Bokelskere.no

Stien tilbake til livet av Litt Woon Long. Jeg har ikke lest boken, men et intervju med forfatteren om den. På bakgrunn av det hun der formidlet, er dette en bok jeg vil lese - og anbefale.

Jeg har tidligere lest Fellesskap til besvær av samme forfatter. En meget god bok med et skarpt blikk på norsk kultur fra en som kommer utenfra.

Rebellen venter på meg på biblioteket når jeg kommer hjem fra Wien i morgen. Før reisen leste jeg meg opp på Stefan Zweigs Verden av i går, en bok jeg fant relativt tung og ikke like mesterlig som flere andre bokelskere. Jeg er likevel glad jeg leste den; den har gitt meg en bakgrunn, en stemning, som har vært med meg i denne fascinerende og motsetningsfulle byen.

Jeg slutter meg til Hildas takk til deg, Kjell :-)

Soleglad = solnedgang

PS: Men du får en stjerne av meg for den levende beskrivelsen av morgenrøden :-)

Du har rett i at det er et tankekors at det er småforlag som påtar seg disse utgivelsene – og det skal de ha all ære for. Det er fint at du setter søkelyset på dette.

Jeg skjønner som sagt at redaktøren må gjøre flere avveininger for i det hele tatt å få dette til. Jeg uttaler meg kun på grunnlag av din og forlagsredaktørens kritikk, har ikke selv lest boken. Ut fra dette undrer meg fortsatt på om utgivelsen ikke hadde stått seg på en grundigere behandling først. Du skriver også: «Og alle oversettere jeg har møtt klager over slett betaling.» Det har de sannsynligvis god grunn til.

Forlagsredaktørens brev til deg er interessant lesing, men er det uproblematisk å offentliggjøre det? Det rommer kritikk av navngitte personer (oversetterens navn er lett tilgjengelig), som ikke har fått uttalt seg i sakens anledning.

Takk for et interessant innblikk i forlagsverdenen.

Jeg kan ikke annet enn forundre meg over forlagsredaktørens svar. På den ene siden påtar han seg det fulle ansvaret, på den annen side legger han utvilsomt et stort ansvar på sine medarbeidere. Jeg skjønner at dette er et lite forlag med begrensete ressurser, at arbeidet er krevende, og at redaktøren har behov for å forklare situasjonen. Men redaktøren går langt i å skylde på at hans medarbeidere ikke har overholdt sine frister, og heller ikke hatt gode nok kvalifikasjoner. Nærliggende spørsmål er: hvilke frister og arbeidsforhold har de arbeidet under. Har fristene vært realistiske? Har de fått noen form for hjelp og støtte? Jeg kjenner selvfølgelig ikke denne konkrete saken, men spørsmålene bør stilles.

Andre relevante spørsmål er: Er det riktig å fastholde utgivelsesdatoen når så mye går skeis underveis? Holder det at oversettelsen er bedre enn en tidligere, når den fortsatt ikke er god nok? Jeg ser forlagsredaktørens dilemmaer, men undrer meg likevel på om dette er god utgivelsespraksis.

Hjertelig takk til alle forslagsstillere! Nå er jeg - igjen - blitt gjort oppmerksom på nye bøker og nye forfattere. Har ført opp flere bøker jeg vil lese uavhengig av utfallet av avstemningen.

Vi hadde en felleslesing av og diskusjon omkring «1984» i desember 2014. Denne lenken fører til alle innleggene. Interessant og rystende lesing.

Nå ble jeg nysgjerrig. Høres ut som en original og fascinerende idé – imponerende å skrive poesi med utgangspunkt i disse mer eller mindre aparte kommuneslagordene, hvis jeg har forstått konseptet riktig. (Hvorfor må alle kommuner ha et eget slagord?)

Og en bok i grevens tid; nå som vi får nye kommuner og kommunenavn. (Skal de også bruke masse energi og tid på å utvikle nye slagord eller visjoner som det så flott heter?)

Denne boken fikk jeg virkelig lyst til å lese.

Jeg var blant de (få?) som ikke var begeistret for «Jordmora», og det gjaldt nettopp språket som mange av dere berømmer. Jeg ser av mitt innlegg den gangen at jeg ikke klarte å sette fingeren på hvorfor. Alle de kraftfulle ordene til tross (ellers kanskje nettopp fordi det ble for voldsomt/pålesset?); språket traff meg rett og slett ikke.

Det betyr ikke at jeg er negativ til å gi forfatteren en ny sjanse. Det kunne jo være interessant å se om jeg oppfatter «Nattsvermer» på samme måte – eller får en gledelig overraskelse.

Det har kommet inn flere varsler om at samtaletråder her i forumet inneholder upassende innlegg.

Noen av trådene handler om religion og politikk, og kanskje ikke uventet blir temperaturen høyere enn vanlig.

Jeg vil benytte anledningen til å minne om at bokelskere.no skal være et åpent og vennlig nettsted.

"Om bøker"-forumet skal ha fokus på bøker.

"Om litt av hvert"-forumet skal ha stor takhøyde.

Håpet for alle diskusjonene er at de blir ført med generøsitet, velvilje og respekt.

Hilda benytter seg av sin ytringsfrihet, som du påstår å være en varm forsvarer av. Om det er å være en tilhenger av diktatur, så deg om den definisjonen. Det er påfallende at hver gang noen er uenig med deg, svarer du med ufine og hetsende innlegg.

Gode politiske debatter er av det gode. Det Hilda påpeker er at dette ikke er det riktige forumet.

Jeg vil igjen minne om at bokelskere.no er et forum for bokelskere, « … et uavhengig, vennlig og åpent rom med fokus på lesing. Et sted hvor folk kan føle seg hjemme med sin egen bokhylle, gå på besøk hos andre folk med bokhyller, eller delta i diskusjoner med bra bokfolk.»

Jeg foreslår Leseren – ført i pennen av Alf van der Hagen.
Dette er en ny type bok for lesesirkelen, bygd opp omkring samtaler mellom Henning Hagerup og van der Hagen. Den gir ikke bare innsikt i et lesende, skrivende og spesielt menneskes liv. Den gir oss rikelig anledning til å diskutere spørsmål som ligger bokelskere på hjertet. Spørsmål knyttet til litteratur og lesing, som dette: Hva er det litteraturen gjør med en leser?
Boken har fått svært gode omtaler, både her hos oss og i media.

Jeg har lest Alf van der Hagens Kjell Askildsen, Et liv med stor glede og interesse.
I omtalen heter det at Hagen i denne boken «videreutvikler sin særegne blanding av intervju, biografi og memoarer. Van der Hagen har en unik evne til å lytte seg frem til det som er viktig, og Askildsen forteller åpenhjertig om livet sitt.»

«Leseren» er en bok av samme kaliber.

Enig med deg, Randi – det er få ting som gleder et bokelskerhjerte mer enn å tilfeldig komme over en perle! Og dette er virkelig en rørende, velskrevet og tankevekkende bok.
Det er interessant at Janneken Øverland skriver i sitt etterord at William Maxwell ble inspirert av Virginia Wolf, og spesielt hennes Til fyret. Under lesingen syntes jeg jeg kunne merke dette, det var noe med sårheten og tonen i boken, om du skjønner hva jeg mener.

Jeg leste «Som svaler kom de» etter din omtale og tips i en helgetråd (husker dessverre ikke fra hvem). Uansett – tusen takk til dere begge!

Tusen takk og en god søndagskveld til deg, Hilda. Ja, Saramago tåler absolutt gjenlesing.

Selv var jeg så heldig å få tak i Bodil Stenseths biografi om Eilert Sund på Finn.no, så godt som ulest. Den har jeg vært på jakt etter lenge, og den har førsteprioritet nå.

Sommeren 2017 hadde vi en felleslesing av og debatt omkring José Saramagos "Kain". Denne lenken leder til alle innleggene.

Det håper jeg virkelig ikke du gjør, Hilda.
Ellers er jeg enig med deg. Synd hvis fokuset på bøker og relaterte temaer sklir ut.

Da kan jeg på det varmeste anbefale Arr. Også en nydelig bok av samme forfatter.

Absolutt! Skal bli fint å komme i gang igjen.

Takk for at du tar bladet fra munnen, Bjørg. «Bokelskere.no er et nettsted for alle som elsker bøker. (…) Bokelskere.no er et uavhengig, vennlig og åpent rom med fokus på lesing (min understrekning). Et sted hvor folk kan føle seg hjemme med sin egen bokhylle, gå på besøk hos andre folk med bokhyller, eller delta i diskusjoner med bra bokfolk.» Sitat fra Om bokelskere.no.

Ikke et nettsted der man skriver kryptiske innlegg om det som faller en inn, uavhengig av om det har med bøker og forfattere å gjøre eller ei. Til den slags finnes det andre kanaler.