Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Handlingen i Haruki Murakamis nye roman After Dark, som henter sin tittel fra en jazzlåt, er konsentrert til en natt i Tokyo . fra kl. 23:56 til 6:52. Den foregår et eller annet sted mellom drøm og virkelighet, og tar opp i seg begge dimensjoner. Den er en nattlig meditasjon, og samtidig en tett roman om familie, relasjoner og barsk storby. Fortellerstemmen er en slags instans utenfra, som et kameraøye som overvåker de ulike scenene. Åpningsscenen er som et bilde av Edward Hopper: På en kafé . en typisk anonym kafé om natten . sitter en ung jente og leser. En ung mann kommer inn og slår seg ned ved bordet hennes, han kjenner hennes vakre søster. Kameraet beveger seg til søsterens soverom, der et TV plutselig sender ut mystiske signaler. Går kameraet inn i den sovende jentas drømmer, eller er det noe fremmed og farlig i rommet som fanges inn? Senere på natten blir jenta på kafeen trukket inn i et drama på et kjærlighetshotell, der en kinesisk prostituert er blitt banket opp. Hun får rollen som tolk, og kommer også nært en kvinne som arbeider på stedet. På et kontor i en stor bygning gjør overgriperen seg klar for å dra hjem til sin kone. . After Dark er Murakami i konsentrert form.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2007
Format Innbundet
ISBN13 9788253030609
EAN 9788253030609
Språk Bokmål
Sider 167
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Handlingen i boka foregår i løpet av en natt i Tokio. Vi følger Mari, som sitter på cafè fordi hun ikke orker å dra hjem. Søsteren Eri gikk og la seg for tre måneder siden, og har senere ikke våknet igjen.
Stemningen i boka er dyster og surrealistisk.
Dette er ikke den av Murakamis bøker som har gjort sterkest inntrykk på meg.
De delene jeg likte, likte jeg veldig godt! Men dette med det panorerende blikket, mannen i tv'en... Jeg fikk ikke tak på det. Antagelig en mangel ved meg, ikke ved boka. ;-)
" Søsteren min ser ikke forskjell på en trombone og en grillovn. Men forskjellen på Gucci og Prada ser hun med en gang."
For en ny dag er like om hjørnet, men den gamle sleper fortsatt de tunge skjørtene etter seg. Slik saltvann og ferskvann strides om plassen i elvemunningen, kjemper den nye tiden iltert for å løsrive seg fra den gamle. Selv ikke Takahashi klarer helt å bestemme seg for på hvilken side tyngdepunktet hans hører hjemme.
Jeg føler meg forfulgt når jeg er våken, og så forfølger de meg jammen i drømmene òg, jeg får liksom aldri fred.
Det finnes saker her i verden det er best å ikke vite noe om.
"Da er du heldig. Du har hatt et godt liv," sier han. Så smiler han. "Du har bare ikke lagt merke til det"
Mick Jagger og Erik Clapton ble ikke rockestjerner ved å spille trombone. Var det kanskje tromboner Jimi Hendrix og Pete Townsend smadret på scenen? Det kan du tro! El-gitarer over hele fjøla. Knuser du en trombone på scenen, vil folk bare le av deg.
Det har du katten klore meg rett i.
"Når du tenker på det, kan du begynne å lure på om ikke hukommelsen er menneskets drivstoff. Om erindringene i seg selv er så viktige eller ikke, betyr kanskje ikke så mye, så lenge de bærer livet framover. De er jo bare drivstoff. Aviser, reklamesedler, filosofiske tekster, pornobilder og bunter med titusenyensedler - når du slenger det på bålet, er det jo bare papir, alt sammen. Ilden tenker ikke, når den fortærer papiret: 'Oi dæggern, det var Kant!' eller 'Jøss, det var kveldsutgaven av Yomiuri' eller 'Wow, sjekk de puppene!' For ilden er alt det samme papiret. Og akkurat sånn er det med minnene også. Hukommelsen skiller ikke mellom viktige, ikke fullt så viktige og aldeles ubetydelige minner, for den er alle minner drivstoff, hverken mer eller mindre."
"You know what I think?" she says. "That people's memories are maybe the fuel they burn to stay alive. Whether those memories have any actual importance or not, it doesn't matter as far as the maintenance of life is concerned. They're all just fuel. Advertising fillers in the newspaper, philosophy books, dirty pictures in a magazine, a bundle of ten-thousand-yen bills: when you feed 'em to the fire, they're all just paper. The fire isn't thinking, 'Oh, this is Kant,' or Oh, this is the Yomiuri evening edition, ' or 'Nice tits,' while it burns. To the fire, they're nothing but scraps of paper. It's the exact same thing. Important memories, not-so-important memories, totally useless memories: there's no distinction - they're all just fuel."
Jo da, jeg liker hunder også. Jeg har hatt flere, men jeg foretrekker katter. Helt personlig, altså.
Alt som leses i 2017 havner her, i den rekkefølgen lesingen avsluttes i.
Skriver kortfattet notater om boka:
-handling / tematikk
-leseropplevelse
-favorittsetning
-nye ting jeg lærte
-annet jeg biter meg merke i
Bøker jeg skal lese på grunn av Day zero prosjektet mitt -
Start 01.november 2016 til 30.juli 2019
.
https://litteraturverden.wordpress.com/2016/11/01/day-zero-project/