Bokelskere.no

Er usikker. Jeg er selvsagt ikke i målgruppen, men leste boken fordi jeg fikk den anbefalt av den ene datteren min for flere år siden. En blanding mellom eventyr og realisme, kan man si? Sjangerblanding kan selvsagt være spennende, men jeg synes ikke dette var vellykket.

Nesten alle turene blir for utfordrende for meg

Det å skrive så vakkert om noe som er så vondt, gjør noe med meg som leser. Man blir så nært og inne i historien, som om det er en del av seg selv. Nydelig, poetisk språk.

Ungdomsbøker med ulike psykiske lidelser som tema

Forslag til klassebesøk.

Dette er en lettlest og underholdende fagbok om hvile. Den har mange korte kapittel med ulike tema, og emnene er fortalt på en muntlig måte som gjør den lett å forstå og rask å lese.

Den tar opp ulike aspekter ved temaet, som historisk bakgrunn for ulike nerve-diagnoser, hvordan hjernen og nervene responderer på stimuli, yoga, avspenning, vennskap og ensomhet, oppmerksomt nærvær.

I samfunnet vi lever i er det mye stimuli, det gjør at vi ofte går i konstant forsvarsmodus. Det sympatiske nervesystemet opererer. Vi trenger balanse mellom det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Når vi hviler, gjør yoga eller avspenningsøvelser er det det parasympatiske nervesystemet som virker. Det restituerer kroppen og hodet så vi får overskudd. Da kan vi kan være mer til stede, føle mer empati, bli mer produktive og ha mer overskudd i hverdagen!

Forslag til bøker vi kan snakke om i bokklubben.

Aza er 16 år og har tvangstanker. Hun har mange vanskelige tanker og diskusjoner med seg selv, men for de rundt er hun en veldig stille og rolig jente. Venninnen snakker som en foss og skriver fan fiction om Star Wars. Hun er forelsket i Davis, sønn av en milliardær som på mystisk vis har forsvunnet. Det er umulig å ikke bli glad i Aza og vennene hennes, og hjerteskjærende å lese om hvor vanskelig det er å leve med tvangstanker. John Green har en magisk evne til å beskrive unge menneskers liv. Til tross for et tungt tema er boken hjertevarm og lettlest. Og lærerik.

Med et direkte, muntlig og ujålete spåk forteller de unge jentene i novellene om en spesiell situasjon i sitt liv. En forteller om da hun kræsjet på øvelseskjøring, en forteller om da venninnen ble uventet gravid, en forteller om da hun som liten besøkte en venninne som hadde helt andre regler hjemme. Det er litt humor i novellene, selv om det også er alvorlige tema. Hendelsene fortelles rett fram med en ganske flat struktur uten høydepunkt eller tvist. Og de slutter veldig åpent. De slutter på en måte der de kunne ha begynt! Slik blir jeg sittende å tenke på hva som egentlig skjedde med jentene videre.

Fem venner blir etter en kollisjon fanget i aldriverden hvor de må leve samme dag om og om igjen. Hver kveld må de stemme om hvem som får leve. Når de er enstemmige vil tidsloopen opphøre, og bare en av dem vil våkne opp. Kanskje kan de også finne ut hva som skjedde med den sjette vennen som døde et år tidligere? Dette er en medrivende fortelling hvor man hele tiden lurer på hvem man kan stole på. Et marerittaktig scenario som holder på leseren til siste side er lest!

Det som tilsynelatende ser ut som en ulykke blir plutselig en mordsetterforskning. Simon er en einstøing og har en sladreapp der han hadde planlagt å poste saftige nyheter om fire personer på skolen. De fire som tilfeldigvis var i samme rom som han da han døde. Bli kjent med nerden Bronwyn, skjønnheten Addy, forbryteren Nate og sportsstjerna Cooper. Hvem drepte Simon? En spennende sak fortalt på en original måte, karakterer man blir godt kjent med, høyt tempo, og selvfølgelig en kjærlighetshistorie.

Om hvor vanskelig det kan være å finne seg selv og å finne sin plass.

En poetisk perle om kjærlighet, sorg og å få barn. Som det så fint står bak på boken: "Om redselen for å elske noen, men å våge det likevel." En mor forteller episoder fra livet til sitt barn. Jeg opplever det som at forfatteren skriver fra sine egne erfaringer. Personlig syntes jeg det var gripende og interessant (og trist) å lese mer om hennes minner og betraktninger om vennen som døde (det fikk vi bare små hint om i boken Monstermenneske). Jeg hadde nok en forventning om å lese noe gripende og allmenngyldig rundt det livsomveltende med å få barn, men det temaet var ikke like mye i fokus som jeg hadde trodd da jeg plukket opp boken. Men jeg likte boken veldig godt! Hun er veldig god til å sette ord på følelser. Usikkerheten og tankene hennes om det nye forholdet, mange har nok kjent på en del av disse følelsene selv.

Lettlest biografi om Katarina den store. Fint illustrert av Jenny Jordahl. Den har egne faktabokser med årstall og andre opplysninger vi vet sikkert. I biografien er det diktet litt slik at vi føler vi blir litt kjent med Katarina og hvordan hun kan ha følt det gjennom alle hendelsene og opplevelsene i levet hennes. Det blir ikke tørt og vanskelig å få med seg slik jeg av og til kan føle faktabøker kan være. Kanskje fordi den ikke overøser oss med detaljer og årstall. Den gir en kort oppsummering av hennes liv, og kanskje husker man det litt bedre på grunn av måten det er presentert. Tror den passer godt for målgruppen, ca 4.-7.klasse.

Amanda er 13 år og har fått sin egen hest, Ila. Den er mye vanskeligere å trene enn rideskolehestene, og hun blir etter hvert kjent med Kaja som hjelper henne med Ila. Kaja er eldre enn Amanda, og hun har problemer hjemme. I første kapittel får vi vite at noe forferdelig har skjedd. En av hestene er borte, og Kaja forsvant da sommeren tok slutt. Så begynner det på begynnelsen, to måneder tidligere. Starten gjør oss nysgjerrige, og vi kommer raskt inn i handlingen. Amanda er lett å kjenne seg igjen i. Hun er 13 år og skal begynne på ungdomskolen, hun er veldig opptatt av hester, hun og bestevennen har vokst fra hverandre og hun er ganske usikker på seg selv og ridingen. Det mystiske og spennende i handlingen er Kaja. Vennskapet som vokser fram mellom henne og Amanda, og alle de små hintene om at det er noe med moren, og at Kaja er redd for noen som leter etter henne. Dette fører også med seg flere spenningstopper underveis, så boken blir aldri kjedelig.

En kjempefin, spennende og lettlest bok for hestejenter i ca 5.-7.klasse.

En helt nydelig og hjerteskjærende trist bok om Leo som går i 7.klasse. Han er forelsket i bestevennen Ellinor, men hun er forelsket i Viktor, den nye gutten i klassen. Leo har foreldre som krangler og en storebror som ikke bryr seg om regler. Et stykke ut i boka skjer det en tragedie.. Forfatteren er utrolig flink til å beskrive hva karakterene føler. Og hvordan de påvirker hverandre med hvordan de oppfører seg. Jeg følte at jeg ble så godt kjent med Leo, og ble så glad i han at jeg må nok lese de to andre bøkene i trilogien! Og boken lærte meg noe om vennskap og sjalusi, om foreldrekrangling og barn, og aller mest om sorg og kjærlighet.

Faren til Mathias er blant Stavangers rikeste menn. Men en dag kommer politiet på døra fordi de mistenker svindel. Mathias har allerede et komplisert forhold til faren som er en skikkelig alfahann, men nå blir livet snudd på hodet. Mathias vet ikke lengre hvem faren er, hvem han selv er, og han dras inn i et mørke. En kort og intens bok om identitet, status, svindel og far og sønn -forhold.

Er vel ikke noe krav til kompetansebakgrunn for å skrive bøker overhode. Jeg tenker at dette er en veldig aktuell debatt. Tidligere var nåløyet trangt for å være forfatter - nå er produksjonskostandene lave. Bøker er som instagram og blogger et lavterskelfenomen sammenlignet med tidligere. Jeg tenker at dette ikke er verre eller bedre, men definitivt anderledes.

Nyere forskning viser vel at man har noen stabile personlighetstrekk, men at uttrykket er kulturelt. Innen Intelligens har vel dette vært hevdet i 10 år - at IQ (som er måleenheten) peker tilbake på en underliggende faktor som gir forskjellig uttrykk, og at det er meningsløst å hevde at "alle med høy IQ er gode i matte". Nå mener de at de har funnet noe av det samme fellestrekket for en rekke negative trekk i personligheten. Dette sitatet synes jeg sier bedre det jeg prøvde å si opprinnelig: "Man kan i moderne personlighetspsykologi sammenligne personlighetstyper med personlighetstrekk. I denne tilnærmingen har man grader av ekstroversjon. De fleste mennesker er nemlig ikke enten ekstrovert eller introvert, men befinner seg midt på skalaen. Typebaserte personlighetstester gir derfor mindre treffsikre beskrivelser av personligheten til mennesker sammenlignet med mer vitenskapelige trekkbaserte tester."

Blå er Maja Lundes andre bok. Jeg tenker kanskje at dette vil bli en egen sjanger miljølitteratur. Den er spennende, historien er spennende, men persongalleriet er blekt. De er bifigurer under den virkelige hovedpersonen: Miljøet, endringene som gjøres. Det er spennende, bra skrevet, gir et grøss og er tankevekkende. Det er alikevel ikke stor litteratur. I stor litteratur tenker jeg at menneskene må være noe mer en statister.