Endelig var det min tur til å lese romanen. Det er vel ikke så mye mer jeg kan tilføye enn det som allerede er skrevet. Jeg leste den på norsk. Flere slike bøker sier jeg. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen.
Etter 20 år i bokhylla er romanen lest. Da jeg kjøpte Sofies verden var det mye annet som opptok tiden min. Sånn er det. Men de siste årene har jeg ryddet plass til å lese flere bøker, og da var tida kommet til romanen som ble utgitt i 1991. Heldigvis går bøker aldri ut på dato... Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen.
Boken er illustrert med bilder og den er innholdsrik, lettlest og spennende. Helge Ingstads beskriver om områdene han reiser gjennom, til hest, med stor entusiasme og hans glede over å møte mennesker og å være i naturen er en rød tråd i boken. Han var kunnskapsrik, nysgjerrig og modig. Det var ikke uten risiko for eget liv han foretok reisen. Mer om hva jeg synes om boken kan du lese i dette blogginnlegget
Det kunne sikkert vært skrevet mange bøker om temaet familie-/vennebesøk om sommeren. Per Petterson har skrevet romanen Ekkoland (1989) om Arvid som nå er 12 år, fattern, muttern og storesøster Gry som reiser på sommerferie fra Veitvet til Danmark med båten Vistula. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen,
Min kamp 2 er 563 tettskrevne sider med tekst. Derfor tar det tid å lese den. Men det er ikke den eneste årsaken at den ble tidkrevende å lese. Min Kamp- bøkene til Knausgård er ulikt alt annet jeg har lest. Selv om jeg synes boken er god og han skriver godt, er den krevende. Jeg opplever at jeg kommer veldig tett på forfatteren. Noen ganger er det han skriver gjenkjennende, og da er det ekstra krevende. Mer om min leseopplevelse mv kan du lese om i dette blogginnlegget
Veldig god underholdning - gleder meg til å lese neste bok om Avdeling Q Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den.
Thomas Hylland Eriksen skrev i sin anmeldelse at novellene bare unntaksvis var befolket med levende mennesker. Jeg fant bare levende mennesker i debutboken til Per Petterson fra 1987. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den.
Forfatterens bøker skiller seg ut - for meg på en positiv måte.Link til et innlegg på bloggen om romanen
Det var historien bak romanen som fristet meg til å kjøpe og lese den. Linkt til et innlegg på bloggen min om boken
Når jeg endelig fikk lest biografien ferdig er jeg glad jeg ikke ga den til Fretex. Kronglete oversettelse. Litt vel mange detaljer om det politiske spillet. Siste halvdel, fra da han ble statsminister i 1941 var best. Det ble ni blogginnlegg om den. Link til det siste
En god bok, ingen tvil om det. Men den ble litt for lang for meg. Mer om min leseopplevelse mv har jeg skrevet om i dette blogginnlegget.
Lettlest og innholdsrik biografi til tross for få sider. Her er link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den.
«Når begynner en egentlig å huske? Når fester bevissthetens flagrende lys og skygger seg for første gang i et barns sinn? Det første jeg kan huske, er Irland. Jeg ser temmelig tydelig for meg opptrinn og begivenheter i Irland; av og til mennesker også, men mer uklart. Jeg ble født 30. november 1874 og forlot Irland på våren 1879. Far kom dit som sekretær for sin far, hertugen av Marlborough, som Disraeli i 1876 hadde utnevnt til stattholder. Vi bodde i et hus som kaltes «Little Lodge», omtrent et steinkast fra visekongens residens. Her holdt jeg til i nesten tre år. Jeg har klare og levende inntrykk av enkelte begivenheter. Jeg husker da bestefar, visekongen, avslørte statuen av lord Gough i 1878. En stor svart folkemasse, røde soldater til hest, snorer som trakk bort et brunt skinnende klede, den gamle hertugen – min skrekkinnjagende bestefar – som talte til folkemassen med kraftig stemme. Jeg husker enda en setning han brukte...»og med en morderisk salve meiet han fienden ned».. Jeg forstod utmerket godt at han talte om krig og kamp, og at en «salve» betydde det som soldatene i de svarte uniformene pleide å gjøre med sterke smell når vi gikk tur om morgenen i Phænix-parken
Lettlest biografi for unge lesere, men kan fint leses av bokormer i alle aldre. Om henne som er kalt Norges første feminist. Interessant - ikke minst med tanke på at hun kun fikk tre års skolegang. Jeg har fått "dilla på Camilla og flere bøker om henne ligger klar til lesing.. Link til et blogginnlegg jeg har skrevet etter å ha lest biografien
Konklusjonen etter å ha lest romanen Svik 1938 er at jeg har lest en sjelden god roman.Mer om min leseopplevelse mv kan du lese i dette blogginnlegget
Ja, det var den som gjorte at jeg bestilte boka. På Litteraturhuset i Oslo var det et foredrag sist lørdag om Tove Jansson Jeg så det for sent til å kunne reise innover.
Har bestilt den av Bokklubben, det er en dobbelutgave sammen med Billedhuggerens datter. Og jeg leste også at man er kritisk til Den ærlige bedrageren og hadde tenkt å avbestille boken.. Bra at jeg fant det du skriver. Jeg kjøper den og skal huske på rådet ditt når jeg leser den. Har også bestilt og mottatt Alice i eventyrland, den hun har illustrert og som for første gang er utgitt i Norge. Det er jubileumsår og da må jeg feire.
«Det er også sant at du vel neppe noen gang virkelig har prylt meg. Men når du skrek opp, ble rød i ansiktet, rev av deg bukseselene og lot dem ligge klar over stolarmen, var det nesten verre. Det er som om noen skal henges. Blir han virkelig hengt, så er han jo død og alt er overstått. Men hvis han må overvære alle forberedelsene til henrettelsen og først får vite at han er blitt benådet når strikken dingler foran ansiktet på han, kan han få mén av det for livet. Alle de gangene du tydeligvis visste at jeg etter din mening hadde fortjent pryl men slapp fordi du lot nåde gå for rett, gjorde meg dessuten enda mer skyldbetynget. Hvordan jeg enn snudde og vrengte meg, kom jeg i skyld til deg.»
Krimbøker kan gi inspirasjon til så mangt. Denne gangen var det krim skrevet av en israelsk forfatter som fikk meg til å lese denne boken av Franz Kafka. Min først Kafka noensinne. Mer om boken med sitat fra den kan du lese i dette blogginnlegget
Når jeg leser det du skriver om denne og om Flink Pike - jeg er veldig enig med deg. Jeg tenker på eventyret Keiserens nye klær - det må være noen som forteller at keiseren er naken... Selvsagt er det slik at en ikke skal undervurdere de som liker bøkene, men det er altfor få som forteller at de ikke synes de er i overensstemmelse med alle positive blurbs eller hva de nå kalles og leseopplevelsen.