Bokelskere.no

I bokomtalen min om Feiring av livet har jeg påpekt problemer med oversettelsen. Jeg har vært i kontakt med Bokbyen forlag som har sendt meg et opplysende svar som viser utfordringene med oversetting til norsk fra relativt små språkområder.

Gode Harald Koht, du har heilt rett, og det må eg som forlagsredaktør ta ansvaret for. Det blei for travelt på slutten. Det er berre to noenlunde kvalifiserte til å omsetje frå latvisk til norsk. Den eine brukte vi til omsetjinga, den andre som konsulent. Så var det meininga at Erling Kittelsen skulle ta det vi kan kalle "skjønnlitterær språkleg gjennomgang", i tillegg til at vi hadde vanleg forlagskorrektur.

Men omsetjar heldt ikkje fristen, konsulenten heldt så absolutt ikkje fristen, Erling hadde andre oppdrag tre månadar etter han skulle fått teksten og hadde meldt seg ut av alt som heitte telefo/SMS/epost ein periode. Opprinneleg lanseringsdato 6. mars nærma seg, og vi måtte køyre opp tempoet sidan omsetjar/konsulent da garanterte at alt eg hadde bedt om å få retta opp både i rein korrektur og språkmelodi var gjort. Omsetjaren er latvisk busett i Bergen. Konsulenten er norsk, og har nok budd såpass lenge i Riga at han bør han noen periodar heime for å få morsmålet skriftleg/litterært heilt på plass igjen. Det er noe direkte feil språk (som finne i staden for luffe på ein sel), men for det meste betre omsett enn den danske frå 2001. Det er ei vanskeleg bok, med mange metaforar. Men hovudfeilen er i tillegg at den norske språkføringa ikkje er god nok.

Men eg ser jo det blei feil. Nå forsøker eg å få eit større forlag til å ta Mates piens, som språkleg sett er enklare etter det forfattaren sjølv seier. I samtalane med forlaga seier eg at dei skal rekne med ein ekstra korrekturrunde som handlar om sjølve språkføringa.

Vi har dei same utfordringane frå litauisk, mens både Turid Farbregd og Øyvind Rangøy held svært høg standard frå estisk.

Beste helsing Jan Kløvstad

Takk for et interessant innblikk i forlagsverdenen.

Jeg kan ikke annet enn forundre meg over forlagsredaktørens svar. På den ene siden påtar han seg det fulle ansvaret, på den annen side legger han utvilsomt et stort ansvar på sine medarbeidere. Jeg skjønner at dette er et lite forlag med begrensete ressurser, at arbeidet er krevende, og at redaktøren har behov for å forklare situasjonen. Men redaktøren går langt i å skylde på at hans medarbeidere ikke har overholdt sine frister, og heller ikke hatt gode nok kvalifikasjoner. Nærliggende spørsmål er: hvilke frister og arbeidsforhold har de arbeidet under. Har fristene vært realistiske? Har de fått noen form for hjelp og støtte? Jeg kjenner selvfølgelig ikke denne konkrete saken, men spørsmålene bør stilles.

Andre relevante spørsmål er: Er det riktig å fastholde utgivelsesdatoen når så mye går skeis underveis? Holder det at oversettelsen er bedre enn en tidligere, når den fortsatt ikke er god nok? Jeg ser forlagsredaktørens dilemmaer, men undrer meg likevel på om dette er god utgivelsespraksis.

Jeg kjenner ikke forlagsverdenen godt nok til å vurdere hvor utbredt oversettelsesproblemene Kløvstad har møtt med Feiringen av livet faktisk er. Likevel synes jeg det er påfallende at det er småforlag som Bokbyen som påtar seg å oversette fra små språksamfunn. Bokvennen Solum har på sin side utgitt oversettelser fra amharisk og swahili. Opplagene er gjerne små og salget sjelden større enn 300 eksemplarer etter det jeg har fått vite. Og alle oversettere jeg har møtt klager over slett betaling. Vi befinner oss således langt fra de tunge bestselgerne.

Det er et paradoks selvfølgelig at går man inn i en bokhandel i Riga, så finner man en hel rekke norske bøker oversatt til latvisk. Den andre veien finnes det hittil bare to. En tredje roman - også av Nora Ikstena - er underveis. I Cappelens store flerbindsverk om verdenslitteraturen som ble distribuert av bl.a. Bokklubben Nye Bøker, ble baltisk litteratur fullstendig oversett. Vi har mye å ta igjen.

Du har rett i at det er et tankekors at det er småforlag som påtar seg disse utgivelsene – og det skal de ha all ære for. Det er fint at du setter søkelyset på dette.

Jeg skjønner som sagt at redaktøren må gjøre flere avveininger for i det hele tatt å få dette til. Jeg uttaler meg kun på grunnlag av din og forlagsredaktørens kritikk, har ikke selv lest boken. Ut fra dette undrer meg fortsatt på om utgivelsen ikke hadde stått seg på en grundigere behandling først. Du skriver også: «Og alle oversettere jeg har møtt klager over slett betaling.» Det har de sannsynligvis god grunn til.

Forlagsredaktørens brev til deg er interessant lesing, men er det uproblematisk å offentliggjøre det? Det rommer kritikk av navngitte personer (oversetterens navn er lett tilgjengelig), som ikke har fått uttalt seg i sakens anledning.

Gode spørsmål. Jeg sendte hva man kalle en forbrukerklage til forlaget og fikk et meget utfyllende svar tilbake som vel først og fremst forteller om en forleggers frustrasjoner. Men kanskje for utfyllende? Men uansett så har Feiringen av livet fått gode avisameldelser, iallfall i Dagbladet, uten at oversettelsesproblemene har blitt nevnt. Jeg synes selv at Feiringen av livet var vel verdt å lese.