Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Garman & Worse er Alexander Kiellands første roman og blir av mange betraktet som hans aller beste. Med sin glitrende fortellerkunst gjør Kielland oss kjent med det pulserende livet i sin hjemby, Stavanger, og handelshuset Garman & Worse i 1880-årene. Levende fortalt og intelligent anrettet begeistrer historien stadig nye lesere, samt alle de gamle som leser den på nytt. Romanen handler først og fremst om menneskenes forhold til hverandre gjennom grunnleggende og tidløse tema som kjærlighet, død, rikdom og fattigdom, handel og arbeidsliv. Garman & Worse er en samfunnskritisk klassiker aktuell gjennom sine beskrivelser av konfliktene mellom den unge generasjonen som ønsker fornyelse og modernisering, i motsetning til foreldregenerasjonen. Handelshuset Garman & Worse opplever både vekst og tilbakegang og må stadig streve for å beholde sitt hegemoni. Det hele skildres stilsikkert og fortryllende elegant av en av våre største forfattere. Anbefalt lesning! Etterord av Tor Obrestad.
Forlag Vigmostad Bjørke
Utgivelsesår 2003
Format Innbundet
ISBN13 9788241902888
EAN 9788241902888
Serie Norske klassikere
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 217
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Å! hvor er det da deilig å dra på oppdagelsesreise blant de gamle skatter...
Det er lenge siden jeg leste Kielland. Sant å si har jeg ikke gjort det nå heller: Jeg benyttet Garman & Worse som anledning til å teste Ordflyt. Det var på alle måter vellykket. Eilif Armands opplesning er ypperlig. At den er gammel gjør ikke noe - snarere er det en fordel, siden det passer romanen utmerket.
Romanens åpning er noe av det ypperste som norsk litteratur har å oppvise:
Intet er så rommelig som havet, intet så tålmodig. På sin brede rygg bærer det lik en godslig elefant de puslinger som bebor jorden; og i sitt store kjølige dyp eier det plass for all verdens jammer. Det er ikke sant at havet er troløst; for det har aldri lovet noe: uten krav, uten forpliktelse, fritt, rent og uforfalsket banker det store hjerte - det siste sunne i den syke verden.
Det er bare å bøye seg i støvet! Jeg har kun en meget liten innvending, og det er at selv om havet har sin plass i romanen, og selv om den er lagt til slutten av seilskutetiden, så er ikke havet som sådant en sentral del av fortellingen. Som innledning hører den mer naturlig hjemme i romanen om skipper Worse. Men det kunne selvsagt ikke Kielland forutse, der han sendte av gårde manuset til sin første roman.
Det finnes også andre vakre naturskildringer her, og de gjør seg godt. Men i hovedsak er dette et menneskedrama, forfattet med lett og humoristisk, men tidvis skarp penn. Skildringen både av Stavanger by og menneskene som bebor den, er ypperlig. I tillegg til alle intriger og forviklinger, som er underholdende nok, får man dermed et fascinerende blikk inn mot en mellomstor norsk by i midten av det forrige århundre. Nærmere bestemt er den lagt til 1870-tallet, og autentismen er ekte nok: Boken ble første gang utgitt i 1880. Det var en heldig tilfeldighet. Krakket kom like etter at Kielland hadde satt punktum. En bok lagt til det påfølgende tiår måtte nødvendigvis ha blitt helt annerledes.
Handlingen skal jeg som vanlig ikke gi noe sammendrag av - det synes jeg er en uting for den som ikke selv har lest boken. Men av tematikk kan nevnes: moral (både av den enkle og doble sorten); spenningen mellom ny og gammel tid, og ikke minst mellom rik og fattig; konvensjonenes makt over individet; kvinnens stilling i samfunnet. Aller mest det siste, og på det feltet var Kielland visjonær.
Har romanen relevans i dag? Ja, men først og fremst som et klokt og innholdsrikt tidsbilde å kontrastere nåtiden mot.
En vakker bok rett og slett. Med mange tema som fortsatt er dagsaktuelle. Nydelige beskrivelser av natur, miljøer og mennesker. Likte den veldig godt. Tar med meg budskapet om å søke sannhet og være tro mot seg selv og det som er ekte
Fikk denne boken ifbm et dødsbo og har nølt med å ta fatt på den, den er så gammel. Nå har jeg likevel lest Garmann og Worse og ble positivt overrasket. Mesterlig elegant skrevet, fornøyelige fortellinger og god menneskekunnskap. Imponerende fra en kar på rundt 30 år den gang han skrev dette. Og, greit å se at det regnet mye på Vestlandet også på Kielland sin tid.
Jeg klarte ikke leve meg helt inn i dette, men boken gir en god beskrivelse av livet i en småby med utgangspunkt i borgerskapet rundt år 1900.
Hun var de unge herrers skrekk, og hadde ord for å være lærd og skarp som bare fanden; hvilket var stor synd for henne; ti ellers var hun jo et glimrende parti.
Og det dusjregnet, og det småregnet, og det silregnet, og det øsregnet, og styrtregnet, og det plaskregnet - men værst var det når det silregnet - jevnt og ubønnhørlig fra morgen til aften.
Intet er så rommelig som havet, intet så tålmodig. På sin brede rygg bærer det lik en godslig elefant de små puslinger som bebor jorden; og i sitt store kjølige dyp eier det plass for all verdens jammer. det er ikke sant at havet er troløst; for det har aldri lovet noe: uten krav , uten forpliktelse, fritt, rent og uforfalsket banker det store hjerte- det siste sunne i den syke verden. Og mens puslingene stirrer utover, synger havet sine gamle sanger. Mange forstår det slett ikke ; men aldri forstår to det på samme måte. For havet har et særskilt ord til hver især som stiller seg ansikt til ansikt med det. Det smiler med blanke, grønne småbølger til de barbente unger som fanger krabber; det bryter i blå dønninger mot skibet og sender og sender den friske, salte skumsprøyt langt innover dekket; tunge , grå sjøer kommer veltende mot stranden, og mens trette øyne følger de lange, hvitgrå brenninger, skyller skumstripene i blanke buer henover den glatte sand. Og i den dumpe lyd, når bølgen faller sammen for siste gang, er det noe av en hemmelig forståelse; hver tenker på sitt og nikker utover - som var havet en venn, der vet det hele og gjemmer det trofast. Men hva havet er for dem som bor langs stranden, får inngen vite; for de sier ingenting. De lever hele sitt liv med ansiktet vendt mot sjøen . Havet er deres selskap, deres rådgiver, deres venn og deres fiende, deres erverv og deres kirkegård. Derfor blir forholdet uten mange ord, og blikket som stirrer utover, veksler etter den mine havet setter opp - snart fortrolig, snart halvt redd og trossig. Men ta så en av disse strandboere, flytt ham langt inn i landet mellom fjellene i den yndigste dalen du kan finne; gi ham den beste mat, og de bløteste senger. Han vil ikke røre din mat, ikke sove i sengene; men uten å se seg om , vil han klatre fra fjell til fjell, inntil han langt - langt ute skimter noe blått han kjenner. Da går hans hjerte opp; han stirrer mot den lille blå stripe som glitrer derute, inntil det begynner å glitre blått altsammen; men han sier ingenting. -
Per havde ingen Ide om, hvad han skulde foretage sig med en Dame, der hang ham om Halsen, og han stod derfor ganske stille. Han saa nedover det lange sorte Haar og den slanke Ryg, - og skjælvende over sin egen Dristighed lagde han sin svære Arm lempeligt omkring hende.
Og det duskregnet, og det småregnet, og det silregnet, og det øsregnet, og det styrtregnet, og det plaskregnet; – men verst var det når det silregnet – jevnt og ubønnhørlig fra morgen til kveld.
Men hva havet er for dem som bor langs stranden, får inngen vite; for de sier ingenting. De lever hele sitt liv med ansiktet vendt mot sjøen. Havet er deres selskap, deres rådgiver, deres venn og deres fiende, deres erverv og deres kirkegård. Derfor blir forholdet uten mange ord, og blikket som stirrer utover, veksler etter den mine havet setter opp - snart fortrolig, snart halvt redd og trossig.
Vind i seilene - selv om det er storm, er dog bedre enn dødvær.
Lille Pitter Nilken var forlengst kommet til det punkt av inntørkethet på hvilket både frukter og mennesker kan holde seg utrolig lenge uten å forandres.
Det er ikke sandt, at Havet er troløst; thi det har aldri lovet noget: uden Krav, uden Forpligtelse, frit, rent og uforfalsket banker det store Hjerte - det siste sunde i den syge Verden.
"...Hvor mangt et forfengelig håp seilte ikke ut med flagg og vimpel, for ynkelig å omkomme i livets stormer. Men se! - hva stormen hadde splintret til vrakstumper, det føyde ydmyke hender sammen til et nytt hjem, så spirer livet av døden, håpet av ødeleggelsen, lykken av det knuste vrak, og der leves et helt liv på lutter vrakstumper!"
Det var med den siste levning av den gamle tross at Madeleine sa: "Således lever vi alle!"
Bøker jeg har lest gjennom nærmere 50 år som har satt sitt preg på meg og gitt meg sterke leseropplevelser. kommentarene reflekterer min subjektive opplevelse av den enkelte boka.
Er du lei av å høre at du burde ha lest Ibsen og Hamsun? Her er bøker fra A til Å som absolutt er verdt å lese, selv om de ikke nødvendigvis er på skolepensumet. 29 bøker du bør lese før du dør. Lista er hentet fra side2.no og er fra 2007 :)
Mitt eget lesemål for 2019 var å lese en klassiker i måneden. Bøkene er lagt inn kronologisk etter når de ble lest, mao. er den første boka lest i januar og den siste i desember.
Denne listen er en oversikt over klassesett som er tilgjengelige for lærere på Rælingen vgs.
Min liste over kanoniserte norske romaner, begrenset oppad til de ti viktigste titlene.
Mestselgende litteratur i Norge på 1950-tallet. Alle sjangre.
Listen er sortert i tilfeldig rekkefølge og er ikke komplett.