Middlemarch er ein fiktiv by i England, og i boka følger ein historia til eit knippe menneske med tilknytning til denne byen, for det meste av overklasse og øvre middelklasse, i tida rundt 1830. Hovudpersonane er kanskje Dorothea Brooke, ei vakker ung dame av god familie, den tilflytta lækjaren Tertius Lydgate som kjem med nye tankar om medisin og behandling av sjukdomar, og kunstnarspiren og etter kvart skribenten Will Ladislaw. Alle desse tre er godhjarta personar som med ulikt hell ynskjer å leve etter høge ideal. Når eg skriv at dei «kanskje» er hovudpersonar så er det fordi der også er eit stort antal av andre personar som får god plass i boka.

Det som slo meg under lesinga er at Eliot (som egentlig heiter Mary Ann Evans) virkar å vere ei lynande intelligent dame med omfattande kunnskapar om medisin og vitskap og med stor innsikt i menneskenaturen. Trass i at boka kom ut i 1872 er stilen overraskande frisk og moderne. Noko av dette kan kanskje tilleggast oversetjaren, men på langt nær alt. Eg vil trekke fram biletbruken, som for det aller meste er original og av og til også overraskande. Romanfigurane er også mangefasetterte, ein blir kjend med både sympatiske og mindre sympatiske trekk hjå dei fleste av dei.

Sjølve handlinga i boka gjeng framover i sakte tempo. Det meste av teksta gjeng på rollefigurane sine tankar og kjensler, forfattaren sine betraktningar og kommentarar, samt ein del dialog. Her kunne eg ha ynskt ei litt anna vinkling i forteljinga. Det skjer mykje spennende rundt personane; samfunnet er i endring, der er medisinske og vitskaplege nyvinningar, jernbana gjer sitt inntog (pun intended), men alt dette er berre fjerne, nærmast uviktige, kulissar heller enn element som driv historia framover. Eg skulle også ha ynskt meir kjennskap til dei arbeidende klassene i samfunnet som Eliot skildrar. Ein får rett nok enkelte glimt, men det aller meste av handlinga er avgrensa til eit overklassemiljø.

Eg las denne boka som felleslesing i Kjell k sin lesesirkel på bokelskere.no, der dette var første boka. Det er inspirerende å lese i fellesskap på denne måten, og spesielt når ein tek fatt på bøker som er så krevende at dei ligg hakket utanfor komfortsona.

Tre ganger tre EPISK!

Saftig utvalg. Dickens, Tennyson, Thackerey, Ruskin, Stevenson, Stuart Mill, Samuel Butler, Oscar Wilde, George Eliot, Brontë-søstrene, Percy og Mary Shelley og mange flere. Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.

Link til boken her på Bokelskere.no.

Lager en liste over bøker jeg ønsker å lese, mange av dem faktisk basert på omtaler her på bokelskere.no.
Mest som en huskeliste for meg selv.
Lista er i stadig endring, noen bøker blir lest ferdig, og nye ønsker kommer til.
Mange forfattere som for meg vil bli nye bekjentskaper.
Uprioritert rekkefølge.

Verdensbiblioteket

Jeg er imponert over dette initiativet fra De norske Bokklubbene. Verdenslitteraturens skattkiste må stadig vernes. Ikke bare yngre mennesker, men også de eldre, trenger en påminnelse om hvor vidunderlig, variert, rik og omfattende litteraturen er.
Doris Lessing

Bare å starte i den ene enden, skal bli de 100 beste

Dette er bøker fra Verdensbiblioteket
Velg blant 2,6 millioner titler
Her er listen over tidenes 100 beste bøker ifølge avstemningen.

Bøker jeg ønsker å konsumere i nær fremtid. En liste produsert av meg selv og primært for meg selv.

Bøkene som er nevnt i denne artikkelen i The Guardian

Min liste over de ti viktigste romaner i Storbritannias litteratur

The nation's best-loved novels - Top 100

Bøkene jeg har lest av "1001 bøker du må lese før du dør".

Målet er minst 75 bøker