Sorg beveger seg ikke fremover langs en rett linje, den snor seg i et ulendt terreng, hvor du noen ganger må opp over fjelltopper, andre ganger flyter du stille med strømmen.

Jeg har erfart at hvis man tenker for mye, så blir man utslitt. Og det er ikke tull, for du kan søren meg tenke deg vekk! Du må komme deg videre. Du kommer deg aldri over det, men du lærer deg å leve med det.

Tristhet gir også tregere tanketempo, og dersom du er blitt mer redd eller engstelig som følge av dødsfallet, blir du mer på vakt. Slik alarmberedskap trekker ut mye energi.

Når det er gått måneder eller år siden dødsfallet skjedde, skjønner kanskje ikke andre at du fremdeles opplever hvordan mange ting vekker minner, og at sorgen kan vende tilbake i perioder. Noen kan også reagere lenge etter dødsfallet i forbindelse med større livsvalg, overganger eller kriser. Da kan sorgen være vanskelig å kjenne igjen.

Redsel
Du kan merke økt frykt og angst på ulikt vis etter dødsfallet. Du kan for eksempel bli redd for at andre også skal dø. Om noen du er glad i kommer for sent hjem, kan du bli fryktelig redd for at noe har skjedd. Du kan bli redd for å dø selv, og oppleve frykt for å sove fordi mørket forbindes med døden. Å miste noen i ung alder kan påvirke fremtidstroen, og du kan bli redd for å dø eller ikke klare deg i livet. Frykt forsterkes om du opplever flere dødsfall i løpet av få år. Da kommer raskt tanken: Hvem blir den neste?

NÅR SKAL DU SØKE MER HJELP?

Her er listen over plager som kan bety at du trenger mer hjelp:

• Påtrengende minner eller fantasier fra dødsfallet fortsetter å plage deg utover den første måneden
• Du forsøker til enhver pris å unngå alt som minner om den døde. Du kan ikke samtale om dødsfallet, ikke høre andre snakke om det, og du forsøker til enhver tid å unngå å tenke på det.
• Du fortsetter å anklage deg selv for hva du kunne gjort, tenkt eller sagt, eller ha unnlatt å gjøre, tenke eller si, selv i ukesvis etter dødsfallet.
• Du har en sterk opplevelse av verdiløshet og opplever at ingen er glad i deg, og/eller du har ingen tro på deg selv.
• Du kjenner sterk og vedvarende redsel for en ny "katastrofe".
• Du er ikke istand til å fungere ( lære ) på skolen, i arbeid eller fritid.
• Du fortsetter å gruble og tenke på dødsfallet, er overopptatt av den døde, og det er ikke særlig plass for andre tanker.
• Bitterhet, sinne eller hevntanker fortsetter med uforminsket styrke utover de første 3 - 4 ukene.
• Savn og lengsel etter den døde viser ikke tegn på nedgang, selv måneder etter tapet.
• Du opplever uvirkelighet, har lite kontakt med egne følelser og kjenner deg "flat" følelsesmessig, og du kjenner avstand til de rundt deg.

Jeg har alltid vært ganske empatisk, men nå kan jeg begynne å gråte når jeg ser på nyhetene. På mange måter har jeg blitt mer glad og mer trist. Alt er mer intenst.