Bokelskere.no

En "appetittvekker" som får meg nysgjerrig - både hva angår William Shakespeare og de andre bøkene forfatteren har skrevet. Link til bloggen min der jeg har skrevet om boken

Dette er krim som jeg liker å lese. Du kan lese om min leseopplevelse, sitat fra romanen mv i dette blogginnlegget.

Hvordan får man leseren til å føle? spør Hans Olav Brenner forfatteren Ingvild H. Rishøi i boken Om å skrive. Hun forteller at hun er opptatt av uttrykket "show don’t tell"
som går ut på bare å vise frem, og ikke fortolke og analysere. Det er det prinsippet Mazo de la Roche bruker i sine bøker. Uten at hun kanskje var seg bevisst. Kanskje det bare var naturlig for henne. Det er her hun treffer meg fortsatt etter å mange år siden første gang jeg leste serien. Et prinsipp flere forfattere burde bruke. Mer om boken og min leseopplevelse kan du lese i dette blogginnlegget

Langeland skriver godt. Men jeg synes romanen var for lang og det ble for mange detaljer rundt skisport etter min smak. Det må også sies at jeg har lest oppvekstromaner jeg har likt bedre. Med et mer spennende persongalleri og mer nerve i fortellingen. Tove Nilsen, om Tove og Goggen, som et eksempel syntes jeg var bedre enn romanen til Langeland. Link til et blogginnlegg der jeg bl a har sitert fra romanen

Denne boken på 123 sider viser at dersom forfatteren har et budskap/en god historie å fortelle, er antall sider ubetydelig. Boken er en lavmælt kollektiv fortelling med mange enkelthistorier som hver for seg kunne vært grunnlag for en bok, dokumentar eller fiksjon. Hadde det ikke vært for at jeg har for mange halvleste og uleste bøker på engelsk, mitt «bli bedre å lese engelsk-prosjekt» ligger brakk, hadde jeg kjøpt den første romanen hun har skrevet. Den kan kanskje fortelle om livet i interneringsleirene og livet etterpå. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den

Den første romanen jeg har lest skrevet av forfatteren. Den overbeviste ikke, og jeg tviler på at det blir flere. Spesielt pga bruken av sammenligninger som litterært virkemiddel. Som iflg en dansk anmelder av hennes siste bok 'Knud den store' er typisk henne. Jeg er loverrasket over at dette ikke er nevnt i anmeldelsene av denne romanen. Tror aldri at jeg har lest bøker der jeg har sett sammenligninger brukt i et slikt omfang. Jeg har listet opp en del i blogginnlegget; her er et eksempel: «Var det en bekymring som lik tornene fra en bornholmsk bjørnebærbusk hadde sittet i kjødet helt siden de syklet hjem fra Ystad i øsende regnvær?» Link til innlegget på bloggen min

Noen av scenene i romanen er som å stikke nesen over tuten til salmiakkflaska - en kjenner behov for å trekke seg tilbake for å få igjen pusten.Jeg kan slutte meg til Pål Gerhard Olsen som avslutter sin anmeldelse (Aftenposten) med at romanen er:en gnistrende fortalt hevnsaga som strekke seg fra slummen i Buenos Aires til de snødekte Andesfjellene, og så langt unna uforpliktende kosekrim ved peisen som det er mulig å komme. " Link til et innlegg på bloggen min der jeg skriver om min leseopplevelse mv.

Leste denne for første gang for over ti år siden. Alltid spennende når man leser en bok en har lest tidligere: er den like god som jeg husker den? Og det var den; om ikke bedre. Linkt til et blogginnlegg.

Som i 'Snø som vil falle over snø som er falt' er det sekvenser i 'Dagen skal komme med blå vind' som er litt vel langsomme og langdryge etter min smak. Men det får så være; jeg liker historiene Levi Henriksen forteller i sine bøker. Link til et innlegg jeg skrev på bloggen etter at jeg hadde lest

En festlig og godt skrevet roman. Synes jeg. Den er som tittelen lover den skal være. Ønsker du å vite mer om hva jeg mener om romanen - her er et innlegg på¨bloggen min

Forlaget siterer Eskil Skjeldal, Vårt Land; «... Dette er en vesentlig bok, og blir en av årets beste. Winterson målbærer et flammende forsvar for litteraturen som sivilisasjonens grunnlag ... Livet ga Winterson mye motgang og en enorm styrke. Det er styrken som treffer leseren hardest" Det sier jeg amen til etter å ha lest den. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest boken

Veldig hyggelig tilbakemelding. Boken kommer jeg ofte tilbake til. Den ligger nå ved siden av Pc,n med Aftenposten fra 24, mars. Tenkte at jeg atter en gang skulle reklamere for den på bloggen. Iflg Aftenposten skal arbeidene til maleren Peder Balke vises i National Gallery i London En egen utstilling, og forrige gang det skjedde var med Munch bilder. Boken er illustrert med 5-6 av Peder Balkes malerier. Bl a et av Nordkapp.

Dårlig reklame er muligens bedre enn ingen reklame: Det finnes ingen fasit om en bok er god eller dårlig. Ikke leser jeg mye krim for tiden og vet derfor lite om kvaliteten på det enorme antall krimbøker som utgis. Men jeg gleder meg til den dagen da jeg kan tenke tilbake på min leseopplevelse med denne boken uten å kjenne at det bygger seg opp et polart lavtrykk i toppetasjen. Det er populært å putte krimbøker i ulike undergrupper. En av disse er kosekrim. Skulle jeg få lov til å kategorisere denne, så hadde den ikke havnet under kosekrim, men såpekrim eller krim-såpe. Jeg har ennå ikke klart å fri meg fra tanken at forfatteren kan ha gitt ut denne som en parodi på krim sjangeren. Link til et "Fresias" blogginnlegg etter å ha lest den,

Nå er også jeg innmeldt i fan-klubben til Ove. Tenker at et nytt uttrykk kan innføres: "å ta en Ove". Hva ville Ove sagt om anmelderen som savnet flere terninger å trille etter å ha lest romanen; må vel være noe sånt som: Din jæ... idiot - sånn går det når du gir høye terningkast til alt annet søppel du leser... det står vel en Volvo eller en BMV eller annet rask i garasjen din...Et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen

Dersom noen tenker å lese denne boken med det håp at boken beskriver en gryende positiv endring i Gaza, tenker jeg at leseren blir skuffet. For meg bekrefter den bare det tragiske i situasjonen. Men den er absolutt leseverdig for den som vil vite litt om Gaza fra innsiden. Link til et innlegg om boken på bloggen min

Det er gått 20 år siden moren avsluttet livet sitt til Trude bestemmer seg for å finne ut av «mysteriet mamma». I et intervju i A-magasinet i 2013 sa Trude Lorentzen at boken ‘Meg eier ingen’ skrevet av Åsa Linderborg fikk henne til å våge å gå opp på loftet til faren for å åpne gamle pappesker. Til å skrive boken om moren. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest boken

Jeg liker å lese gode historier som jeg opplever har et underliggende budskap og at dette kommer frem tidlig i romanen. Det har denne romanen jeg nå har lest. Mer om min leseopplevelse kan du lese i dette blogginnlegget.

Leste akkurat nå om henne i Aftenposten.Og den fikk mye skryt. Jeg har bare lest Brudd og likte den godt. Leser ikke mye krim, men hun er en krim-forfatterne jeg kan tenke meg å lese mer av og derfor begynne med den første og det forstår jeg er Evas Øye fra 1995. Jeg liker bøker med lite sideantall og 184 hørtes suverent ut for meg.