Beate Kristin
Korrigeringer
av Jonathan Franzen (forfatter), Jorunn Carlsen (oversetter) og Arne-Carsten Carlsen (oversetter).
Cappelen 2003 Heftet
Kjøp boken hos
Beate Kristins eksemplar av Korrigeringer
Lesetilstand
Skal lese denneHylle
SkjønnlitteraturLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Jonathan Franzen har opplevd en sjelden suksess med sin tredje roman Korringeringer. Skildringen av familien Lambert og de grunnleggende bestanddelene i den amerikanske kulturen er gripende, lattervekkende og nådeløs.
Enid Lambert begynner å planlegge julen i mars. Hun maser på de tre voksne barna om å komme hjem til julefeiring i St. Jude. Hun vil ha en god, gammeldags familiejul, det hun glemmer, er at familien hater å være sammen og umiddelbart går hverandre på nervene. Som pressmiddel bruker hun Alfred. Han er syk av Parkinsons, og blir stadig mer innesluttet og deprimert. Men Gary, Chip og Denise har sine egne miserable liv å leve. De vil ikke hjem til Enids krampekos og Alfreds stadig mer fraværende og forvirrete skikkelse. Gary's ekteskap er på gyngende grunn, og alt tyder på at et julebesøk i St. Jude vil bli dødsstøtet. Chip lyver om årsaken til at han fikk sparken fra jobben som collegelærer i feministiske teorier og han kan ikke på noen måte gjøre rede for hva han lever av nå. Denise legger hele sjelen sin i restauranten hun eier, og vil ikke konfronteres med Enids sukk og stønn om ekteskap og barnebarn, eller dårlig skjulte hentydninger til gifte elskere. Og Enid grubler over livet sitt og hvorfor hun ikke har hatt det perfekte ekteskapet eller de perfekte barna hun forestilte seg at hun skulle ha. Ingen i familien Lambert lever det livet de drømte om. Jonathan Franzen beskriver nådeløst, rørende, humoristisk og med mye varme den amerikanske familien og det sprikende gapet mellom moderne og tradisjonelle forventninger til livet.
Årets boksuksess i USA, 900 000 solgte bøker. Vinner av National Book Award 2001. Utropt til en av de siste tiårenes mest betydningsfulle romaner av et samstemt kritikerkorps.
Jonathan Franzen har opplevd en sjelden suksess med sin tredje roman Korringeringer. Skildringen av familien Lambert og de grunnleggende bestanddelene i den amerikanske kulturen er gripende, lattervekkende og nådeløs. Kritikken har vært begeistret. Jonathan Franzen er utropt av Granta til en av Amerikas beste forfattere under førti. Han har tidligere utgitt The Twenty-Seventh City og Strong Motion.
Bokdetaljer
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2003
Format Heftet
ISBN13 9788202222208
EAN 9788202222208
Serie Cappelens utvalgte billigbøker
Språk Bokmål
Sider 606
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Årets beste utenlandske bok 2002
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
52 86 38 13 5 3Bokomtaler
Den gangen Enid giftet seg med Alfred Lambert, tenkte hun følgende om denne kjekke mannen:
"Hva skulle man tro om Al Lambert? Man hadde de gammelmodige tingene han sa om seg selv, og den ungdommelige måten han så ut på. Enid hadde valgt å tro på de løftene utseendet gav. Livet ble så et spørsmål om å vente på at personligheten han skulle endres.
Mens hun ventet, strøk hun tyve skjorter i uken ..."
Etter som årene gikk og de fikk sine tre barn - Chip, Denise og Gary - har Enid måttet svelge i seg skuffelse på skuffelse. Hennes mann har ikke akkurat vært av den amorøse typen, og mang en gang har hun grått seg i søvn bak ryggen hans i ektesengen, mens kroppen hennes verket etter kjærlige berøringer som aldri kom. For mannen hennes var og ble følelsesmessig avstumpet, noe også barna har lidd under. Alt som betydde noe for Alfred var nemlig karrieren og oppfinnelsene som han styrte med i ensom majestet i kjelleren, avsondret fra resten av familien i den lille fritiden han tross alt hadde.
Nå er Alfred pensjonert, og har fremskreden Parkinson, demens og depresjon. Enid lider under å ha det fulle og hele ansvaret for mannen sin, som ikke har blitt noe mindre sta med årene. Enid har ett brennende ønske: å samle hele familien til en siste julefeiring i St. Jude! Det skal vise seg å bli alt annet enn enkelt. For å sitere baksideteksten på boka: "Men Gary, Chip og Denise har sine egne miserable liv å leve. De vil ikke hjem til Enids krampekos og Alfreds stadig mer fraværende og forvirrede skikkelse."
Gary er kanskje den mest vellykkede av søsknene tross alt. Han har i det minste en ektefelle og barn - i motsetning til sine søsken. Men ekteskapet knirker i sine sammenføyninger, og med en kone som har forlest seg på populærpsykologi og som feller den ene diagnostiske dommen etter den andre over ham når hun har behov for å manipulere seg frem til et større handlingsrom, så blomstrer ikke akkurat den ekteskapelige lykken. Etter en hel høst med stillingskrig angående hvor julen skal feires, gir Gary opp og bestemmer seg for å reise hjem til foreldrene sine alene. Hvorpå han umiddelbart blir gjenstand for sin kones kjærlige omsorg igjen ...
Denise har etter mange år med hardt arbeid skapt seg et navn innen restaurantbransjen. Men etter å ha innledet et lesbisk forhold med sjefens kone ... og som om ikke det var nok også et forhold med sjefen, får hun sparken. Plutselig står hun på bar bakke økonomisk. Og Chip, den yngste og mest ansvarsløse i søskenflokken, har rotet seg bort i den litauiske mafiaen etter at han fikk sparken som lærer ved universitetet pga. et usømmelig forhold med en av sine studenter. Men som han lakonisk konstaterer etter hvert: han er faktisk den som har minst problemer av dem alle!
Så spørs det da om Enid får oppfylt sitt ønske om en familiegjenforening av det virkelig koselige slaget ...
I denne bitende, satiriske boka kritiserer forfatteren det amerikanske samfunnet og ikke minst den amerikanske drømmen. Ingen av medlemmene i familien Lambert har lykkes i å nå sine drømmer, og er nokså desillusjonerte og skuffede. Tidvis fremsto de nesten som karikaturer. Med en mor som hele deres liv har dekket over alt som ikke var som det skulle være med et smil, og som har latt som alt var greit likevel, er det kanskje ikke så rart at barna har endt opp uten noen egentlig retning i livene sine. For øvrig var det interessant å merke seg Enids misnøye med alt og alle så lenge mannen hennes var i nærheten, mens hun faktisk sluttet å ergre seg så mye når han ikke var der lenger. Som om alle ergrelsene for stort og smått var en slags overlevelsesstrategi slik at hun skulle slippe å tenke for mye på sitt eget begredelige liv, som faktisk var til å grine av.
Oppi alt det tragikomiske er dette like fullt en varm roman, og jeg ble veldig glad i familien Lambert underveis.
Jeg har endt opp med å gi boka et sterkt terningkast fem. Når boka ikke når helt opp i toppsjiktet er dette fordi jeg opplevde at boka innimellom hadde noen dødpunkter som med fordel kunne ha vært strammet litt opp. Det er selvfølgelig ikke til å komme forbi at jeg sammenligner boka med forfatterens ferskeste roman "Frihet", som jeg synes var hakket bedre enn denne. Grunntonen i begge disse bøkene er for øvrig nokså lik, og det er godt mulig at en som leser "Korrigeringer" først vil like denne boka bedre enn "Frihet". Alt i alt en meget lesverdig bok som det absolutt er vel verdt å få med seg i mylderet av mange gode bøker!
Sterk 5er. Litt for "wordy" i visse partier, men forfatteren briljerer med menneskelig innsikt, humor, tragedie og skyhøy gjenkjennelsesfaktor for alle med familie :-)
Under forutsetning om at de fleste mennesker ønsker å være del av en lykkelig familie, er dette egentlig ganske trist lesning.
På sitt beste er «Korrigeringer» en fryd. Tidvis blir den dessverre veldig omstendelig.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Astrid Marte
AlexanderSupertramp
Sissel Hertzberg
Stian B. Hope
Steinar
Stine Ballovarre
per bjarne dahlmo
Tore OlsenSitater fra dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer The corrections av Jonathan Franzen
10:22, 12. oktober 2010* 1 har det som favoritt.
"Norway has produced outstanding Alpine skiers - I mention the name Kjetil Andre Aamodt with some confidence that it will 'ring a bell'" (...)
"Norwegians are fantastically boring," Mr. Söderblad said hoarsely in Enid's ear.
Karamella siterer Corrections av Jonathan Franzen (side 467)
10:54, 7. desember 2010 1 har det som favoritt.
"What's life for?"
"I don't know."
"I don't either. But I don't think it's about winning."
Karamella siterer Corrections av Jonathan Franzen (side 307)
10:47, 5. desember 2010 1 har det som favoritt.
Elective ignorance was a great survival skill, perhaps the greatest.
MiuMiu siterer Korrigeringer av Jonathan Franzen (side 70)
20:44, 16. januar 2011 1 har det som favoritt.
Som han hatet og elsket klangen i stemmen hennes, spretten i ganglaget og det avklarende i egenkjærligheten! Hun fikk være seg selv, men det fikk ikke han. Og han innså at han var ødelagt - at han ikke likte henne, men ville savne henne katastrofalt.
Hva skulle man tro om Al Lambert? Man hadde de gammelmodige tingene han sa om seg selv, og den ungdommelige måten han så ut på. Enid hadde valgt å tro på de løftene utseendet gav. Livet ble så et spørsmål om å vente på at personligheten han skulle endres.
Mens hun ventet, strøk hun tyve skjorter i uken ...
Without privacy there was no point in being an individual.
Karamella siterer Corrections av Jonathan Franzen (side 315)
10:51, 7. desember 2010 1 har det som favoritt.
The suspicion that everything was relative. That the "real" and "authentic" might not be simply doomed but fictive to begin with. That his feeling of righteousness,of uniquely championing the real, was just a feeling. (...)
And if the world refused to square with his version of reality then it was necessarily an uncaring world, a sour and sickening world, a penal colony, and he was doomed to be violently lonely in it.
Norah siterer Korrigeringer av Jonathan Franzen (side 282)
14:21, 24. desember 2021 Ingen har det som favoritt.
Det man oppdaget om seg selv når man oppdrog barn, var ikke alltid hyggelig eller sjarmerende.
Norah siterer Korrigeringer av Jonathan Franzen (side 281)
14:19, 24. desember 2021 Ingen har det som favoritt.
Ingen liten del av eksistensens pinsel er at Tid kontinuerlig blir presset på oss, aldri lar oss få igjen pusten, men alltid kommer etter oss, som en tuktemester med en pisk.
Karamella siterer Corrections av Jonathan Franzen (side 188)
09:32, 30. november 2010 1 har det som favoritt.
The clinical term, ANHEDONIA, had introduced itself to him in a nightstand book of Caroline's called Feeling GREAT! (AShley Tralpis, M.D., Ph.D.). He'd read the dictionnary entry for ANHEDONIA with a shiver of recognition, a kind of malignant yes, yes: " a psychological condition characterized by inability to experience pleasure in normally pleasurable acts." ANHEDONIA was more than a Warning Sign, it was an out-and-out symptom. A dry rot spreading from pleasure to pleasure, a fungus spoiling the delight in luxury and joy in leisure (...).
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Ingenting er som å jobbe seg gjennom en bok på 6-7-800 sider og bare håpe at det aldri tar slutt....
Because I heart Oprah <3
Inspirert av Bokprogrammet i P2 sine anbefalinger i mars 2020 av tjukke bøker som egner seg å lese når man har mye innetid, har jeg satt opp min egen liste over gode bøker jeg har lest og som er fra ca. 450 sider og oppover.
Jeg har lagt inn kommentarer på de jeg tidligere har skrevet noe om, og de som jeg har såpass ferskt i minnet at jeg kan gi noen stikkord om min leseopplevelse. Så er det noen bøker som det begynner å bli såpass lenge siden jeg leste at det bare er minnet om en god bok som sitter igjen, og de får stå ukommentert.
Bøker jeg har lest i 2010.
Bøker som skal leses sommer 2013
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
-
10.
