Bokelskere.no

Det er godt å lese bøker der hensikten ikke er å drive frem leseren til neste side og til slutten. At jeg kan være til stede der og da. Ikke hele tiden ha fokus fremover. Link til et innlegg på bloggen min om min leseopplevelse

Jeg leste den norske oversettelsen av boken. Den amerikanske forfatteren skriver: "«Vi ser på oss selv som en nasjon med ekstroverte – noe som betyr at vi har tapt av syne hvem vi egentlig er. Alt etter hvilken studie man går ut fra, er mellom en tredel og halvparten av alle amerikanere introverte. Ettersom USA er blant de mest ekstroverte nasjonene, må tallet være minst like høyt i andre deler av verden. Med andre ord gjelder det en av to eller to av tre mennesker du kjenner. Hvis du ikke er introvert selv, er du sikkert sjef for, gift med eller i et forhold med en som er det. Synes du denne statistikken er overraskende, er det sannsynligvis fordi så mange later som de er ekstroverte. Skap-introverte går ubemerket rundt på lekeplasser, i skolegården og i næringslivets korridorer.» Link til et innlegg på bloggen min.

Forfatteren sier at tittelen De usynlige kommer av at menneskene som levde på disse øyene og som er grunnlaget for hans bok, på en eller annen måte er forsvunnet fra hukommelsen til det offisielle Norge.Det er mye natur i romanen derfor kom tanken på den prisbelønte filmen "Sigfred og Ragnar og dei sju strauman" da jeg leste den. Link til et innlegg på bloggen min

Jeg er litt redd for at bokomslaget kan få noen til å tro at Setningsskade er en bok om hjernekirurgi. Det er synd for det er det ikke. Mellom permene er det en god roman som jeg tror mange kan like. Den var en av seks romaner på kortlista til P2 lytternes romanpris der Agnes Ravatn vant med Fugletribunalet. Et av mange stikkord for romanen til Lorentzen er tragikomisk. Noen ser en likhet mellom Ingvar Ambjørnsens Elling og Bjørn som er hovedperson i Setningsskade. En tanke jeg ikke tenkte imens jeg leste den; jeg har også lest bøkene til Ambjørnsen og sett filmatiseringen. Uansett; kanskje det også kan lages film om Bjørn... Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen

Jeg synes at debutromanen er realistisk og godt skrevet. Historien om to søstre som er bundet til hverandre pga omsorgssvikt der den eldste har tatt på seg et ansvar hun ikke bør ha. For seg selv og lillesøsteren. En bok som fortjener mange lesere. Link til et innlegg på bloggen min.

Forfatteren sier i et intervju at hun liker å skrive korte historier, og det er bare derfor hun skriver noveller. Jeg håper bare hun fortsetter å skrive. Om det er noveller eller romaner er samme for meg. Jeg skal lese dem. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest novellesamlingen

Det å vite at handlingen i romanen ligger tett opp til forfatterens eget liv gir den en ekstra kraft. Det ble en sterk leseopplevelse å lese oppvekstromanen . En link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den.

Da var den lest. For meg ble denne romanen mer grotesk enn vittig. Litt for mye fyllerøre til at jeg gidder å lese de to andre romanene.Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen.

En bok med flotte naturskildringer. Men er du hytteeier kanskje du får en guffen følelse. En link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen

Jeg synes det blir for snevert å si at novellene hennes omhandler: «mellommenneskelige forhold sett i et hverdagslig perspektiv». Det høres litt kjedelig ut. Og kjedelig var det ikke. I en av novellene fikk jeg samme følelsen som jeg har når jeg leser en thriller. Link til et blogglegg om novellesamlingen

Jeg syntes dette var en god stor story og verdt timene jeg brukte på å lese den. Lange biografier er ikke noe for meg. 271 sider er akkurat passe. Han var også selv opptatt av at den ikke måtte være for lang. For meg var det jobben han gjorde i DN og TV2 som var mest interessant å lese om. Det som skjedde bak kulissene. Lenke til et innlegg på bloggen om boken,

Denne lille romanen på litt over 200 sider som ligger i grenselandet mellom fiksjon og fakta rommer veldig mye. I tillegg moren og farens historie, gir den bl a et innblikk i hvordan det var å være ung den gang de levde. Da de som kom fra små kår ikke hadde mange valgmuligheter ved inngangen til voksenverden. God bok! Link til et innlegg på bloggen om min leseopplevelse med sitat fra boken

Hva som kom først: At jeg ikke klarte å leve meg inn i handlingen slik at jeg kjente spenning og derfor begynt å undre meg hva som skjer når en mister hukommelsen. Eller var det undringen over hvordan man ved en hukommelsessvikt kan huske noe, men andre ting er helt forsvunnet som igjen påvirket at jeg ikke kjente spenning.Det er uklart for meg. Uansett årsak; jeg klarte ikke å leve meg inn i handlingen slik at romanen ble en thriller for meg. Et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen

Fikk sett 15 min av første episode av serien om Benoni og Rosa som ligger på NRK.no før avspillingen "kollapset". Men nok til at jeg synes at Knut Husabø er en flott Benoni - gleder meg til å se hele serien. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen

Atter en gang lot jeg meg begeistre av hovedpersonen i romanen, Benoni. I forordet beskrives han bl a slik: "Han er ikke fin og raffinert, tvert imot er han nokså grov og brautende og upolert. Men til gjengjeld har han en avgjørende egenskap: Han er et anstendig menneske som vet forskjellen på rett og galt."Link til et blogginnlegg der jeg bl a siterer fra romanen

Bedre sent enn aldri; endelig fikk jeg kjøpt og lest den. Blir neppe siste gang. Hver gang jeg ikke får opp lokket på et syltetøyglass kommer jeg til å tenke på denne fine og rare lille boken om Mathea Martinsen. Det samme gjelder dalmatinere; både de som heter Stein og de som har andre navn. Et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den.

Vottvika i Skrova har fått sitt navn etter at 60 votter drev i land da 133 fiskere omkom i en storm på Vestfjorden i 1849. En av de verste ulykkesdagene i lofotfiskets historie. Hvorfor alle vottene var til høyrehanda kan du lese om i faktaboken om lofotfiskets historie. Forfatteren kunne sikkert å gitt ut en murstein om dette tema. Men har klokelig valgt å begrense seg. I tillegg er boken på 181 sider lettlest, har en god struktur og er illustrert med mange bilder. Derfor skapte han nysgjerrighet hos meg hele veien og boken ble en «pageturner».Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den.

Godt å høre. Datteren min fyller snart 17 år og det var en julepresang til henne. Jeg skal fremsnakke den og håper den faller i smak.

Bokklubben har kategorisert boken under barn 10-12 og ungdom. Jeg leste den norske oversettelsen som ble utgitt i 2013, men boken ble opprinnelig utgitt i 1999. Handlingen foregår i 1991/1992. Ungdommene i boken har verken pc eller mobiltelefon. Jeg likte boken, men er litt usikker på om den vil fenge tenåringer som lever i nuet. At de fleste vil se på denne boken som antikvarisk. Link til et blogginnlegg om boken

Jeg leste den oppdaterte versjonen utgitt i 2013 og før Magnus Carlsen vant VM. Synes det var en god og interessant bok til det som var formålet, I boken får vi vite om oppveksten til Magnus Carlsen, hans utvikling som sjakkspiller, personligheten hans, samarbeidet med Garry Kasparov, om andre sjakklegender og mye mer.Link til et blogginnlegg som jeg skrev etter å ha lest den.