2011
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En middelaldrende rettstjener i en alpeby tar sitt vagabondliv opp til analyse. Boken handler om menneskets kår i en ulvetid, om vår omgang med sannheten og løgnen, om det ondes og humanitetens problem. Boken er den første i trilogien Bestialitetens historie.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1995
Format Innbundet
ISBN13 9788252529302
EAN 9788252529302
Språk Bokmål
Sider 182
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"Friheten øyeblikk" - første bind i triologien "Bestialitetens historie"
Bokas jeg-person er rettstjener i et lite fyrstedømme i Alpene. Han ser tilbake på sitt omflakkende liv og tar det opp til nærmere analyse. Boka er på mange måter både en indre og ytre reise i hhv. rettstjenerens sinn og i konkrete hendelser på hans reiser i Europa.
Rettstjeneren forsøker å forstå det ondes problem. De meste grusomme og bestialske detaljer om overgrep og maktmisbruk, hvor løgnen står sentralt, beskrives. På sine reiser gjennom Europas byer består livet hans mye godt av drikk og hor. Som protokollfører anser han det som sin livoppgave å opptre på sannhetens vegne. Han registrerer ondskapen som har fulgt menneskeheten helt inn i nyere tid. Dette er mao. ingen lystig lesning.
Underveis stiller rettstjeneren spørsmål om hva friheten egentlig er. Frihet til å gjøre onde handlinger? "Tar vi løgnen bort, da står vi der vi står. .... Bare sannheten skal frigjøre eder!" hevder han. Egentlig er vi her ved kjernen av Bjørneboes filosofi, som går som en rød tråd gjennom hele hans forfatterskap; Bjørneboe har aldri godtatt verken maktmisbruk eller løgn, men har villet dette til livs.
Jeg har tidligere kviet meg for å ta fatt på "Bestialitetens historie" fordi jeg har forventet meg et tungt og svært dystert bokverk. Etter å ha lest første bind i triologien har jeg revurdert min oppfatning. Dette er en fantastisk bok som man sikkert vil ha mye igjen for å lese flere ganger gjennom livet. Med Nils Ole Oftebro som en helt fantastisk oppleser, er trilogien nå gjort tilgjengelig for flere fordi det er lettere å "lese" bøkene i lydbokutgave. Jeg gir toppkarakter!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet har gått opp for meg at i snart femti år har jeg levet et liv som ikke en eneste dag har vært mitt eget, men det mine omgivelser la til rette og regisserte for meg, altså først foreldrene liv og siden alle de andres, lærernes , skolens, samfunnets, kirkens, moralens og politikkens liv, et forkvaklende og fortærende liv , ikke fordi det nødvendigvis var et galt liv, men fordi det ikke var mitt.
Makt ... betyr bare én ting: adgang til å påføre andre smerte.
Mitt liv var i mange, mange år den store reise i landet Kaos.
Jeg vil vite HVORDAN han er, ikke HVORFOR han er slik.
Det betyr undergang å velge å tenke selv, når man ikke kan tenke
Alle klager over sin dårlige hukommelse, men ingen over sin dårlige forstand. (oppr. François de La Rochefoucauld)
Det har ofte forekommet meg ubegripelig, hvor meget et par menneskeøyne kan se, fordi jeg lenge har trodd at jeg allerede som ung mann hadde mottatt flere inntrykk og sett langt mere enn et menneskes bevissthet noen gang kan klare å bearbeide.
Det morsomme ved de idylliske krigskirkegårdene ved Hartmannswyler Kopp er at det ble kjempet på samme sted under begge verdenskrigene, noe som pussig nok førte til at likene fra første krig kom opp igjen av gravene under den andre, fordi prosjektilene rotet opp jorden i flere meters dyp.
Gamle hus er vakre. Slumgater, horehus, fengsler og havnekvarterer er vakre. Havet er vakkert, fjellene, slettene, skogene er vakre. Det er en merkelig jord en våkner opp til; man gnir seg i øynene og ser: alt er meget vakkert - skyene , ilden og en tomflaske mot lyset eller ved siden av en sitron, alt dette er vakkert. Regnværet er vakkert. Mosen. Gammel gatesten. Brukte ting. Et gammelt gulv , en blankslitt stol. Solskinnet er meget vakkert. En ensom øygruppe av gråsvart sten i Nordatlanteren. Det er mulig at det vakreste av alt er gamle mennesker.
Her samlar eg dei bøkene eg har i bokhylla mi. På denne måten kan eg sjølv få oversikt over kva eg har lese og kva som bør lesast før eg tar av hos bokhandlaren. Pensumbøkene tar eg ikkje med;)