Som vanlig for LSC er språket i boken glitrende godt. Handlingen er delt i to, første del handler om en ung gutt, forfatterspire, som tilbringer ferien på Nesodden i familiens sommerhus sammen med sin mor og noen gamle tanter som kommer utover fra byen med jevne mellomrom. En gripende historie som viser en sårbar gutt som er en usedvanlig god observatør (som vel alle forfattere er). Han sliter med dårlig selvbilde og har konstant dårlig samvittighet for det meste han gjør, og som han føler han takler på et håpløst sett.
Den andre delen foregår i en liten bortgjemt by i USA. Her er alt i forfall og hovedpersonen ramler ut i katastrofer så snart han beveger seg ut av huset. En helt igjennom deprimerende fortelling. Det er rett og slett nerveslitende å lese denne delen av boken.
På slutten av boken flettes del en og del to sammen på en finurlig måte. Her blandes fiksjon og virkelighet så surrealistisk sammen at tankene går til Haruki Murakamis absurde verden.
Jeg gleder meg til å høre hva andre lesere synes om denne boken. Da jeg leste del en tenkte jeg tilbake på "Beatles" og sammenligningen var ganske markant, men det var bare der og da. Siden ble boken en helt annen. Jeg tror dette er en bok man ikke så lett glemmer og jeg gir den terningkast 5.

Herlig gjensyn med Lars Saabye Christensens univers!

Det er faktisk nokså få norske forfattere jeg har lest så mange bøker av som Lars Saabye Christensen. I grunnen tror jeg det kun er Knut Hamsun, Knut Faldbakken og Ketil Bjørnstad som rager over Saabye Christensen hva gjelder antall leste bøker for mitt vedkommende. I alle fall - når Lars Saabye Christensen kommer ut med nye bøker, sørger jeg alltid for å få tak i disse. Denne gangen har det riktignok av diverse årsaker tatt litt tid før jeg fikk lest boka. Nettopp derfor var det veldig beleilig å komme over lydbokutgaven sist jeg var innom biblioteket. Dermed var ikke veien lang til å få lest/hørt den!

"Sluk" består egentlig av tre deler; en om Chris Funders sommer på Frogner/Nesodden i 1969 (frem til side 206), en om Frank Farrelli - "mellommannen" - i Karmack (fra side 207 til 362) og til slutt en om Chris Funder som i mellomtiden har rukket å bli 60 år (fra side 363 til 414) - sistnevnte del i form av en eneste lang epilog som på forunderlig vis knytter del 1 og 2 sammen, skjønt trådene er meget løse og knapt merkbare, om man ikke er ekstra årvåken som leser.

Chris - eller Funder som han ble kalt - vokser opp på Frogner sammen med en arkitektfar og en hjemmeværende mor. I bokas åpningsscene skal han og faren bivåne rivingen av Philipsbygget, som hans far har vært med på å tegne (i 1958). Året er 1969, Funder er 15 år og selveste månelandingen som skjedde 20. juli, skal få sentral betydning for ham nettopp denne sommeren. Siden skal det meste av handlingen i boka foregå på Nesodden, med en fraværende far som blir igjen inne i byen etter å ha brukket beinet. Forholdet mellom Funder og moren er nesten klamt nært, og dette får Funder til å mene at moren i grunnen ikke skjønner noe som helst. Samtidig er han rørende ømhjertet når han beskriver morens enkle liv, og lurer på om hun ikke drømmer om noe større enn å gå rundt og smånynne til Ella Fitzgeralds "Blue skies" når hun tror at ingen hører på henne. Sånn sett blir dette også en bok om husmorens rolle på 1960-tallet, alt betraktet gjennom en 15 årings blikk.

En av tingene som Chris ikke slutter å forundre seg over, er morens stadige motstridende befalinger. Som at hun ikke ønsker at han skal ha for mye å gjøre med Iver Malt, sønnen av en tyskertøs, som det går rykter om fikk en sønn med en nazist under krigen og som sendte ham av gårde. Samtidig oppfordrer hun Chris til å ta seg litt ekstra av ham. Hva mener hun egentlig? Og Chris som selv sliter med en liten skavank - et bein som peker utover - har ikke akkurat flust med venner, men ønsker jo ikke akkurat å bli avspist med en venn ingen andre heller vil ha ... Via Iver Malt får han låne "Moby Dick", en bok han hele livet har en ambisjon om å få lest, men aldri klarer å forsere. I likhet med månediktet han ønsker å skrive, men som han aldri får til ... I likhet med Heidi som han ønsker å kysse, men aldri finner motet til å gjøre ...

Så skifter scenen og vi befinner oss plutselig i Karmack, en bitteliten ubetydelig by i USA. Frank Farinelli har i rollen som mellommann oppgaven med å komme med de dårlige nyhetene - altså en rolle som kan minne om prestens eller politiets når noen har forulykket. Men i stedet for å være en nøytral mellommann har Frank ofte en finger med i spillet, og det kan virke som om alt han tar i er forbundet med katastrofe. Folk dør nemlig som fluer rundt ham.

Så langt var det mye som tydet på to separate romaner i en og samme bok, inntil vi altså i epilogen atter møter Chris, nå en voksen og etablert forfatter som har fått et nervøst sammenbrudd etter at PC´en hans har kræsjet. Der lå nemlig utgaven av hans siste bok - og han har ikke sørget for backup ... En hver forfatters mørkeste mareritt, vil jeg anta.

Fordi det er forbundet med fare for å ødelegge spenningen for andre lesere av denne boka, stopper jeg her. Det jeg imidlertid kan si er at Saabye Christensen har klart det igjen: å skrive en fantastisk roman som ikke bare er vidunderlig skrevet, men som også inneholder en historie med umiskjennelige trekk fra hans tidligere romaner, samtidig som jeg knapt har lest maken. Hvordan han klarer å si de mest selvsagte ting, samtidig som han tryller dette om til stor litteratur, er for meg en gåte. Dette gjør han helt mesterlig!

Det er sagt om denne boka at den inneholder en hel del nokså klare selvbiografiske trekk - som at forfatteren selv var 15 år nettopp i 1969, som at også han hadde en arkitektfar, som at hans familie hadde tilhørighet på Frogner og oppholdt seg på Nesodden om somrene, som at forfatterens alterego i "Sluk" utga en diktsamling med tittelen "Kamelen i mitt hjerte" (utgitt i 1978). Men der stopper antakelig enhver likhet med forfatteren selv. Resten er ren fiksjon, noe han har understreket i intervju etter intervju.

Jeg har kommet til at boka fortjener et sterkt terningkast fem - helt på grensen til en seks´er. Det er bokas språklige kvaliteter, dybden i personskildringene og magien i historiene som har gjort at jeg har kommet til denne konklusjonen.

Herlig bok! Kim Haugen er en fantastisk oppleser som virkelig gir boken liv, og lar meg som lytter virkelig ta del i boka!

Fornøyelig og godt skrevet, veldig godt lest, gode beskrivelser, ikke langtekkelig. Nesten to bøker fordi det er to helt forskjellige historier, men de blir krysset på slutten av boka. Mye tristhet, bli kjent med seg selv, repetere seg selv, tilpasse seg de som en vil være sammen med/en del av, angre på at det ikke ble tatt flere egne valg.

Andre del var bare trist, men veldig godt skrevet den også. Fornøyelig lytting!

Alt i alt en veldig god roman, som anbefales!

En ren nytelse i svart humor. Vil gjerne ha mer av det samme!

Sluk

Jeg forventet ikke mye av denne boka. Tidligere jeg prøvde med på en av Saabye bøker, var ikke så bra synes jeg. Jeg fikk ingen tilknytting av historien. Her derimot bare første settingen i løpet av en side fikk meg til og bli helt opp hengt.

Jeg måtte lese denne boka. Som hadde gode beskrivelser og skildrer som gjorde at jeg elsket denne boka. Godt skrevet og en av de bedre bøkene jeg har lest på stund da. Veldig bra fortelling, trist med fortellende og så mye flott.

Jeg hørte lydboka, og den kan anbefales på det sterkeste!
Denne boka er veldig godt skrevet! Den fenget meg fra første setning. Jeg mistet litt fokus da en ny historie plutselig startet i prolog 2. Men det tok ikke mange setningene før jeg var helt inne i den også. Jeg er ikke så glad i Saabye Christensens "psykiske skildringer", men disse får heldigvis ikke så stor plass i denne boka. Enkelte deler av boka var så morsomme at jeg måtte gapskratte. Alle grubleriene til hovedpersonen i prolog 1 er til tider hysterisk morsomme!

Boka startet svært lovende. Første del var skrevet med humor. Likte det jeg leste. Andre del var også forholdsvis bra, men litt tyngre å komme igjennom. Her er det stort sett bare tragedier. Litt deprimerende faktisk. Jeg ville aldri legge den vekk, men til tross for det, så er jeg usikker på hva denne boka gav meg...

I det store og det hele er dette en litt merkelig bok. Første del er en barndomsskildring og likner på mye annet Lars Saabye Christensen har skrevet. På mange måter er vel denne delen en slags selvbiografi lagt i munnen på en ung gutt som har en drøm om å bli forfatter. Andre delen er noe merkeligere. Den handler om en voksen som har fått en ganske merkelig jobb som ”mellommann” Handlingen her er lagt til USA, og så vidt jeg skjønner, er dette ment å være en fortelling som personen i første del skrev som voksen forfatter. Denne personen møter vi igjen på slutten av boka (i tredje del). Her er han innlagt på et sinnssykehus, også det i Amerika. Her virker skildringen langt mindre realistisk, beint fram surrealistisk

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*

Unggutten i boka er Chris (ett av navnene hans). Det handler om opplevelsene hans en sommer som han tilbringer ute på Nesodden sammen med moren sin. Noen søsken har han ikke og faen (en arkitekt) er for tiden innlagt på sykehus inne i byen med beinbrudd. Chris er 15 år og for tiden avstandsforelsket i Heidi. Han fantaserer om å kysse henne, men tafatt som han er, finner han aldri den riktige anledningen. Han innleder også et slags vennskap med den jevnaldrende Iver Malt, sønn av noen sosialklienter. At han er blitt venn med Iver, er noe Chris ikke vil vedgå overfor andre. Det verserer rykter om familien Malt, bl.a. fordi Iver har en tilbakestående halvbror som holdes innesperret i en jordkjeller. Dette er sommeren da den første månelandingen finner sted. Chris har vtalt å høre reportasjen på radio hjemme hos Iver og foreldrene hans. Men så får han tilbud om å se det på TV, i et hjem der også Heidi er gjest. Han velger det siste og sviker dermed Maltfamilien. Så dukker også en stivpyntet Iver opp ved huset der Chris og de andre ungdommene er. Og deretter kommerden kjempestore broren hans, bevæpnet med et gevær. Hele historien ender på en ydmykende og kanskje helt urettferdig måye for Maltfamilien. Begge sønnene blir tatt hånd om av politiet.

I bokas andre del er mannen F hovedpersonen. Han bor i en by som for tiden er rammet av utallige ulykker. Normalt er det sheriffen, doktoren og presten som har som oppgave å underrette de pårørende om de ofte fatale hendelsene. Nå trenger de forsterkninger, og F blir tilsatt som ”mellommann”. En av ulykkene gjelder to jenter som har gått på skinnegangen og blitt overkjørt av toget. Den ene er død, den andre hardt skadd. Begge har fått ansiktet ødelagt til det ugjenkjennelige. Fordi de hadde byttet klær denne dagen, har rednings- mannskapene forvekslet hvem som er hvem. Resultat blir at hun som er død, blir gravlagt i den andres navn. Så våkner den hardt skadde opp på sykehuset og forvekslingen blir avdekket. Dette skaper store følelsesmessige sjokk for de to berørte familiene, og også for Funder som selv har stått i en situasjon der han måtte ta en avgjørelse som gjaldt liv eller død for bestevennen sin. Nå plages han av dårlig samvittighet. Kanskje hadde også vennen hans med tid og stunder kunnet våkne opp på sykehuset, men nå er det for sent. Enda verre skal det bli! Funder har en stor uvenn. Det var den som klabbet til bestevennen hans slik at han mistet bevisstheten og kom på sykehus. Nå blir denne uvennen klabbet til i Funders påsyn. Mannen dør av slaget. Liket må skjules. Det bringes til et hus som blir tent på. Det Funder ikke vet, er at kjæresten hans befinner seg inne i det samme huset. Også hun mister livet der.

Dette er de to hovedhistoriene som boka bygges opp rundt. Men hva har de til felles? Hva er likhetspunktene mellom dem? Akkurat dette har jeg vanskeligheter med å finne svaret på. Ikke desto mindre er dette en flott bok – absolutt leseverdig- full av knallgode skildringer og mye crazy humor

Første del som omhandler Nesodden og oppveksten der er veldig fin.
andre del opplever jeg som litt kjedelig og surrealistisk i starten. Men den tar seg fint inn mot slutten!

Lars Saabye Christensen er en av mine favoritter, men 70-tallet er så kjedelig å lese om. Det har kommet flere bøker om tenåringsgutter, Ida Løkås debutroman er så langt den beste. Men språklig er de tingen som slår Saabye Christensen. Håper jeg finner en setning å juble over, som har skjedd før ved lesing av hans bøker.
Nå er den ferdiglest, men ga ingenting. Leste den helt ferdig, men mulig man må være forfatter for å forstå innholdet? Språklig var det heller ikke noe å juble over. I et foredrag om Bjørnstjerne Bjørnson fortalte Edvard Hoem at etter en konsert i Trondheim som jeg tror Erika Nissen holdt var kritikken at "det gikk gjennom marg og ben to ganger". Jeg kan bruke det samme uttrykket om LSC sine bøker, men ikke denne.

Bokomslag har vært omtalt her inne før. Muligens har det også vært laget lister over "trendy" bokomslag fra de siste ti- tolv åra. Hvordan skapes slike trender, montro? Denne lista inneholder et flertall oversatte bøker, mange svært populære, som alle har omslag som viser en eller flere personer i kontrast mot en bakgrunn; ofte er de på veg ut av bildet. Har noen pønsket ut at slike omslag fremmer salget?

Mål for 2013: fullføre 50 av disse bøkene.

Var hos ene søskenbarnet mitt dag som har kjøpt seg hus med masse innhold, bl.a. en MASSE bøker som jeg fikk plukke fritt det jeg ville av.
Jeg var i himmelen en stund! Her er bøker nok for en god stund fremover!!

Liker å kunne se, på enkel måte, hvilke og hvor mange bøker jeg har fått med meg i løpet av ett år. Synes ofte at jeg får lest alt for lite, men når jeg ser listene mine har det jo blitt noen bøker. Likevel - skulle gjerne rukket så mye mer!

**

Uthevet tekst

**

Bøker jeg skal lese i løpet av sommeren 2013

Oppdateres fortløpende