En svensk familie er gasset i hjel i sitt hjem på Solkysten i Spania. Gassinnbrudd er svært vanlig i dette boligstrøket, og de fleste luksushjemmene er derfor utstyrt med gassalarm. Denne gangen ble ikke alarmen utløst. Ofrene har dessuten åpenbart dødd av gassen, hvilket er oppsiktsvekkende.
Annika Bengtzon, nå en skilt kvinne, blir sendt ut av Kvällspressen for å dekke saken. Parallelt med at hun forsøker å finne ut hvem som står bak, følger vi intrigene og maktkampen i avisredaksjonen.
Etter hvert får vi vite at den drepte familiens tenåringsdatter Suzette er sporløst forsvunnet, og at innbruddstyvene er funnet - også de døde av gassen som ble brukt under innbruddet. Noen må ha brukt og ofret innbruddstyvene. Samtidig som Annika forsøker å finne ut hvem bakmennene er, leter hun fortvilet etter Suzette. Hvor er hun? Er hun fremdeles i live? Befinner hun seg i fare? Det viser seg etter hvert at innbruddet og drapene er ledd i noe mye, mye større enn "hverdagslige" vinningsforbrytelser.
Boka er svært godt skrevet og dessuten så spennende at jeg relativt raskt kom meg gjennom den. Liza Marklund er helt klart i klasse for seg blant dagens krimforfattere!
Det meste rakner i Agnes´ liv. Hun mister jobben etter å ha avvist sjefens seksuelle trakassering, samtidig som kjæresten forlater henne til fordel for en annen kvinne. Men da alt er som mørkest, dukker det opp en unik sjanse. Agnes får nemlig tilbud om å være med på å starte opp restauranten som etter hvert får navnet "Små sitroner gule".
Meny og vinvalg settes nennsomt sammen for å gjøre akkurat denne restauranten til noe helt spesielt. Håpet er at restauranten skal vekke oppsikt og bli en suksess. Like fullt renner ikke gjestene akkurat ned dørene ...
Så begynner ryktene å svirre om at den berømte matskribenten Lola planlegger å avlegge restauranten en visitt. Agnes og de andre medarbeiderne gjør det de kan for å servere retter av ypperste klasse, men uten å føle at de lykkes 100 %. Den de antar er Lola avlegger etter hvert mange visitter, men hvor blir det av anmeldelsen hennes? Mens de venter på Lolas dom, ser det mørkt ut mht. restaurantens berettigelse ...
Denne boka fenget meg ganske enkelt ikke. Jeg tror det skyldes at historien ble for grunn, og ikke ga meg noe. Oppleseren gjorde for øvrig en svært hedelig innsats, og det var nok derfor jeg ikke la den fra meg midtveis i lesingen.
I denne lydbokutgaven tar Trond Viggo Torgersen utgangspunkt i sangtekstene sine når han drodler over små og store temaer i livet. Med humor og varme beveger han seg gjennom sin egen barndom og oppvekst, og frem til sitt voksne liv som hhv. kjæreste, ektemann, far, lege, komiker, kjendis m.m.
Boka gikk rett hjem hos meg, som alltid har hatt sansen for og beundret Trond Viggo Torgersen. Selvironien ligger i bakgrunnen hele tiden, og det lekne og opprørske ved ham er herlig beskrevet. Han er inne på hva som gjør at vi utvikler oss, viktigheten av å ha egne meninger og stå for dette, nødvendigheten av tidvis å gå på tvers av det andre synes vi bør gjøre og ikke minst det å våge å drite seg ut. Absolutt alt han har laget av sangtekster opp gjennom tidene, er forankret i ting han selv har opplevd og som har vært viktige for ham. Alt i alt en herlig bok som bør oppleves i lydbokformat der forfatteren selv leser!
Soldaten Wu Dawang er ulykkelig gift, og tjenestegjør bl.a. som kokk for leirsjefen i en liten militærforlegning i Kina på slutten av 60-tallet. Leirsjefen er stort sett bortreist, og hans vakre kone forgår nærmest av kjedsomhet.
Etter hvert er det tydelig hva hun forventer av Dawang, og det er helt andre ting enn kokekunstene hans hun er ute etter. Dawang skjønner at han ikke har noe valg, og tross samvittighetskvaler befinner han seg raskt i en situasjon hvor han er elskeren til leirsjefens kone.
Kravene til at han skal stille opp kommer hyppigere og hyppigere, noe han for øvrig ikke har særlig mye i mot. Elskerinnen er nemlig noe ganske annet enn hans golde kone.
Etter som tiden går, avtar imidlertid begjæret, og elskerne går til ytterligheter for igjen å oppnå de store høyder. Ved å knuse og vandalisere Mao-symboler, blomstrer atter lidenskapen. Men alt har en ende - så også dette forholdet ...
Dette er en meget fornøyelig bok, som det bare er å gi seg fullstendig hen til! Jeg har aldri lest noe som ligner blant kinesisk litteratur tidligere!
Carl F. Vang drømmer om et rolig og vanlig liv sammen med familien sin. Men først har han et siste opplegg han må gjennomføre. I boka skildres et miljø der kriminalitet, dop og rå vold florerer. Sånn sett er dette en veldig klassisk Ambjørnsen-bok, men kanskje råere enn ellers.
Da en venninne av Carl dør av en overdose, strammes grepet i miljøet. Carl for sin del holder seg til de midlere narkotiske stoffene - både hva gjelder eget forbruk og handel - samtidig som vi blir vitne til at også dette bidrar til angst og noja. Vennskap blir satt på prøve, og spørsmålet er om det er mulig for Carl å komme gjennom det siste opplegget uten varig men. Blant annet er politiet i hælene på ham og kompisene, særlig fordi det hele ikke lenger "bare" dreier seg om hasj, men også heroin.
Denne boka er usedvanlig godt skrevet! Miljøskildringene virker så autentiske og realistiske at handlingen tok tak i meg. Det er ikke uten grunn at denne boka har blitt en klassiker.
Denne boka rommer noe så usedvanlig som en kriminalroman fra 1830-årenes Istanbul. Vi introduseres for evnukken Yashim, som får i oppdrag fra sultanen å etterforske noen mystiske drap. Yashim søker etter løsningen et stykke tilbake i tid og begynner møysommelig å nøste i trådene.
Janitsjarene utgjorde tidligere sultanens soldatkorps, men som ledd bl.a. i moderniseringen av det osmanske riket, ble de avsatt. Kan det være dette mystiske broderskapet som sprer frykt og uro for på den måten å gjenerobre sine tapte posisjoner? Under etterforskningen vandrer Yashim fritt rundt i sultanens harem uten å bli ansett som noen trussel. Men hvor uskyldig er han egentlig når det kommer til stykket? Etter hvert griper uhyggen om seg i Istanbul, og spenningsnivået i boka stiger betydelig.
Forfatteren skriver glitrende, og briljerer med sine inngående kunnskaper om Tyrkias historie. Detaljrikdommen er stor, og jeg kunne nesten kjenne luktene av mat, støvete arkiver og haremkvinnenes parfymer mens jeg leste boka. Det beste av alt er at det kommer flere bøker om Yashim! Jeg gleder meg!
Jonathan Noel lever et nokså stusslig og ensformig liv, men er ikke misfornøyd med tilværelsen av den grunn. Jo mer forutsigbar tilværelsen hans er, jo lykkeligere er han.
Snart har han betalt ned sitt lille husvære, og hver dag går han til arbeidet sitt som dørvokter, noe han har gjort i tredve år.
Så en dag skjer noe fullstendig uforutsett; han støter på en due ute i gangen. Han pakker en koffert med klær og flykter fra huset. Han kan rett og slett ikke bo der så lenge duen befinner seg i gangen.
Mens han planlegger hva han skal gjøre, kretser tankene hans rundt meningen med tilværelsen. Duen truer faktisk med å undergrave alt han har bygget opp i tilværelsen sin.
Dette var en veldig overraskende liten bok! Den er mesterlig skrevet, og ganske absurd. Jeg beklager faktisk at den ikke er å få kjøpt lenger!
I denne herlige boka forsøker forfatteren å skrive om minnene fra sin barndom. Hele tiden blir hun avbrutt av sin mor, som enten er fullstendig sjokkert over det hun skriver eller hardnakket forsøker å få henne til å pynte på sannheten. Skjønt hva er objektiv sannhet når det kommer til stykket? Finnes den egentlig? Jeg ble selv i tvil. Samtidig minnet hennes "krangler" med moren meg sterkt om egne erfaringer på dette punktet. Kranglene er for øvrig fylt med mye humor og er svært lattervekkende.
Etter hvert er det avbrytelsen og ikke historiene forfatteren forsøker å fortelle som utgjør det vesentligste av boka. Små og store skjellsettende opplevelser fra barndommen blir gjennomgått, parallelt med morens utbrudd. Skjønt er det egentlig forfatteren selv dette handler om, eller heter bokas jeg-person bare tilfeldigvis det samme som forfatteren? For akkurat der tror jeg at jeg deler morens synspunkter: hvem vil fremstille seg selv så ufordelaktig i en bok? ;-)
Laila er ei jente fra Marokko som ble kidnappet da hun var seks-syv år. Den gamle damen Lalla Asma kjøpte henne, og Laila kan ikke lenger huske hvor hun kommer fra. Selv om det forventes at Laila skal tjenestegjøre hos Lalla, behandler Lalla henne kjærlig. Hun lærer også Laila å lese, skrive og regne, slik at hun sal klare seg godt i livet.
Men så dør Lalla, og Laila er livredd sønnen Abel, som en gang prøvde å voldta henne. Hun flykter og dette blir starten på en rotløs tilværelse som handler om liv og død. Uansett hvor hun kommer, er det de som vil hjelpe henne, men også de som vil utnytte henne. Stadig flykter hun videre, og hun havner til slutt i USA.
Alle opplevelsene under reisene setter sitt preg på Laila og farger hennes personlighet. Men uansett hvor hun kommer, finner hun ingen ro. Ikke før hun kommer tilbake til den landsbyen der hun ble røvet for mange år siden ...
Boka er meget godt skrevet og jeg vil spesielt fremheve den nydelige oversettelsen til nynorsk, som er gjort av Ragnar Hovland.
Handlingen i boka utspiller seg i Chicago, og de persongalleriet er i all hovedsak av egyptisk opprinnelse og knyttet til universitetsmiljøet ved medisinsk institutt. Felles for de fleste personene er at de har forlatt et Egypt de oppfatter som bakstreversk. Alle unntatt en som holder et våkent øye med sine landsmenn, og rapporterer til høyere hold dersom noen viser seg å ha fiendtlige holdninger til Egypts regime.
Vi møter blant annet et ektepar, hvor undertrykkelse og vold er en del av deres hverdag. En svært tradisjonsbundet kvinnelig student håper at romansen hun har innledet, skal ende med ekteskap. En annen student innleder et forhold til en jødinne. Temaer som korrupsjon, rasisme, angiveri, sex, holdninger og tradisjoner driver handlingen frem.
Forfatteren er ikke nådig i beskrivelsene av sine egne landsmenn. Noen ganger tipper det også litt over, slik at personkarakteristikkene nærmest blir karikaturer. Men ser man forbi dette, er boka herlig underholdende og spennende. Boka når ikke helt opp til "Yacoubian-bygningen", men er like fullt svært leseverdig synes jeg. Det var en del løse tråder i boka på slutten, og jeg håper derfor at det kommer en oppfølger.
Jeg-personen i boka, en Saudi-arabisk ung kvinne, skriver ukentlige mailer til et nettsted. I mailene forteller hun om venninnene sine og deres drømmer om kjærlighet. En av personene er jeg-personen selv uten at hun røper hvem dette er.
Gjennom venninnene får vi innblikk i hvilke muligheter en kvinne i et lukket muslimsk mannssamfunn har for å lete etter sitt hjertets utkårede. Med så mange restriksjoner om hva som sømmer seg for en muslimsk kvinne, er dette ikke helt enkelt. På oppløpssiden av de hemmelighetsfulle kjærlighetsforholdene, som det faktisk er en del av, glipper kjærligheten ut av hendene på dem. Mannen må som regel følge sin families pålegg om å ta til ekte den kvinnen de har utpekt for ham.
Jeg leste boka med stor nysgjerrighet og interesse. Sjelden skrives det så åpenhjertig om kvinners liv i et strengt muslimsk samfunn. Noen av kvinneskjebnene er svært tragiske, andre mer lystige og optimistiske. Mens kvinner i den vestlige verden har en rekke valg, gjelder ikke det samme for kvinner fra denne delen av verden.
Jeg synes boka totalt sett var svært lesverdig, selv om den tidvis ble noe banal. Mest av alt var den interessant. Forfatteren har valgt et morsomt grep ved å fortelle historiene i form av mailer, og formidler også reaksjonene fra leserne, som er svært forskjellige. Gjennom dette grepet får hun frem hvor forskjellige menneskene er i Saudi-Arabia, og dette motvirker vår vestlige trang til å generalisere og skjære alle over en kam.
Bokas jeg-person er en tredve år gammel mann som ligger for døden. For at den siste tiden han har igjen skal bli til å holde ut, begynner han å skrive dagbok. Han reflekterer over sitt betydningsløse liv, hvor det eneste som er verdt å minnes er en kjærlighetshistorie det adri kom noe ut av. Han konkluderer derfor med at han har vært et overflødig menneske.
I boka skildres en dyp ensomhet. Hovedpersonen har aldri virkelig stått noen nær, og selv hans "kjærlighetsaffære" kan knapt kalles noe annet enn en ren fantasi. For alt foregår oppe i hans eget hode, og han får ingen korrigeringer fra omverdenen om at han legger for mye i ting andre knapt ville lagt merke til.
Det var en fryd å lese denne novellen, hvor teksten er svært elegant skrevet og historien, tross lite handling, faktisk bygger opp en spenning som gjør det vanskelig å legge den fra seg før siste side er vendt. På tross av det tragiske i historien, er det mye humor mellom linjene.
Dette er den mest komplekse boka jeg så langt har rukket å lese av Edvard Hoem! Ytre sett handler den om Edmund Saknevik som vender tilbake til odelsgården i hjembygda for å drive gårdsdrift. Han vil ikke fortelle hva som har skjedd i livet sitt i årene han har vært borte; heller ikke til Siri som han etter hvert innleder et kjærlighetsforhold til. Et nokså komplisert forhold er det mellom dem, for Siri sliter med arr på sjelen fra fortiden. Hun er fremdeles gift med mannen som forsvant sporløst for flere år siden, og kommer ikke løs fra hjembygda før han erklæres død.
Siri har datteren Ingvild med sin forsvunne mann, og da Ingvild skader seg og lenkes til rullestolen mens hun fremdeles er i tenårene, skjer det noe med Siri. Hun vil bare vekk, selv om det koster henne å bryte med Edmund. Edmund på sin side blir igjen og tar seg av datteren hennes, mens Siri tæres opp av fortvilelse og sjalusi i Oslo.
Romanen beveger seg også på mange indre plan. Ekstra spennende er det at forfatteren noen ganger lar Siri fortelle, andre ganger Edmund. På denne måten kommer man som leser veldig tett inn på personene.
Avslutningsvis vil jeg fremheve at det var nydelig å høre boka lest av forfatteren selv! For meg hører Hoems bøker sammen med stemmen hans!
Arkeologen Bjørn Beltø drar til Island for å besøke en venn. Stedet viser seg å være Snorre Sturlasons opprinnelige tilholdssted,og Bjørns venn har nettopp kommet over et inntil nå ukjent Snorre-manuskript. Han trenger hjelp til å tyde dokumentet, og håper at Bjørn kan bistå ham i arbeidet.
Et par dager senere blir Bjørns venn plutselig drept og dokumentet er som sunket i jordet. Bjørn skjønner at det er flere som er ute etter det sensasjonelle dokumentet. Noen vil endog gjøre alt de kan for å forhindre at dokumentets innhold blir kjent for offentligheten, fordi innholdet vil rokke ved en rekke etablerte bibelske sannheter og true fundamentet for de store verdensreligionene. Hvem var f.eks Moses? Og henger historien om at egypterne oppfostret ham egentlig på greip? Inneholder Bibelen virkelig Guds ord, eller er den bare en samling av gamle myter fra flere ulike kulturer i Midt-Østen? Dette og mye mer stiller forfatteren spørsmål ved i boka, som vitner om imponerende kunnskaper innenfor religionshistorien.
Bjørn Beltø befinner seg i en jakt på liv og død, hvor han ikke kan stole på noen. Blant annet er angivelig en arabisk milliardær etter ham.
Boka var både interessant og spennende. Selv om det er skrevet vel mange bøker om dette temaet, opplevde jeg at denne boka vinklet det hele annerledes. Erik Hivju leste med stor innlevelse!
Etter at Simon har tatt kona på fersken i utroskap, forlater han sitt gamle liv og flytter til Skogli, en liten fiktiv bygd utenfor Kongsvinger. I sitt tidligere liv var han en vellykket journalist, men dette gir han avkall på til fordel for en stilling som postbud. Dermed kommer han tett inn på menneskene i bygda, bl.a. Ginny Bang som han nærer et håp om å vinne hjertet til.
Etter som handlingen skrider frem, avsløres hvem han overrasket kona med. Denne mannen er nemlig ingen hvem som helst. Og dermed skjønner vi som leser kanskje bedre hvorfor Simon er så bitter og vonbråten, og har kuttet alle bånd til sitt tidligere liv.
Jeg har storkost meg med Levi Henriksens tidligere bokutgivelser, men historien i denne boka er syltynn. I tillegg synes jeg historien ble vel banal. Her har forfatteren kokt suppe på en spiker ...
"Rosa" fortsetter der "Benoni" sluttet. Rosas ekteskap med prokurator Arentsen har havarert, og hun er igjen tilbake i bygda - nå som en enslig kvinne uten økonomiske midler. En student på gjennomreise opptrer som jeg-person i boka, og det er hans besettende kjærlighet til Rosa som på mange måter driver handlingen frem.
Benoni får sin Rosa og de gifter seg, men får han henne egentlig? Rosa er fjern og utilnærmelig og lite i stand til å vise og gi kjærlighet. Parallelt følger vi Macks datter Edvarda, baronessen, som er blitt enke. Hennes savn etter noe mer enn hva bygda kan tilby, blir tidvis nokså tragisk fremstilt. I mens går Benoni rundt og brisker seg med sin rikdom, og han fremstår som en nokså patetisk skikkelse.
Men tross uforløst kjærlighet og tragedie, ligger den lune humoren hele tiden på lur. Som da mennene i bygda med Benoni i spissen bestemmer seg for å begrave Macks badekar og badedyne for å få slutt på hans usømmelige livsførsel. Fornøyelig!
Heldigvis finner hovedpersonene, men unntak av fortelleren, en slags ro i tilværelsen til slutt. Dette er en av de beste bøkene jeg har lest av Hamsun! Og heldigvis var Nils Johnson igjen tilbake som oppleser!
Vakre Alexandra blir funnet død i badekaret i sitt eget hjem. Hun har oppkuttede pulsårer, og ved første øyekast ser hun ut til å ha tatt sitt eget liv. Han som finner liket, styrter ut av huset og rett i armene på forfatteren Erica Falck.
Erica og Alexandra var en gang svært gode venninner, men kontakten ble brutt svært plutselig da de fremdeles var i begynnelsen av puberteten. Erica skjønte den gang aldri hvorfor Alexandra bare forsvant.
Det viser seg selvfølgelig at Alexandra ikke har tatt sitt eget liv, men har blitt myrdet. Dessuten var hun gravid. En venn og elsker av henne blir mistenkt for mordet og farskapet. Helt til også han blir funnet død. Spørsmålet er om det er samme morder som står bak begge dødsfallene, eller om vennen faktisk tok sitt eget liv. Hvilken forbindelse er det mellom dødsfallene?
Dette er den første boka jeg har lest av Läckberg, og det blir ikke den siste. Selv om dette ikke er en thriller, opplevde jeg boka spennende. Jeg klarte ikke på noe tidspunkt å gjette meg til løsningen. Historien ble dessuten krydret med en søt romanse mellom Erica og etterforskningslederen Patrik Hedstrøm.
Endelig kom oppfølgeren til "Vindens skygge", og jeg gledet meg stort til å kaste meg over boka. Vi befinner oss i tiden før handlingen i "Vindens skygge", fremdeles i Barcelona, på 1920-tallet. David Martin er 17 år og løpegutt i en avis. Hans store drøm er å skrive en udødelig roman, og da han får muligheten til å skrive en føljetong i avisen og at på til lykkes, er det noe som forløses i ham.
Senere får David i oppdrag å skrive en bestselgerroman, og han inngår i den forbindelse en pakt med den desillusjonerte forfatteren Andreas Coreli. Dette angrer han senere dypt på, for forbindelsen koster ham dyrt og ingenting går etter planen.
Ting begynner virkelig å ta av den dagen Isabella dukker opp i Davids falleferdige tårnbygning, og ønsker å bli hans sekretær. Noen er ute etter David, og spørsmålet er om han skjønner det før det er for sent.
Boka startet storveis, men etter hvert syntes jeg den flatet ut. Mye av det som gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg i "Vindens skygge", manglet rett og slett. Etter hvert ble jeg også sittende å irritere meg over språklige lettvintheter og banaliteter. Alt i alt en over middels grei bok og kanskje vel så det, men den lever etter min mening dessverre ikke opp til "Vindens skygge". Ivar Nørve gjorde for øvrig en strålende jobb som oppleser!
Jean-Baptiste Grenouille fødes under morens fiskebod på torget i et stinkende Paris i 1738. Hun tror barnet - i likhet med alle de andre hun har født - et dødfødt, og føyser barnet/fosteret bort sammen med annen fiskeslo. Da det viser seg at barnet lever, dømmes hun for forsøk på barnedrap.
Jean-Baptiste vokser opp uten kjærlighet og blir en einstøing. En meget spesiell einstøing uten egen lukt, men med en nese så følsom at han hele sitt liv orienterer seg etter denne. Etter hvert utvikler han seg til å bli en meget talentfull parfymemaker, og hans dufter etterspørres over alt. Ingen andre enn Jean-Baptiste kjenner hemmeligheten bak de dufter og ekstrakter han lager. Da den ene jomfruen etter den andre forsvinner, snører imidlertid nettet seg rundt ham. Men Jean-Baptiste har sine metoder ...
Jeg skulle ønske jeg ikke hadde sett filmen først (som for øvrig var meget god), fordi denne fratok meg den spenningen jeg ellers ville ha følt mens jeg hørte på lydboka. For boka er meget spennende, og ikke minst var det fascinerende å følge parfymemakeren som bokstavlig talt går over lik i jakten på den perfekte duft. Og handlingen er så absurd at den bokstavlig talt var fengslende. Boka er svært velskrevet. Personlig synes jeg at Toralv Maurstad kan bli noe stiv i oppleserrollen, men han kom stort sett greit ut av dette.
I bokas åpningsscene befinner vi oss i begravelsen til Malie Thalia, Thereses mormor. Therese blir vitne til at ingen synes å sørge over mormorens død, og hun reagerer på moren Rubys respektløse behandling av mormorens etterlatenskaper når boet skal fordeles. Hvorfor er det slik?
Gradvis avdekkes mormorens historie, og det blir etter hvert enklere å forstå hvorfor forholdet mellom Mailie Thalia og Ruby ikke var noe varmt mor-datter-forhold, og ikke minst hvorfor Malie Thalia ble slik hun ble. Hun skjuler nemlig en grusom hemmelighet fra fortiden.
Mormoren forlot barndomshjemmet i ung alder, og sluttet seg til teatermiljøet i København. Karrieren betydde alt for henne. Da hun oppdaget at hun var gravid, var karrieren på mange måter over. Ruby vokste opp med en mor som bebreidet henne for å ha frarøvet henne ungdommen og friheten, og hun søkte trøst hos faren. Men selv dette tålte ikke moren og en dag slynget hun ut til datteren at ektemannen Mogens ikke var faren hennes. Dermed river hun tryggheten bort fra Rubys liv, og dette får store konsekvenser for de valgene hun senere gjør, valg som i neste omgang påvirker Thereses liv.
Denne boka berørte meg, og jeg synes den er glitrende godt skrevet. Kirsti Grundvigs opplesning forsterket den beske, bitre fortellerstemmen i boka.
Sist sett
