Bokelskere.no

I typisk etterkrigsånd kunne også JoBu-sagene nyttes til andre formål, og blant ekstrautstyret var både jordbor og en propell på stamme som gjorde at sagene kunne brukes som påhengsmotorer.

Singsaker gikk bort til bokhyllen. Han oppfattet det som en brukbar måte å bli kjent med folk på, å titte på bøkene deres. Folk flest hadde ikke noe imot det, de forsto kanskje ikke hvor avslørende en bokhylle kunne være.

Her var det litteratur for den kresne leseren: noen klassikere på fransk og engelsk, til og med Horats på latin. Overraskende nok fant Singsaker også et par krimbøker klemt inne blandt tunggodset: Fyllik av Jo Nesbø, Kongen befaler av Kurt Østergaard, samt en gammel, lokal bok Singsaker faktisk hadde lest: Kim Småges klassiker Neontårer.

Innføringen av høyrekjøring var et skandaløst feilgrep, som ytterligere hadde forverret situasjonen i et samfunn som fra før av var udisiplinert og i full moralsk oppløsning.

-- Arabia ja, sa Gunnvald Larsson, er det ikke der de knaller og skyter så jævli' bestandig?
-- Du som er så godt politisk orientert, du burde søke deg inn i utenriksdepartementet, sa Kollberg.

Politiets operasjoner stod under ledelse av en høy befalingsmann, som hadde militær grunnutdannelse. Han var betraktet som ekspert i ordensspørsmål og lot til å være henrykt over det fullkomne kaos han hadde klart å få i stand.

Politiet var utrustet med tåregassbomber, pistoler, pisker, køller, biler, motorsykler, kortbølgeradio, batterimegafoner, hunder og hysteriske hester. Demonstrantene var bevæpnet med et brev og dertil med papp-plakater, som på grunn av regnet mer og mer truet med å gå i oppløsning.

Fartøysjefen har det lange håret sitt i en stram flette, tatoveringer helt ut på fingrene og svart kajal rundt øynene. De andre besetningsmedlemmene elsker at han leker kaptein Sparrow, og kaller ham bare Jack.

Han plukker opp brevene han har samlet på, og glatter dem ut, stanser opp ved det første brevet Valeria skrev, og tenker på at det var julefeiring i fengselet da han fikk det. De hadde spist julemiddag uten dram, og så hadde nissen kommet til avdelingen.
"Ho-ho-ho, fins det noen slemme skurker her?" ropte han.

Seyton likte ikke Capitol. Likte ikke de brede avenyene, de storslagne, gamle bygningene med nasjonalforsamlinger og annet dritt, de grønne parkene, bibliotekene og operahallen, gatekunstnerne, de bitte små, gotiske kirkene og den latterlig overdådige katedralen, de smilende menneskene på fortausrestaurantene og det påkostede nasjonalteateret med sine pompøse stykker, ubegripelige dialoger og maktsyke konger som dør i siste akt.

"Jeg lover deg, det mennesket er ikke født som skal få krumme et hår på ditt vakre hode. Og gamle Bertha kommer til å kjøre igjen før noen kommer for å hive deg ut fra politimesterkontoret. Er det godt nok for deg, Macbeth?"
"Ja, med de to løftene er jeg fornøyd."

"Hva er klokka, gutten min?"
"Jeg veit ikke, men månen er nede."
"Da er den over tolv. Det er meldt storm til natten."

Dialogen her ligg rimeleg tett opp til Shakespeare sin original, åpninga av 2. akt.