Forfatteren starter med en scene fra slutten av fortellingen, men det punkterer på ingen måte handlingen. Du sitter snarere og er spent på hvordan de tre parallelle historiene som langsomt rulles opp, etterhvert skal flettes sammen til et felles svar. Som coveret viser, er en av historiene lagt til et forblåst og ensomt fyr. Forlaget skriver: « Et helikopter er på vei for å hente fire mennesker som er værfaste på et fyr. Når de nærmer seg fyret ser de en kvinne sitte bøyd over en såret mann. Hun har en kniv i hånden, hun kikker opp mot helikopteret og hun skriker ... »
Hva som har skjedd og hvordan dette henger sammen med de to andre historiene, viser seg å ha sammenheng med en løgn langt tilbake i tid. Vi møter både store og små løgner underveis i boka, men hvilken løgn som et den avgjørende, hvem som løy og hvorfor, er opptil deg å finne ut😉
Ingrid er en stresset trebarnsmor som heller henger opp skilt med «Eksamen pågår» enn å møte kollegaene sine, og hun er mildt sagt en underyter i jobben som litteraturviter. Hun havner i de mest absurde situasjoner. Hun kaver og roter det til. Og selv om det er satt på spissen- det er mulig å kjenne seg igjen i de underlige episodene som skildres.
«Ingrid Winters makeløse mismot» er den første boka i en trilogi med Winter i verdens rikeste land og «Winterkrigen» som de to øvrige. Serien om frøken Winter skal etter planen bli filmtrilogi også med premiere i januar 2023. 😂
Noen bøker kan en lese igjen og igjen - og stadig finne noe nytt... I novellesamlingen «Så nær deg» skildres ulike livsfaser vart og levende 😊Jeg finner stadig noe nytt i disse tekstene.
«Med pannelugg» er en fin barneskildring som minner oss hvor levende fantasi barn og «Kore» en helstøpt stemningsbeskrivelse av hvordan et eldre ektepar plutselig er hverandre nærere enn på lenge. De to novellene jeg liker best her, er likevel tittelnovellen «Så nær deg» og «Siste sandkorn». I den første av disse to, møter vi en mor på reise med sin unge datter. Underveis møter datteren sin første kjærlighet. Måten Vesaas både skildrer morens glede over datterens lykke og hennes vedmod over en epoke som er forbi, er nydelig 💕
I «Siste sandkorn» møter vi en mor på dødsleiet, eldstedatteren som steller for henne og yngstedatteren som kommer hjem like før morens liv ebber ut. Tankene og følelsene de to søstrene har om hverandre og om forholdet de begge har til moren, er svært godt og levende beskrevet. Boka passer til alle aldre, for her finner en noe som treffer uansett!
«Kongeriket» har fått både lunkne og storslagne anmeldelser. Noe av kritikken går på at romanen er svært omfangsrik. Jeg slukte boka i helga, og å kunne kalle en bok på 631 sider en pageturner er kanskje heftig, men for meg var den definitivt det!
Her er det mørke hemmeligheter, triste skjebner og sterke personligheter i god Jo Nesbø-ånd i et drama som svirrer omkring to brødre og en kvinne. Her er allusjoner til bibelske Karin og Abel, mord, grådighet, begjær og svik- riktignok mindre blodig enn i de mest hardbarka Harry Hole- romanene. Den verste hemmeligheten i boka er av sorten «Du ser det ikke før du tror det», men i kjølvannet av denne ene store hemmeligheten, dukker også mange andre, dystre usagte ord opp... God bok 👍😊
Dette er ikke den enkleste boka å lese. Ikke fordi språket er tungt eller vanskelig, men fordi tematikken og historiene som rulles opp, er vanskelig, tung og trist lesing.
Boka er skrevet med utgangspunkt i Henry Oliver Rinnans siste ord, skrevet ned av brødrene Odd og Kjell Sørli, kjente motstandsmenn og landsviketterforskere.
I manuset «Et kors i din panne» lot de Rinnan komne til orde, skryte av egne bragder og med dette gjorde de han til mer menneske og mindre monster. Dette manuset har journalistene Ola Flyum og Stein Slettebak Wangen brukt som hovedkilde til denne boka.
Boka er fascinerende fordi den gir et innblikk i intrigene, spillet og manipuleringen som foregikk under krigen. Rinnan var kynisk og villig til å ofre det meste, både venner og seg selv. Den viser også hvor naive mange var, hvilket dobbeltspill mange spilte, hvor mange tilfeldigheter som gjorde at noen lyktes og andre ikke, og ikke minst får den meg til å tenke på hva som gjør at en person blir til Norges mest forhatte mann og hvorfor han ble som han ble. Jeg klarer på Ingen måte å forstå tankene hans, men boka gjør at jeg kan forstå at han var besatt av det han trodde på og at han hadde egenskaper som gjorde at han klarte å få andre med seg. Er du interessert i å forstå mer av den norske krigshistorien, er boka vel verdt å lese 👍
Første gang jeg leste denne var sommeren 2016, og jeg har notert meg at jeg gav terningkast 6. Det hadde også mange andre gitt den. Den fikk P2lytternes romanpris i 2013 og Ungdommens kritikerpris samme år.
Jeg synes den var medrivende, spennende, småskummel og intens... Jeg anbefalte den til mange og fikk høre av dem at de var like begeistret som meg 🙂
Nå har jeg lest den på nytt. Jeg synes fortsatt at den er veldig bra, men jeg kjente at jeg stilte meg mange flere spørsmål denne gangen. Mens jeg første gang jeg leste synes at jeg ble så godt kjent med hovedpersonene, synes jeg nå at de ble mer karakterer enn personer. Jeg stilte meg også spørsmål om hvor alle fra Allis "tidligere liv" ble av. Er det virkelig så enkelt "å forsvinne" uten at verken venner, familie eller det offentlige leter deg opp og spør hva som skjer? Mens jeg første gang synes at frampekene var små hint, synes jeg nå de var vel tydelige.
Kanskje leste jeg den så annerledes nå fordi forventningene mine nå var så skyhøye siden jeg husket boka som fantastisk...
Boka er en dokumentar om krigen sett fra med øynene til tre norske flyktninger- mor, far og en liten gutt. Det er først og fremst stemmene til mor og barn vi hører i deres dramatiske flukt fra Lødingen, over fjellet til redningen kommer i Sverige. Vi hører om frykten, usikkerheten og ikke minst skadene de pådrar seg før og underveis i flukten; frostskader, koldbrann og amputasjoner og etterhvert fantomsmerter og mareritt.
Vi får et unikt innblikk i alt som fortsatt er med dem den dagen de endelig kan komme hjem igjen. Som fortsetter å bli med dem hele livet...
Mot slutten reflekter gutten som da er en voksen mann: «Gutten har smertelig lært. Men har verden lært? Går den ennå sin egne makabre svart-hvitt dansetrinn? Det er etterhvert gått førti år siden natta på vidda da føttene frøs. Førti år er lang tid for å føre krig - med seg selv.»
Spennende og interessant - og utrolig nok lett å lese!
Boka handler om hvor ulik hukommelse vi har, hvordan minner lagres, hva falske minner er. Den tar opp glemsel, hukommelsesteknikker og formidler forskning på en fascinerende måte 👍
I boka summerer "helsesista" opp råd hun har gitt ungdommer på Snapchat som hele Norges helsesøster.
Hun viser bredden i alle henvendelser hun får og gir oss et innblikk i hvordan hun reflekterer sammen med ungdommene, undrende og åpen.
Hun hjelper ungdommer å rette ryggen, tro på seg selv og å stille alskens spørsmål. Boka egner seg derfor både til ungdom, siden den er lettlest og rett på sak, og til andre som har en ungdom i hus eller jobber med ungdommer. #vågåvære 💕👍
Her er nostalgi og alvor om livet på øyene den gangen havet var kystens E6. Forfatteren skildrer ensomhet, frykt og trange kår, men også sterke bånd, kjærlighet og liv og latter i den den tida da «karran fekk bestem».
«Ned på kaia» er full av morsomme scener med alt som skjedde da Dampen kom, men også her med alvoret, hverdagsslitet og urettferdigheten vevd inn i de muntre replikkene.
Boka byr også på en sår og hjerterå historie om a Maren og «lausungen» hennes - og minner oss om alle «Maren-er» før og nå som har måttet ta vonde og vanskelige valg for å komme videre i livet til beste for seg sjøl og barnet sitt.
Vi møter «Julie helt ålein» som står stødig på egne bein- klar for å erobre verden. Boka balanserer fint mellom på lina som gjør at fortellerstemmen er personlig uten å bli privat slik at en kan forstå at «same kva som kom til å hende han i livet, kunne han berre stikke til havs. Og det gjorde han.» For det trenger vi alle i blant, enten i konkret eller overført betydning- selv om det i det store og hele er som boka sier «bedre å ro ilag enn å rækka bort alein.»
«Juleroser 2020» kretser om temaet «kransen». Kransen som årets gang illustreres vakkert på forsiden 🌱🌸🍂❄️av Katrin Berge, og i forordet siteres Sigrid Undset med: «Den ekte lykke finner man bare hvis man tilpasser seg livets årstider, akkurat som man tilpasser seg årets årstider.» Sitatet gir forventninger til tekstene. Og forventningene innfris- det er et spenn i dem både i tematikk, form og i spennet mellom nostalgi og modernitet.
Her er bittersøt realisme i Nina Lykkes «Ingrids jul» der hovedpersonen leter etter veien videre etter at ektemannen svek henne: «Jo rettere i ryggen Jan ble, desto mer krumbøyd ble hun, som om all ny kraft og livslyst hos Jan tappet henne for nøyaktig det samme»...
Aurora Aksneset skildrer «Vinterens gåte» mystisk og stemningsfullt, Helge Torvund inviterer oss med tilbake i tid til «Juleminnehuset» og Sigrid Bonde Tusvik har et humoristisk skråblikk på jula i «Juleillebefinnende».
Vi møter også Sigrid Undset, 100 år etter at hun gav ut «Kransen» og tok oss med til middelalderen og Kristin Lavransdatter. I heftet er det imidlertid boka «Lykkelige dager» som refereres, i tillegg til at Sigrun Slapgard reiser i Undsets fotspor gjennom Gudbrandsdalen.
Det er mange andre nydelige tekster her også. Hilde Brunsvik skildrer møtet mellom et menneske og en hauk i «Gjesten» og i «Slik har det vorte» dveler Jon Fosse ved hvordan andres ord blir med oss etter at de sagt, hvordan vi vrir og vender på ordene og hvordan vi tolker dem i etterkant.
Det er så mye fint her, og hver tekst skulle fått noen ord, men jeg vil avslutte med å nevne portrettet Randi Fuglehaug danner av Bodil Cappelen i «Fornuft og følelser». Hun skildrer en kunstner som selv om hun har passert nitti, har engasjement, sterke meninger og tydelige budskap. I et blikk tilbake på livet sitt oppsummerer hun kort: «Eg hadde gått min egen veg uansett.» Slik er kransen sluttet, og for den som liker små gløtt inn i levd liv, er 2020s «Juleroser» en førjulsskatt 😊
En av mine favoritter som kan leses på nytt og på nytt, er «Ludvigs jul» med stemningsfulle historier fra Flåklypa og Aukrust sine karakteristiske illustrasjoner. En liten perle som kan leses på en kveldsstund - god bok 😊
Lars Mytting har virkelig klart det igjen! Hekneveven hekter tak i deg allerede med tittelen, og boka er full ord, setninger, fortellinger og skjebner som får deg til ville inn å se hva som skjer i dette spennende universet, eller rettere sagt universene. Med utgangspunkt i Hekne-slekta i Butangen i Gudbrandsdalen, vider romanen seg ut både i tid og rom. Vi ser bakover til 1600-tallet og to enestående kvinner, siamesiske tvillinger som i "Hekneveven" har skildret den kjente verdens siste dag- Skråpnatta, og vi dras ut i verden til en godseier i England med teplantasje i Ceylon og til Skottland, Tyskland og Frankrike.
Hovedpersonene er Jehans og hans ukjente tvillingbror, Victor Harrison. Kontrasten i livene de lever satt opp mot den sterke følelse av fellesskap de begge føler når de møtes, er en av mange tråder som veves i denne boka der hovedhandlingen er lagt fra unionsoppløsningen i 1905 til avslutningen av 1. verdenskrig og utbruddet av "spanskesyken".
Romanen har alt- spennende fortellinger, myter og overnaturlige hendelser, hverdagsdramatikk og kjærlighet, samtidig som vi får følge samfunnsutviklinga fra slitet på husmannsplassen til elektrifisering av bygda og oppbygging av moderne ysteri.
Boka har høyt tempo, og alt er definitivt ikke sannsynlig, men den er godt komponert og en glede å lese. God bok!
Kristine Koht er et fyrverkeri av et menneske, og i denne bunnløst ærlige boka lar hun oss få historie på historie om alle sider ved seg selv. Boka er bygd opp som en samtale mellom Kristine og forfatter Joachim Førsund. En bok som i utgangspunktet «bare» skulle fortelle om Kristines kamp mot kreften, men som har blitt så mye mer... Hun forteller om diagnosen bipolar lidelse, om kokainmisbruk, om sexmøter med lugubre menn, om familiehemmeligheten om farmor som var nazist, om faren som var alkoholmisbruker og ikke minst om den endeløse kjærligheten kona Pernille Rygg har gitt Kristine gjennom tretti års samliv. Den som ikke må felle en tåre underveis i lesingen av denne boka, er mer hardbarka enn godt er... ❤️
Boka er en skikkelig pageturner, og du føler at du sitter som en taus tredjeperson i samtalen som utspiller seg. Denne anbefales varmt!
En modig bok som passer for store barn, ungdommer og voksne, nemlig "Ikke akkurat Lykke" av Monika Steinholm.
Temaet i boka er kroppshysteri og tabuet overvekt. Hovedpersonen Lykke er alt annet enn lykkelig og har lagt seg til en strategi der hun gjør narr av seg selv før andre rekker å gjøre det som når gymlæreren setter i gang stafett:
- Guttene mot jentene, skreik han.
- Blir ikke det litt urettferdig for jentene? Jeg er jo ikke akkurat Karsten Warholm, sa jeg.
og fra en annen gymscene:
- Kan ikke du prøve å klatre i tauene, Lykke?
Det ble helt stille i noen sekunder. Jeg følte knisinga krype opp gjennom halsen på dem.
- Har dere lyst til å få taket i hodet, eller? forta jeg meg å si, så gikk jeg.
Lykke er i tillegg til å være kjapp i replikken begunstiget med bestevenninna Liv og ei mormor som forstår. Mens mora "blir helt psycho" og maser når Lykke ikke sier noe, kan hun og mormor være stille lenge sammen- og skjønne hverandre.
Underveis i boka trør imidlertid også bestevennina feil, og vi ser virkelig verdien av nære venner. Men Lykke er sterk og våger å stå opp for seg selv. At det er slampoesi og en kul rapper som er hennes nøkkel til selvhevdelse og lykke, skjønner vi etter hvert. Det hjelper også på med en jevnaldrende beundrer, Tidemann.
Jeg liker at hovedpersonen er uredd og tøff og også at den får oss til å tenke gjennom hvordan vi snakker både om oss selv og andre. Det er nok flere enn klassekameratene til Lykke som kan ha godt av å tenke gjennon det!
Denne bokanmeldelsen anbefales:
https://www.barnebokkritikk.no/oppgjor-med…/…
I denne boka tar Sun Heidi Sæbø oss med til Kina - et fascinerende og mangfoldig land som jeg aldri blir lei av å lese om ❤️
Hun jakter på det moderne Kina, en kommende supermakt i sterk vekst, og hun jakter på kunnskap om deres sterke mann, X Jinping.
Her kan vi lese om den enorme økonomiske veksten og kampen mot ekstrem fattigdom, men også om kneblingen av opposisjonelle, partipisken og ensrettingen i kommunistpartiet, miljøskandaler, folkeforflytninger, protestene i 1989 og ikke minst om fredsprisvinner Liu Xiaobos skjebne.
Vi møter en statsleder med klisterhjerne, et maktmenneske som ikke har trådd feil ifht partiboka, som samler stadig mer makt i sine hender og som har store planer for Midtens rike med utbygging av den moderne Silkeveien klar for å erobre stadig nye markeder. Forbausende få ser ut til å være personlig knyttet til Xi - men naturlig nok er det i dette diktaturet vanskelig å få folk i tale til å fortelle både om han, partiet og politikken. Sæbø klarer likevel på glimrende vis å fargelegge et viktig kapittel i Kinas historie. Denne burde alle lese- for å forstå mer av Kinas posisjon i verden i dag 👍
Det er er få tidsvitner igjen som opplevde 2.verdenskrig, men heldigvis fins mange av opplevelsene nedskrevet. Jeg har akkurat stiftet bekjentskap med «Rapport fra Auschwitz» skrevet av Witold Pilecki. Han var en polsk motstandsmann og kavalerioffiser som frivillig lot seg bli tatt til fange til utryddelsesleiren Auschwitz. Her levde han i nesten tre år, og i denne perioden smuglet han ut rapporter om hva som foregikk i leiren, han organiserte en motstandsbevegelse i leiren og han hjalp sine medfanger. Til slutt rømte han- men led dessverre en hard skjebne rett etter krigen.
Rapporten hans er full av skildringer av grusomhetene som foregikk, torturen, tvangsarbeidet og avstraffingen. Om bestialiteten fangevokterne viste ved å knuse testiklene til fangene ved hjelp av en trehammer og en stubbe (s. 36), ved å banke dem opp med kjepper, plassere dem i «den mørke cellen» og å binde dem til påler (s. 40-41) til beskrivelser av hoder som ble knust med spader og fangevoktere som hoppet på brystet til en fange til ribbeina knustes (s. 88)- for å nevne noen av alle grusomhetene han forteller oss om 😢
Han forteller imidlertid også om forskjellene mellom enkeltindividene som var samlet her: «Leiren var et sted hvor man kunne utprøve karakteren sin. Noen gikk ned i en moralsk sump. Noen forstørret karakteren sin som sett i krystall», s. 28.
Rapporten er grusom å lese. En kjenner det fysiske ubehaget i alle detaljene som beskrives. Det er derfor den er så viktig og bør leses av nye generasjoner.
Flotte skildringer, bra grep med kvinnelig etterforsker i hovedrollen og mye spenning- riktignok mest helt mot slutten av boka. Det er imidlertid noe ved bestialiteten til de to seriemorderne her som gjør at jeg faller litt av. Jeg vet jo at «vi ser det ikke før vi tror det» om virkeligheten, men jeg klarer ikke helt å tro på morderens Satantrone og torturkammer.
Denne anbefales på det sterkeste til alle som er interesserte historie generelt og Kina spesielt - svært god og informativ bok 😊
Siden det blir så lite reiser «på ordentlig» for tiden, har jeg lest flere reisebøker det siste året. Dette er en av de beste! Erika Fatland har reist langs grensen til Russland , dette gedigne landet som er fire ganger så stort som EU, som har en seksti tusen kilometer lang grense og som har hele fjorten naboland!
Fatland tar oss med gjennom Nord-Korea, Kina, Mongolia, Kasakhstan, Aserbajdsjan, Georgia, Ukraina, Hviterussland, Litauen, Polen, Latvia, Estland, Finland og hjem til Norge. Hun forteller om hvordan mennesker i disse landene gjennom historien har levd med sin enorme storebror. Det er skildringene av alle disse menneskene som virkelig gir boka dybde. Hun skriver både om mektige statsoverhoder og om helt vanlige mennesker, for som hun sier: «Nasjoner har ingen hukommelse, nasjoner har ikke sår som gror, nasjoner har ikke arr. Arrene bæres av enkeltmennesker, en og en og en, millioner av dem.»
Fatland er kunnskapsrik, forteller levende og entusiastisk og en føler virkelig en er med på reisen 😊God bok!
Sist sett
