Bokelskere.no

Fikk denne boken ifbm et dødsbo og har nølt med å ta fatt på den, den er så gammel. Nå har jeg likevel lest Garmann og Worse og ble positivt overrasket. Mesterlig elegant skrevet, fornøyelige fortellinger og god menneskekunnskap. Imponerende fra en kar på rundt 30 år den gang han skrev dette. Og, greit å se at det regnet mye på Vestlandet også på Kielland sin tid.

Jeg klarte ikke leve meg helt inn i dette, men boken gir en god beskrivelse av livet i en småby med utgangspunkt i borgerskapet rundt år 1900.

Å! hvor er det da deilig å dra på oppdagelsesreise blant de gamle skatter...

Det er lenge siden jeg leste Kielland. Sant å si har jeg ikke gjort det nå heller: Jeg benyttet Garman & Worse som anledning til å teste Ordflyt. Det var på alle måter vellykket. Eilif Armands opplesning er ypperlig. At den er gammel gjør ikke noe - snarere er det en fordel, siden det passer romanen utmerket.

Romanens åpning er noe av det ypperste som norsk litteratur har å oppvise:

Intet er så rommelig som havet, intet så tålmodig. På sin brede rygg bærer det lik en godslig elefant de puslinger som bebor jorden; og i sitt store kjølige dyp eier det plass for all verdens jammer. Det er ikke sant at havet er troløst; for det har aldri lovet noe: uten krav, uten forpliktelse, fritt, rent og uforfalsket banker det store hjerte - det siste sunne i den syke verden.

Det er bare å bøye seg i støvet! Jeg har kun en meget liten innvending, og det er at selv om havet har sin plass i romanen, og selv om den er lagt til slutten av seilskutetiden, så er ikke havet som sådant en sentral del av fortellingen. Som innledning hører den mer naturlig hjemme i romanen om skipper Worse. Men det kunne selvsagt ikke Kielland forutse, der han sendte av gårde manuset til sin første roman.

Det finnes også andre vakre naturskildringer her, og de gjør seg godt. Men i hovedsak er dette et menneskedrama, forfattet med lett og humoristisk, men tidvis skarp penn. Skildringen både av Stavanger by og menneskene som bebor den, er ypperlig. I tillegg til alle intriger og forviklinger, som er underholdende nok, får man dermed et fascinerende blikk inn mot en mellomstor norsk by i midten av det forrige århundre. Nærmere bestemt er den lagt til 1870-tallet, og autentismen er ekte nok: Boken ble første gang utgitt i 1880. Det var en heldig tilfeldighet. Krakket kom like etter at Kielland hadde satt punktum. En bok lagt til det påfølgende tiår måtte nødvendigvis ha blitt helt annerledes.

Handlingen skal jeg som vanlig ikke gi noe sammendrag av - det synes jeg er en uting for den som ikke selv har lest boken. Men av tematikk kan nevnes: moral (både av den enkle og doble sorten); spenningen mellom ny og gammel tid, og ikke minst mellom rik og fattig; konvensjonenes makt over individet; kvinnens stilling i samfunnet. Aller mest det siste, og på det feltet var Kielland visjonær.

Har romanen relevans i dag? Ja, men først og fremst som et klokt og innholdsrikt tidsbilde å kontrastere nåtiden mot.