Bokelskere.no

Jeg foreslår Leseren – ført i pennen av Alf van der Hagen.
Dette er en ny type bok for lesesirkelen, bygd opp omkring samtaler mellom Henning Hagerup og van der Hagen. Den gir ikke bare innsikt i et lesende, skrivende og spesielt menneskes liv. Den gir oss rikelig anledning til å diskutere spørsmål som ligger bokelskere på hjertet. Spørsmål knyttet til litteratur og lesing, som dette: Hva er det litteraturen gjør med en leser?
Boken har fått svært gode omtaler, både her hos oss og i media.

Jeg har lest Alf van der Hagens Kjell Askildsen, Et liv med stor glede og interesse.
I omtalen heter det at Hagen i denne boken «videreutvikler sin særegne blanding av intervju, biografi og memoarer. Van der Hagen har en unik evne til å lytte seg frem til det som er viktig, og Askildsen forteller åpenhjertig om livet sitt.»

«Leseren» er en bok av samme kaliber.

Så bra, ja gled deg til den. Jeg likte den også veldig godt. Hun skriver så gjenkjennelig om mennesketyper og Alle disse dagene er nesten som en krim bare med alle kvalitetene til en skjønnlitterær bok.

Jeg har nå lest begge bøkene til Tove Braathen, og jeg må si at hun fortjener mange lesere. Denne boka har ikke så mye ytre handling, men er en mesterlig skildring av mellommenneskelige forhold og en treffende beskrivelser av miljøer, det være seg østkant - vestkant eller som her skolemiljø sett fra en lærers ståsted. Her er såre, gode møter mellom helt forskjellige mennesker og jeg lar meg fenge.

Enig med deg, Randi – det er få ting som gleder et bokelskerhjerte mer enn å tilfeldig komme over en perle! Og dette er virkelig en rørende, velskrevet og tankevekkende bok.
Det er interessant at Janneken Øverland skriver i sitt etterord at William Maxwell ble inspirert av Virginia Wolf, og spesielt hennes Til fyret. Under lesingen syntes jeg jeg kunne merke dette, det var noe med sårheten og tonen i boken, om du skjønner hva jeg mener.

Jeg leste «Som svaler kom de» etter din omtale og tips i en helgetråd (husker dessverre ikke fra hvem). Uansett – tusen takk til dere begge!

Tusen takk og en god søndagskveld til deg, Hilda. Ja, Saramago tåler absolutt gjenlesing.

Selv var jeg så heldig å få tak i Bodil Stenseths biografi om Eilert Sund på Finn.no, så godt som ulest. Den har jeg vært på jakt etter lenge, og den har førsteprioritet nå.

Sommeren 2017 hadde vi en felleslesing av og debatt omkring José Saramagos "Kain". Denne lenken leder til alle innleggene.

Det håper jeg virkelig ikke du gjør, Hilda.
Ellers er jeg enig med deg. Synd hvis fokuset på bøker og relaterte temaer sklir ut.

Da kan jeg på det varmeste anbefale Arr. Også en nydelig bok av samme forfatter.

Helt enig, kjempedriv mot slutten og veldig underholdende. Mye sex nevnes det her. Ja, hun gjenspeiler jo tia vi lever i, sex midt i trynet hvor enn du vender deg. Dama skriver fortsatt drivende bra etter min mening, Jeg gleder meg til neste bok....

Absolutt! Skal bli fint å komme i gang igjen.

Grebe skuffer aldri, en absolutt favoritt. Artig vri på denne på slutten, så ikke den liksom. Løp og kjøp sier jeg:-)

Herlig!!!! Nesbø tilbake i kjent stil, utrolig spennende og ikke et kjedelig øyeblikk, bare å glede seg hvis du ikke har lest den:-)

Denne fikk jeg ikke helt tak på, synes den var langdryg og kjedelig.

En vakker og vond bok å lese, sår og gripende.

Takk for at du tar bladet fra munnen, Bjørg. «Bokelskere.no er et nettsted for alle som elsker bøker. (…) Bokelskere.no er et uavhengig, vennlig og åpent rom med fokus på lesing (min understrekning). Et sted hvor folk kan føle seg hjemme med sin egen bokhylle, gå på besøk hos andre folk med bokhyller, eller delta i diskusjoner med bra bokfolk.» Sitat fra Om bokelskere.no.

Ikke et nettsted der man skriver kryptiske innlegg om det som faller en inn, uavhengig av om det har med bøker og forfattere å gjøre eller ei. Til den slags finnes det andre kanaler.

Enig med deg, og en sjarmerende og vakker bok som jeg hadde stor glede av å lese. Den fremmelige datteren tilskriver jeg «øynene som ser», det er slik pappaen ser henne; det betyr ikke nødvendigvis at det er slik hun faktisk er. Jf. Lobbis opplevelse av sin sykdom og innleggelse, meget mer dramatisk enn realistisk.

Det jeg savnet, var en slags forbindelse mellom rosestiklingen og barnet. Forventet at tittelen ikke bare henspilte på planten, men også det nye livet, barnet.

Ellers er jeg i samme situasjon som deg, har nylig opplevd en sønn bli forvandlet til pappa på null komma null (og det til to). Rørende og imponerende. Gratulerer!

Mmmm, der ga du meg noe å tenke på. Og det har jeg gjort. Jeg er jo mange fedre i litteraturen, og morfedre (som An-Magritts Kiempen [Johan Falkberget]). Den første jeg kom på, var Atticus i «Drep ikke en sangfugl» [Harper Lee] og det nydelige forholdet mellom han og datteren Scout / Småen. Men dette er skildret fra barnets perspektiv, og det er ikke den typen bok du etterspør. Bortsett fra «Stiklingen» kan jeg ikke huske å ha vært borti bøker der en småbarnsfars perspektiv ligger til grunn. Artig om andre har forslag.

PS.: Jeg leser «Stiklingen» nå, og skal lese omtalen din når jeg er ferdig (foretrekker som regel den rekkefølgen). Et tankekors i denne forbindelsen er at boken er skrevet av en kvinne.

Ser at denne har fått gode kritikker, og den var ganske snedig og velskrevet, men jeg gikk litt lei av alle de forskjellige beskrivelsene av komplotter og ideer for å lure hverandre, så det blir terningkast fire.