Bokelskere.no

En herlig bok! Nå er det i hvert fall ti år siden den kom på norsk :-) Jeg har min versjon på hytta, så jeg får ikke sjekket akkurat nå. Men jeg skrev om den for ti år siden her.

Knallbra! Topp underholdning. Overraskende tvist mot slutten.

Et kort, men høyst lesverdig gjensyn med folket på Mure sett fra en annen vinkel enn Flora sin fra de andre bøkene.

Etter et par svakere bøker fra Tracy Rees, så er hun der hun skal være igjen synes jeg. Dette var rett og slett god underholdning og jeg koste meg.

• Flukten til Watership, en klassiker av Richard Adams.
• Den utrolige reisen av Sheila Burnford.

Anbefaler begge varmt!

Lurte på det samme selv, men eneste forklaring var noe mammaen til Jenna sa og som jeg tolket som om hun hadde hatt en finger med i spillet på noe, men sannelig om jeg vet. Hun var jo litt tussete så det er jo litt rart…

Har vi lest samme bok?

Nå er det riktignok ti år siden jeg leste «Morgen i Jenin», men husker den som en gripende og troverdig historie. La gå at forfatteren er umoden, men hun har en historie å fortelle, og hun gjør det etter mitt skjønn godt.

Din formulering «At det ble palestinerne som måtte betale for jødenes holocaust, mens den vestlige verden har latt det passere, er en stor tragedie - og skam.» er treffende. Men at du kan karakterisere Susan Abulhawas bok som «plump kiosklitteratur» er for meg uforståelig. Hun gir et levende bilde av nettopp denne tragedien. Trenger vi ikke å vite hvordan den ble opplevd på det personlige planet, slik det gjøres i denne boken. Skrevet med hjertet og innsikt. Jeg anbefaler «Morgen i Jenin» på det varmeste. Terningkast 5.
.

Nå må du gi deg Tralte. Hvis denne palestineren ikke var et øyevitne, tror du ikke på han. Og hvis han var et øyevitne, må han være død og kan ikke vitne. Hva slags logikk er dette?

Så artig at «Min russiske skattekiste» har dukket frem igjen!

Gled deg til Turgenjevs «Fedre og sønner» Så god at den fikk en 6-er av meg. Ser at jeg ikke har lest hans «Et overflødig menneskes dagbok». Kanskje jeg tar jeg for meg de russiske forfatterne igjen, veldig mye god litteratur her.

Tusen takk x 2!
Nå har jeg tatt "Min barndom" av Gorki inn i listen, og også satt den opp på min ønskeliste. Gleder meg til å lese den!

Det er store og vanskelige spørsmål du reiser her. Jeg kan neppe hjelpe, men min umiddelbare, og kanskje altfor enkle, tanke er - kan du ikke bare nyte de bøkene du leser. Tillat deg å føl deg smart når det er på sin plass, det er ikke det samme som arroganse. Det er nok av forfattere som ikke vet hva de skriver om.

Jeg fikk lyst til å anbefale deg en bok likevel, Om kunsten å lese og skrive av Olof Lagerkrantz. Dette er ikke en innføringsbok i litteraturteori e.l., men en klok, eldre litterats refleksjoner over nevnte tema. Selv er jeg veldig glad i dette sitatet «... man skriver bare halve boken, den andre halvdelen må leseren ta hånd om.»

Lykke til!
Og beklager sent svar. Jeg er fortsatt i feriemodus 😊

ikke sant? Har lest alt av henne og liker så godt hennes forfatterskap.

I dag gikk vi inn i en av verdens aller største bokhandlere – ute å vite det! Mannen min skulle bare kjøpe et kart. Inngangspartiet var så smalt og uunnselig at vi passerte det, men fant tilbake da nettet hjalp oss med adressen. Inne åpnet et eldorado seg. Omkring hundre og syv tusen bøker i fire etasjer, i en labyrint av ganger og saler. Alle med forsiden ut slik at vi straks så hvilken bok det var. Reol på reol. Når vi trodde det måtte være slutt, åpnet et nytt rom seg. Alle mulige slags temaer og sjangre. Og det er ikke rart, for denne bokhandelen rommer samtlige titler utgitt i Portugal. Mens bøker i Norge er ferskvare og havner på salg eller makuleres etter tre–fire år, bestiller denne bokhandelen straks nye når siste eksemplar av en tittel blir solgt, så lenge forlaget har den på lager.

«Fundacao Livraria Esperanca» ligger i Rua Feirreiros 156 i Funchal, Madeira. Bokhandelen ble etablert i 1886 og har bare vokst og vokst. Da jeg for moro spurte etter de minste barnebarnas yndlingsbok, «Askepott» («Cinderella») tok den blide ansatte bare et raskt blikk på skjermen sin, og fant nøyaktig hvor den sto. Det overveldende «virvaret» var meget velorganisert. Men siden ingen av oss leser portugisisk og avdelingen for «utenlandsk litteratur» var svært begrenset, ble
det med to kart.

PS.: Jeg får dessverre ikke til å legge inn bilder.

Ali Smith sine bøker er alltid fascinerende lesing. Her var det mye rart og fortellerstilen veksler etterhvert som hovedpersonen skifter. Jeg liker det.

Nei 😄

Denne avbrøt jeg. Etter ca. 60 sider da jeg så at bokelsker Rosa99 skrev at den ville fortsette i samme repeterende og detaljerte stil i ytterligere 60 sider (av totalt 187 sider). Dessuten er boken, for å si det litt klisjeaktig, for amerikansk for meg. Ved nærmere ettertanke er det noe med tilnærmingen og de holdningene boken reflekterer. Satt på spissen er det hele svært individfokusert og rommer en form for fornektelse av alvorlig sykdom og død.

Jeg opplevde noe av det samme da jeg leste Natten. Søvnen. Døden. Stjernene av amerikanske Joyce Carol Oates, som jeg fullførte.

Jeg er blitt for gammel til å lese bøker som ikke gir meg noe.

Denne holdt meg fanget fra side til side. Godt skrevet og med en nerve gjennom hele boken. Og hovedpersonen som blir mer og mer usympatisk og ustabil... interessant lesing.

POP-UP-lesesirkel! I januar 2024 arrangerte Piippokatta en lesesirkel der vi leste og diskuterte Gjenferdet av Alexander Wolf. Lesesirkelen med mange interessante innlegg finner du her. og i hovedtråden her.