Du trudde nok rett. Historia kom på slutten av 1970-talet, først som radioteater og deretter som bok.
Er på veg til junaiten, då er det vel best
Å ta fatt på ei soge om livet der vest
Då blir Theodore Dreiser sin store roman
Om «American Tragedy» helga sin plan
DERE GJORDE MEG I STAND TIL Å SÅRE MIN MOR
DA DERE KLIPPET NAVLESTRENGEN
DET SKULLE DERE ALDRI HA GJORT
JEG SKULLE HA VÆRT MIN MORS HUND I BÅND
KOMMUNEN FÅR VEL DET DE SKAL HA FOR PENGENE
DU HAR BEGYNT Å SPISE BACON
Eg opplevde tilbaketuren til Napoli som om ein defekt paraply lukka seg over hovudet mitt etter eit vindkast.
Ho la seg til ein kunstig tone og svarte sarkastisk til alt. Hadde ho eit blåmerke på armen? Stefano hadde kjærteikna henne for lidenskapeleg. Hadde ho auge raude av gråt? Det var gledestårer, ikkje sorg. Burde ho vere meir forsiktig med Michele som likte å gjere folk vondt? Sa ho: Rører han meg, brenner han seg. Det er eg som gjer folk vondt.
Enzo kjøper seg også etter kvart bil, ein brukt Fiat 600 (side 535)
Det burde vere meir enn god nok tid. Om det er stemning for det, kunne ein kanskje knipe ned til to veker også?
Michele Solare er ute og køyrer i ein Giulietta på side 421. Kanskje same bilen som ein hugsar Solara-brørne skaffa seg i Mi briljante venninne? Uansett, her er ein av Giulietta-modellane frå den aktuelle tidsepoka.
På Ischia så har Rino og Stefano leigd seg kvar sin Lambretta til å køyre rundt med (side 231), og seinare tek dei med seg konene på køyretur. Kanskje var det denne modellen, frå tidleg 60-tal?
Køyrety frå boka.
Rino slit med å betale på ein Fiat 1100 (side 204). 1960- og 1961-modellen kunne sjå slik ut.
Det blir arbeid i helga, og det i ei fart
For å førebu jobbtur til USA snart
Men om kvelden skal eg og Ferrante ha ro
Med kvartetten frå Napoli, bok nummer to
Jeg oppdager altså her at at det er umulig å unngå håpet for alltid, og at det kan angripe selv dem som mente at de var befridd for det.
I motsetning til Evrydike dør bare det absurde når man vender seg bort fra det.
Veldig jevnt så langt. Ei stund så hadde 7 av dei 8 bøkene 3 stemmer kvar. Det må då vel vere rekord? Og no er det 3 som er i tet med 4 stemmer kvar. Skal bli spanande å sjå korleis dette utviklar seg.
Dr. Enders listar opp kjeldelitteratur til slutt i boka. Mange av tidsskriftartiklane er svært nye, noko som understrekar forfattaren sitt poeng med at dette er eit tema det forskast mykje på for tida.
Litteraturlister kan vere ganske kjedelig å lese igjennom. Då er det godt å sjå at det finnest forskarar som er lite nok sjølvhøgtidelege til å servere humoristiske titlar på arbeidet sitt:
Petrof. E.O. m.fl.: "Stool Substitute Transplant Therapy for the Eradication of Clostridium Difficile Infection: ´RePOOPulating´ the Gut." I: Microbiome. 9. jan. 2013 1 (1): s. 3.
Hver dag risikerer vi å dø flere ganger. Vi får kreft, begynner å mugne, blir angrepet av bakterier eller infisert av virus. Hver dag er det noen som redder livet vårt flere ganger. Celler som begynner å vokse ukontrollert, blir drept, soppsporer blir eliminert, bakterier gjennomhullet og virus kuttet i to. Denne nyttige tjenesten utføres av immunforsvaret ved hjelp av svært mange små celler. Immunforsvaret råder over eksperter på å oppdage fremmede inntrengere, leiemordere, torpedoer og meglere. Alle arbeider hånd i hånd, og de gjør det bemerkelsesverdig godt.
Tarmen ønsker å gi oss så mye overflate som mulig. Derfor folder den seg gjerne sammen. Først har vi de synlige foldene - uten dem måtte vi hatt en 18 meter lang tynntarm for å få nok fordøyelsesoverflate. Hurra for foldene! [ ... ] Hvis man skulle glatte ut alt sammen - folder, totter og totters totter - ville tamen ha vært omtrent syv kilometer lang.
Werner tar opp det partisanene sier, på magnetbånd når han kan. Han oppdager at alle liker å høre seg selv snakke. Overmotet viser seg gang på gang. De hever antennene for høyt, sender i for mange minutter og tar for gitt at verden kan tilby dem trygghet og fornuft, men det gjør den naturligvis ikke.
"Hva med litt fersken, kjære?" foreslår Madame Manec lavmært, og Marie-Laure kan høre en boks bli åpnet og saft som plasker ned i en skål. Sekunder senere spiser hun båter av vått solskinn.