Jeg elsker når jeg uforvarende kommer over skatter som jeg ikke kjente til. På en ellers ganske trist bokhandel så fattet denne min interesse, og sannelig var det intet mindre enn en for meg ukjent klassiker. Så fantastisk at det fremdeles er mulig å få slike, takk til forlaget som har nyutgitt denne perlen fra 1937.
Vi er i midtvesten i USA i 1918, første verdenskrig er over og spanskesyken brer seg. Vi møter en liten familie med foreldre og to gutter. Romanen består av tre deler med ulike fortellerstemmer, først åtteåringen med et poetisk blikk på verden, så tenåringen som på tenåringens vid er opptatt av sitt, så den desillusjonerte ektemannen med lav selvtillit når det gjelder å holde familien sammen.
Det er en roman som sitter både i magen, hjertet og hjernen, og som gir tidløse portretter av forholdet mellom mor og sønn. Udugelig trist og utrolig vakkert.
Viser 2 svar.
Da har jeg lest denne etter at du gjorde meg nysgjerrig på den i helgetråden en tid tilbake. Enig med din fine omtale, det var en nydelig nok :) Så fint når man kommer over slike gode tips, takk skal du ha.
Enig med deg, Randi – det er få ting som gleder et bokelskerhjerte mer enn å tilfeldig komme over en perle! Og dette er virkelig en rørende, velskrevet og tankevekkende bok.
Det er interessant at Janneken Øverland skriver i sitt etterord at William Maxwell ble inspirert av Virginia Wolf, og spesielt hennes Til fyret. Under lesingen syntes jeg jeg kunne merke dette, det var noe med sårheten og tonen i boken, om du skjønner hva jeg mener.
Jeg leste «Som svaler kom de» etter din omtale og tips i en helgetråd (husker dessverre ikke fra hvem). Uansett – tusen takk til dere begge!
Sist sett
