på veg mot moden alder. Et stort galleri av bipersoner har også betydning for utviklingen deres - fram til den dagen da de skjønner at ingen ting betyr noe lenger. Definitivt ikke ei bok å bli glad av, men iblant blir man trollbundet av de mørke sidene av menneskelivet. I alle fall ble jeg det denne gangen.
USA på 50-tallet hvor raseskillet er sterkt tilstede. Hvite og svarte vokser opp sammen i Hammond, og da unge Iris blir overfalt, er det det svarte baskettalentet Jinx som redder henne ved å drepe den hvite overfallsmannen.
Denne hendelsen knyttet et bånd mellom dem og følger dem gjennom livet på både godt og vondt.
Iris har det heller ikke så greit på hjemmebane, med en playboy av en far og en mor som blir mer og mer alkoholisert. Iris drømmer bare om å forlate Hammond for godt.
Jinx har en oppofrende mor, som er meget stolt av sønnen, han gjør det godt på skolen og på basketbanen, men kan hell og lykke vare evig når man har et menneskeliv på samvittigheten?
Den eneste jorden som «de saktmodige» noen gang har arvet, var jord som ingen andre ville ha
Når Minnie blir sint, flytter dialekten hennes sørover, ned forbi Pittsburg og hele veien ned til nordøstre Georgia, der slekten hennes kommer fra.
Iris Coutney er det sparsommeligste av mennesker, skryter Iris Courtney av seg selv i dagboken.
Som de fleste skrytende påstander er det en erkjennelse av nederlag.
det er bare det at livet kjemper mot livet iblant.
Synes du USA's 1960-tallet, borgerkrigstida og slaveri og plantasjer er interessant? Da er dette bøker som kanskje passer deg.
Legger inn bøker jeg vil lese og føle jeg burde å lese. Enten har tenkt å låne dem, kjøpe dem eller har den i hyllen ulest. Gi gjerne tips om du har noen gode bøker.