2019
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Ragna Riegel jobber på Europris og bor alene i barndomshjemmet. Nå er foreldrene hennes døde og den eneste sønnen har flyttet til Berlin og de har nesten ingen kontakt. Bare ett og annet jule- og bursdagskort. Ragna lever livet sitt innen strenge rammer: hun liker jobben fordi den er full av rutine, hun liker å sitte på samme sete i bussen hver dag, hun liker å handle det samme i nabolagsbutikken hver dag. Hun må ha orden på livet. Og det har hun, inntil den dagen hun finner et brev i postkassen med hennes navn på konvolutten og en utvetydig trussel skrevet med store blokkbokstaver på arket inni. Brevet gir støtet til et mareritt der Ragna Riegel blir truet på livet av en ukjent fiende. Der hun merker at hun må ta alle midler i bruk for å forsvare seg. Romanen tar form av Konrad Sejers avhør av Ragna Riegel etter at det verste er skjedd. Etter at alt er for seint. Gjennom avhørene forsøker Sejer å lokke fram sannheten om det som er skjedd. Men er Ragna sannferdig? Eller fører hun omgivelsene grundig bak lyset. Det blir det Sejers oppgave å finne ut av.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788202526313
EAN 9788202526313
Serie Konrad Sejer (13)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 333
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Karin Fosser skriver utrolig godt, som alltid. Men denne boken var en skuffelse, den var faktisk riktig så kjedelig. Godt språk, gode beskrivelser og en nysgjerrighet for å finne ut hvordsan alt gikk til slutt var de eneste grunnene til at jeg leste ferdig.
Siden i sommer en gang har undertegnede tålmodig ventet på denne godbiten fra biblioteket. Og nå sitter jeg her, et par dager senere, ganske omtumlet, litt ør og spørrende etter å ha nærmest slukt boka i et par jafs.
Det er helt klart at oppbygningen er forfriskende annerledes. Her starter Fossum rett og slett med slutten, - noe alvorlig har skjedd, og vår alles kjære Konrad Sejer, med hunden Frank som godmodig støttespiller, skal i løpet av drøye 300 sider løsne flokene så alt blir forståelig.
Hovedpersonen som sitter til avhør, Ragna Riegel er en litt annerledes kvinne. Hun er en av disse unnselige som holder seg mest mulig for seg selv i sine egne rutiner, men som innerst inne ønsker å bli verdsatt, sett og elsket. Hun jobber på Europris og har en sønn som har slått seg opp som bestyrer av et luksushotell i Berlin.
Hennes opplevelser og tilbakeblikk maler historien levende med nerve og spenning.
Dette er ingen klassisk pageturner, men forfatteren holder kortene tett til brystet på en slik måte at man bare blir tvunget til å lese videre. Hva er disse mystiske lappene som Ragna får, og er det noen som overvåker henne? Personskildringene tør jeg påstå er uten sidestykke, - Ragna er så godt beskrevet at jeg har ikke ord! Og det er dette som gjør at terningen tar en imponert runddans og lander på fem, Karin Fossum. Du imponerer med din menneskekunnskap og lar Ragna komme inn under huden min. Det er så bra at jeg mistenker deg for å ha en psykolog i magen!
Når det gjelder plottet er det både gjennomtenkt og har snedige vendinger, spesielt mot slutten av boka. Men dessverre gjettet jeg hvordan det hang sammen en god stund før de siste sidene var fortært, og det er litt synd.
Diskusjonen og ettertanken, derimot, er fremdeles levende, og bør skape debatt omkring menneskers troverdighet. Denne siste setningen framstår nok som uforståelig for dem som ikke har lest boken, men jeg kan bare ytre meg ytterst vagt her, ellers ville jeg røpe for mye og ødelegge lesegleden for så mange, - og det vil jeg selvfølgelig ikke!
Historien er ytterst lesverdig, og anbefales varmt på en ellers vindfull og regntung onsdagsettermiddag!
Jeg ble skuffet da man fikk vite plottet. Da var det ikke spennende lenger og for meg ble det tydelig tidlig i boken hva som muligens kom til å skje. Men jeg liker jo Fossum kjempe godt så det kan være at jeg ikke var i den "rette stemingen" da jeg leste boken. Jeg likte slutten veldig godt, den siste setningen. Den tenkte jeg lenge på og man kan analysere den i evigheter. Gode, veldig gode skildringer. Anderledes bok fordi det starter med avhører, etter at den (kriminelle) handlingen er begått.
Fra min bokprat om boka:
Det er fort gjort å glemme Karin Fossum i sensasjoner og suksesser, selv om hun er prisbelønt og populær. Hun skriver og skriver, dette er vel hennes 11. krim med Konrad Sejer som etterforsker. Men Karin Fossum er en stor menneskekjenner, som tilfeldigvis bruker kriminalhistorier til å fortelle om dem.
I denne boka møter vi Ragna Riegel. Hun er 46 år, jobber på Europris, har ingen venner, knapt familie, bor alene, lever et enkelt og ensomt liv. Men en dag ligger det en lapp i postkassa hennes der det står at hun skal dø. Og livet til Ragna Riegel rakner. Nå sitter hun og forteller historien sin til Sejer. Sejer har bare en birolle i boka. Det er Riegel som er viktig. Sakte, sakte får vi vite mer om Riegels liv, om hvor desperat hun etter hvert blir etter å finne ut hvem som er etter henne. Vi skjønner at noe grusomt har skjedd, men får ikke vite hva. Her er poenget å beskrive Reiegels tur ned i mørket. Fossum skriver rolig og avmålt om hvordan livet til Riegel snører seg sammen og blir mørkere og mørkere.
Dette er ikke boka for deg som vil ha action og et kjapp spenningskick. Her må du ta deg tid til å tenke, føle og oppleve noe sammen med Riegel og Sejer. Det er virkelig dystert og imponerende gjort.
Er det bare meg som ikke er full av lovord over denne boken? Dette synes jeg var tomt, tungt, kjedelig.
Mesterlig!
Dette var en "grusom" bok som ble vanskelig å lese ferdig, til tross for en usedvanlig forbilledlig og fremragende høylitterær kvalitet, bærekraftige bilder, metaforer og symboler, en dreven fraserende innsikt i den feminine menneskenatur, det hormonelt labile kvinnesinnet. Men Konrad Sejer's forhør av den tiltalte Ragna Riegel lignet efter hvert mer en psykoterapeutisk samtaleterapi på en lukket psykiatrisk avdeling, et fortrolig referat fra en epikrise med en avslørt taushetsplikt, der "pasienten" reflekterer, speiler og tilkjennegir paranoid schizofrene trekk, med tvangstanker og vrangforestillinger. Det kan også virke som om de ytre referanserammene i romanen til dels er selvbiografisk hentet. For meg står denne krimromanen "på stedet hvil", handlingslammet kompakt og komprimert, uten hverken dynamisk strukturerte kapitler eller drivende handling. Det ble en nesten stressende lesning, hvor det spørs om hensikten helliget middelet. Men altså på et språklig nivå med f eks både Kjell Olqa Dahl og Knut Faldbakken
Langdryg, skravlete, lite troverdig og klisjefylt. Og når vi omsider får vite hva forbrytelsen er, er det også en skikkelig nedtur. Bruker ikke forlaget ressurser på redaktør til denne forfatteren lenger?
Jeg burde skjønt tegninga når bokomslaget var pepret med terningskast 6, men valgte å gi den en sjanse. Min konklusjon er at dette slett ikke er en kriminalbok! Dette er ikke noen tøying av sjangerens grenser, det er fullstendig skivebom!
Som krimbok ga den meg absolutt ingenting! Null og niks.
Man skjønner jo tegninga, denne boka ville solgt i 1/1000 av opplaget om den var plassert i riktig sjanger. Plasser den sammen med annen «høyverdig skjønnlitteratur» og fjern «bestselger krim» fra omslaget, så flere slipper å bli lurt!
Alt dette maset om døden, hvisket hun. Jeg vet ikke hva det er med folk, vil de virkelig være her for bestandig.? Det er mange som har dødd før oss og de har det tydeligvis greit. Jeg har aldri hørt noen klager fra den andre siden.
Ekte kjærlighet er fri for vold.
Virkeligheten er ikke alltid det verste som kan ramme et menneske, sa Sejer.
Det er altfor mye snakk mellom mennesker, mente Ragna.
Ordet har fått en overdreven betydning.
Hva hadde hans gamle mor sagt, før et blodkar i hjernen hennes punkterte som et sykkeldekk og la livet hennes øde. De svære landområdene av minner, alt som hadde vært, alt som skulle komme og som hun ikke ville greie å lagre.
"Absolutt alle mennesker bør èn gang i løpet av livet bryte voldsomt sammen i gråt og anger." Akkurat det hadde hun sagt. Og så døde hun.
Hun håpet ofte på storm. Hun likte at naturen ytret seg, at den slo tilbake. Tanken på at mennesket var den suverene og kontrollerende kraft likte hun dårlig. Om solen ville brenne ut, om havet ville flomme over landene og drukne hvert minste lille kryp, da var det i orden. Hun ville bøye seg for det, bøye seg i ydmykhet.
Hun var blitt til et eneste stort telleverk. Det tikket og surret og slo i hele henne.
Her er en oversikt over bøker jeg har lest i 2016. Bøkene legges kronologisk inn etter lesedato.
Denne listen inneholder bøker jeg har lest i 2016. Inkluderer også bøker jeg har startet på tidligere, men som fullføres i løpet av dette året.
Målet er å lese minst en bok i uka!
Nyttårsforsett: Les 12 bøker i 2020 (lydbøker teller ikke).