2018
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Gatene er dekket av glatt is, inne sitter Ebba og Karl. Ebba og Karl har delt sorger og gleder, de har oppdratt barn sammen, elsket, sveket og bedratt. Sår har oppstått, blåmerker er blitt leget. Nå er de pensjonister, med aldrende kropper; ute er det vinter, og når verden en dag er glasert i tykk og hard is, når kommunen ikke har råd til å strø, når en brukken lårhals kan bety begynnelsen på slutten, da holder de seg inne. Kaffen tar slutt, matskapene blir tommere. I én dag, to dager, flere dager har de bare hverandre. Innestengtheten, isolasjonen, samlivets dynamikk ... i løpet av noen vinterdager blir fortidens svik, brutalitet og uvisshet igjen levende, og reiser farlige og umulige spørsmål: Hva er kjærlighet verdt?Hvem eier sannheten om et ekteskap? . . . Dette sier anmelderne:"Skremmende gjenkjennelig ekteskapskammerspill ... Mer enn en fortelling om vold, er det en skremmende gjenkjennelig beretning om et forhold, roller som fryser, kjærlighet blandet med hat, godslig småprat iblandet gjensidige infamiteter og grusomheter. Dette formulert med urisk vidd og språklig stramhet, og evne til å se og formulere psykologiske nyanser. Mot slutten har Uri lagt inn en overraskende brutal og nervepirrende scene som kunne vært hentet fra en kriminalroman."Cathrine Krøger, Dagbladet "Helene Uri tegner et underholdende, ubehagelig, men også varmt bilde av livslang kjærlighet. ... Helene Uri skriver ujålete, direkte og presist, og henter fram fine små nyanser som viser to mennesker, som fortsatt etter et langt samliv kan tenne hverande, irritere hverandre grenseløst, smålyve for hverande, vise ømhet, raseri og følelser som grenser til hat. Det er i dette uoversiktlige, svært kuperte landskapet at Helene Uri beveger seg framover med imponerende lange følehorn."Turid Larsen, Dagsavisen "Uri skriver overbevisende om makt og avmakt, om de kompliserte strukturene mellom mennesker som har tilbrakt hele livet sammen"Gabriel Vosgraff Moro, VG
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788205496064
EAN 9788205496064
Språk Bokmål
Sider 233
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Uri ryster i allefall meg som leser i sin siste roman. Boka er skrevet slik at jeg lurer på hvem av hovedpersonene jeg skal gi min sympati til. Jeg vet det ikke ennå, men det jeg vet etter å ha lest denne boka, er at en blir involvert og fasinert av disse to eldre menneskene som holder ut med hverandre, og det er særlig kona i romanen en får vite tankene til, så derfor tar det litt tid før en skjønner eller kan sette seg inn i hvordan mannen i romanen tenker rundt sitt eget liv. Uten å ville innrømme det helt for meg selv, blir jeg sittende å tenke på eget liv og hvordan jeg selv har skuffet, gledet, irritert meg over andre, sveket på ulike måter og hatt håp om bedre tider.
Å lese denne boka er som å være på teater. Det brukes enkle kulisser og et tidsspenn det er enkelt å følge. Minner og hendelser i livet til hovedpersonene forklarer de ulike reaksjonene i væremåte og relasjonen de to eldre menneskene har til hverandre.
Boka er god, den setter fingeren for meg på nesten en tabu, dette å snakke om at livet ikke ble som en hadde drømt om, en slags skuffelse over drømmer som brast og muligheter som det ikke ble noe av. Når boka er lest, føler jeg at det bare er å brette opp ermene, få orden på eget liv, for slik vil ingen ha det.
Boka fortjener virkelig sine gode anmeldelser. Det psykologiske samspillet mellom ektefellene som har levd så lenge sammen på godt og vondt, var fascinerende lesing. Det at forfatteren tar grep som vekselvis får sympatien min til å vandre fra ham til henne, er godt gjort. Slutten har nerve. Toppkarakter fra meg.
Sjelden har jeg lest en roman som er mer intens, til tider ubehagelig å lese, og samtidig så vanskelig å legge fra seg. Helene Uri har et fantastisk språk. Det er rett og slett gnistrende skarpt i denne boka. Hålke er en bok som handler om Ebba og Karl, et eldre ektepar som har to voksne barn og barnebarn. De har levd et helt liv sammen. Ebba og Karl bor i en leilighet, og når handlingen foregår, er det så glatt ute at de ikke kan gå ut. Kommunen har ikke penger til å strø veiene, så de er stengt inne i denne leiligheten med lite mat og kaffe igjen. Som leser får man innsikt i både nåtid og fortid, og man føler seg som en kikker i enkelte scener der ekteparet krangler, elsker, tar opp utroskap, sjalusi, brudd, bebreidelser, vold, kontroll, barneoppdragelse, valg av karierevei osv.
Det er få andre personer med i denne fortellingen, med unntak av Ebbas venninne som ringer og en nysgjerrig nabodame som banker på døra et par ganger etter å ha hørt dunk og skrik fra leiligheten.
Dette er rett og slett et usminka portrett av et langt ekteskap, om valg man tok og ikke tok.
Ebba og Karl er pensjonister, har to barn og to barnebarn. De er ute og går tur daglig, noe som passer rastløse Ebba bra. Men når kommunen ikke har råd til å strø, og bakken er dekket av knallhard is, tvinges Ebba og Karl til ufrivillig eksil inne i leiligheten. Måtforrådet minker, og tankene flyr. Ekteskapet mellom Ebba og Karl har nemlig ikke alltid vært perfekt.
Dagene går, og sakte, men sikkert kommer fortiden nærmere.
Her kommer man virkelig tett på ekteskap, alderdom og kroppens forfall/skavanker.
Romanen har et meget enkelt plott. To mennesker blir innestengt, ufrivillig og uforberedt, allikevel inneholder boken så utrolig mye. Her møter vi side opp og side ned med følelser. Gamle og nye følelser som bobler opp og brer om seg. Det skulle bare mangle at et ektepar sitter med mye innestengt frustrasjon etter så mange år som gifte. Gammel svelget stolthet, oversette hendelser, men også mye godt som man kanskje ikke har vært gode nok på å uttrykke. Det er en fantastisk utforsking av menneskets indre Uri har begitt seg ut på.
For full anmeldelse, se Edge of a Word: Hålke
I løpet av flere dager med hålke får man et innblikk i en leilighet i Oslo. Der bor to mennesker som har tilbrakt størsteparten av sine liv sammen. På godt og vondt. Vi får vite om det gode, og om det onde. Vi får det hele vinklet fra den ene parten, likevel ser jeg nyanser som får sympatien til å vingle. Denne boka pirker i følelsene mine og får meg til å reflektere over egne valg. Selv om den er veldig interessant blir den litt langdryg og jeg kunne tenkt meg litt mer dybde.
Ubehagelig på en god måte. Hvordan behandler et ektepar hverandre etter 46 år? Er minnene til å stole på? Og hva med selvinnsikten? Dessuten ubehagelig at jeg kjener meg bittelitt igjen i de eldres menneskenes måte å leve på... Vi er jo ikke femti en gang!
Godt skrevet. Interessant kammerspill, men jeg ble litt lei av all skittkastingen til ekteparet (som om vi ikke har hatt nok med Donald Trump og Hillary Clinton nå?) , samt at det ble litt langtekkelig etterhvert. les gjerne mer i bloggen min her
Å elske en annen er å strekke seg. Å leve sammen med en annen er å bli litt borte selv. Man finner seg i mer og mer i løpet av et langt samliv. Egenskaper man en gang elsket, blir usynlige og borte, eller de blir plagsomme. Personlighetstrekk og kroppsdeler blottlegges. Bluferdigheten tøyes. Ukvemsord detter ut av en. Folk har vaner de tviholder på, og særegenhetene blir ikke færre med årene.
Der, endelig, hører hun Karl tasse vekk. Idiot, sier han halvhøyt der ute. Idiot, sier hun også, og hun har en mistanke om at ingen av dem riktig vet om de refererer til seg selv eller til den andre.
Ebbas tanker beveger seg bakover i tid. Som ung tenkte hun mest på fremtiden. Sånn er det vel med alle; på et tidspunkt legger man merke til at det er blitt mindre planer, men desto mer minner. Før farget forestillingen om fremtiden nåtiden, fortiden var noe man var ferdig med. Nå er det fortiden som smitter over på nåtiden. Fremtiden vil man helst ikke vite noe om.
Det er lenge siden hun sluttet å tro at han skulle forandre seg. Hvorfor skulle han det? Hun har ikke forandret seg. Mennesker gjør stort sett ikke det. Hun er den samme, med det viktige unntaket at hun ikke lenger tror på forandring.
Her er en oversikt over bøker jeg har lest i 2016. Bøkene legges kronologisk inn etter lesedato.