Som alle store romaner umiddelbart gjør, hadde Brødrene Karamasov gitt meg følelsen av ikke å være alene i verden, samtidig som den fikk meg til å føle at jeg var et hjelpeløst vesen der jeg satt alene i kroken min. Mens jeg betraktet alt det romanen langsomt åpenbarte for meg, følte jeg at jeg ikke var alene, fordi jeg, slik jeg vanligvis gjør når jeg leser fremragende romaner, følte at disse tankene som grep meg slik, var tanker jeg også en eller annen gang måtte ha tenkt, og det var nesten som om jeg selv hadde opplevd å kunne huske de scenene og drømmesekvensene som skremte meg. På den annen side ga boken meg, første gang jeg leste den, en grunnleggende innsikt i sider ved livet som ingen noensinne hadde nevnt og ingen noensinne diskuterte, og dermed fikk den meg også til føle meg ensom.»
En bok jeg ved en tilfeldighet fant på biblioteket. Etter å ha les forordet og første kapittel fant jeg ut at dette var en bok jeg må eie: en lese flere ganger bok. Så jeg kjøpte den. Helt riktig; det er den selv om ikke alt er like interessant for meg å lese. Bl a har jeg bestemt meg for å lese en bok av Dostojevskij, Om det er den første forfatteren leste eller en annen, det gjenstår å se. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest boken til Orhan Pamuk
Boken er filmatisert og filmen ligger på NRK.no en uke til; har såvidt fått sett litt på filmen, men håper å få sett den i helga. Boken, som jeg tilfeldigvis oppdaget i bokhylla, er god den synes jeg. Vi følger en forsvarsadvokat i Los Angeles, og heldigvis unnslipper jeg alle de makabre scenene som jeg synes en del krimbøker har for mye av. Et nytt bekjentskap og jeg ser ikke bort ifra at jeg leser flere bøker av forfatteren. Et lite innlegg på bloggen min: tones bokmerke
Tone H som svar til Bjørnar Naalsund :
20:32, 5. november 2014 Diskusjon: Bjørnar Naalsund om Innsirkling 3 : roman av Carl Frode Tiller av Carl Frode Tiller
Jeg har ikke lest bøkene, men lest mye om dem. Det du skriver gjør at jeg ble ekstra nysgjerrig på dem. Ingenting er bedre enn bøker som engasjerer, på den ene eller andre måten.
Tone H som svar til Kristin :
18:33, 2. november 2014 Diskusjon: Kristin om Stoner av John Williams av John Williams
Jeg har lest så mye fint om Stoner, og det er helt klart en bok jeg etterhvert skal lese. Jeg tenkte på den da jeg leste Canada av Richard Ford som jeg falt for. Den er det skrevet lite om sammenlignet med Stoner. Derfor er jeg spent på om de kan sammenlignes på noen måte. Men bøker treffer oss mennesker forskjellig, så det er vanskelig å si om andre vil like Canada like godt som jeg og motsatt med Stoner.
Diktet, Hevn, synes jeg passer fint til det vi nå opplever, naturens herjinger med oss. Hva det kommer av, om det er menneskeskapt eller ikke naturlige variasjoner, er det uenighet om. Jeg synes det er lett å tenke at det er naturen som brøler til oss for å få oss til å tenke på hva vi driver på med. Den har sluttet med lavmælt tale. Og det siste verset; brutalt og rett på sak,
Hevn (Dissonans – 1968)
*Jordens røst
taler lavmælt til oss.
Vi overdøver den
med vår snakksalighet.
Jorden tar det ikke tungt.
Den skal jo likevel
stoppe munnen på oss engang.*
Etter å ha lest romanen lånt av biblioteket er jeg er overrasket over at ikke flere er registrert som lesere av den. Tror det er mange som kan gå glipp av en flott leseopplevelse. Den er veldig god altså! Søk på Internett og les anmeldelser! . Det er en saktegående bok; særlig oppleves det slik i begynnelse Men her gjelder det å bruke tid til å begynne med, og kanskje det skjer som det skjedde meg: plutselig var jeg hekta og det ble en pageturner. Mer om min leseopplevelse og sitat fra boken kan du lese her på bloggen min Tones bokmerke
Det er litt vågalt å skrive at jeg har lest årets bok etter å ha lest boken til Jackson, Særlig ser jeg jeg det når boken jeg nå leser, Canada av Richard Ford, utvikler seg til å bli en helt utrolig leseopplevelse. Men den er veldig forskjellig fra boken til Ida Jackson. Boken til Ford vil jeg egentlig ikke lese, den kryper under huden på meg og ryster meg, men jeg kan ikke la være. Boken til Jackson gjør at en tvinges til å reflektere over veldig mye og tema vil alltid være viktig. Så ja: årets bok er den for meg så langt ihvertfall. Link til et blogginnlegg på bloggen min Tones bokmerke
Tomas Espedal holdt på å gi seg som forfatter etter å ha lest en av bøkene til Peter Handke; han var så misunnelig. Hadde jeg vært forfatter hadde jeg vært misunnelig på Tomas Espedal. Men jeg er ikke forfatter; bare en bokleser som er stum av beundring hver gang jeg leser en bok som Tomas Espedal har skrevet. Link til et innlegg på bloggen min Tones bokmerke
Sjelden det er så mange som er innom et innlegg på bloggen som innlegget jeg skrev etter å ha lest romanen. Skulle gjerne likt å vite hva det var jeg skrev eller annet som fanget interessen - så skulle jeg gjentatt "suksessen". For etter å ha lest romanen satt jeg igjen som et stort spørsmålstegn. Det skal være en av forfatterens mest kjente roman. Jeg skulle gjerne likt å vite hva som er det ekstraordinære med den. Jeg fant ingenting. Link til innlegget
Tone H som svar til Rufsetufsa :
18:37, 14. oktober 2014 Diskusjon: Hanne Kolbru om Flink pike av Gillian Flynn av Gillian Flynn
Enig med deg. Men jeg synes Mørke rom er mer en mørk oppvekstroman enn spenningsroman. I så måte har hun klart å beskrive den tragiske hendelsen og opptakten til denne slik at den gjorde inntrykk på meg. Når det gjelder Flink pike ville romanen vært bedre hadde en kortet den ned. Det ble for mye "snikk snakk" for meg.
Dette er også en bokhyllebok, men denne husker jeg ingenting fra første gang jeg leste den. Mulig jeg ikke leste den ferdig engang. Men for all del, den er ikke dårlig. Men jeg synes virkemidlene forfatteren bruker blir for overdrevet enkelte ganger. Mer om min leseopplevelse i et innlegg på bloggen min Tones bokmerke
Boken er todelt og jeg har lest nr 1 med den engelske tittelen "The Diary of a Good Neighbour". Det er en "bokhylle-bok" jeg har lest tidligere, men husket lite fra første gang jeg leste den. Men jeg synes dette er en god bok og en bok til ettertanke. Mer om boken og min leseopplevelse i dette innlegget på bloggen min Tones bokmerke
Kritikerne overgår hverandre i ros av denne romanen. For meg ble dette ikke en ekstraordinær leseopplevelse. Mulig det er fordi jeg ikke har noe sterkt forhold til Bibelen. Link til et innlegg på bloggen min Tones bokmerke
En godt start, men etterhvert mistet jeg "kjemien" med romanen. Mer om leseopplevelse i dette blogginnlegget
Tone H som svar til Hanne Kolbru :
08:06, 5. oktober 2014 Diskusjon: Hanne Kolbru om Flink pike av Gillian Flynn av Gillian Flynn
Jeg hadde tilnærmet samme leseopplevelse som deg hva angår Flink pike. Jeg likte "Mørke rom" bedre. Liker er kanskje feil å si fordi det var en mørk bok, men jeg sitter igjen med en annen følelse etter å ha lest den enn Flink pike som jeg synes var skrytt opp i et skylag den ikke fortjener å være.
Etter denne har jeg lest alle bøkene Per Petterson har skrevet. Den rommer hans livs store tragedie selv om dette ikke er en selvbiografi. En tragedie han ikke har snakket mye om. Skal jeg oppsummere hans bøker er det to ting jeg liker: menneskeligheten og at han gir meg det rom som skal til for å tenke selv.Dermed er det lettere for meg å gå inn i handlingen Mer i et innlegg på bloggen min
Jøss, jeg er den eneste som registrerer meg for denne boken. Forklaringen er at den ble utgitt for over 20 år siden og anses neppe som populærlitteratur. Jeg kjøpte den på bokloppemarkedet på biblioteket. Selv om ikke alle forfatterens refleksjoner var like interessante, lærte jeg mye om komponisten ved å lese den. Link til et blogginnlegg om boken
Boken som jeg kjøpte på bokloppermarked på biblioteket gir en smakebit eller appetittvekker, alt etter som som hva som er ens leseinteresse, om en interessant historie , Finnes også elektronisk. Link til et lite blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den
Sist sett
