Bokelskere.no

Violet Rue er yngst i en søskenflokk på sju. Den irsk-amerikanske familien er støyende med flere ustabile elementer. Som tolvåring oppdager Violet at to av brødrene har begått en grusom forbrytelse. Det å tyste er ingen opsjon, men Violet må til slutt gi etter; rettferdighetssansen vinner over familielojaliteten. Avgjørelsen forandrer Violets liv for all framtid. Familien fornekter henne, og hun blir for alltid rotta som anga sine egne. Hun blir sendt i eksil med øyeblikkelig virkning.

Nok en sterk bok fra Oates om rasisme, familie, kvinnehat, lojalitet, seksualitet og identitet.
Medrivende, sår, vond, og engasjerende, som alltid.

Tyll Ulenspiegel var møllerens eneste sønn. Mølleren var ulik resten av landsbyboerne. Han søkte kunnskap, og leget syke. Noen kalte ham magiker. På 1600-tallet var det ikke ufarlig å utøve såkalt trolldom, og presteskapet så seg til slutt lei på møllerens virke. Dette førte til at Tyll måtte ut i verden, noe han forsåvidt hadde drømt om lenge. Med seg på ferden fikk han bakerens datter, Nele. Sammen reiste de gjennom land som var ødelagt etter Tredvdeårskrigen. Tyll ble kjent som gjøgler, skuespiller og provokatør, og sammen med Nele, laget han et unikt show. Folk møtte opp, og ble både underholdt og provosert i samme slengen.

Historien er en slags rekonstruksjon av Tredveårskrigen. Interessant og underholdende i starten, men så gikk det bare nedover. Skjønte lite, dessverre.

Boken er langlistet til årets Bookerpris.

En familie på fire, mor, far, gutt og jente, reiser fra New York på en roadtrip sørover. Faren vil til områdene der apasjene en gang holdt til. Moren vil til grensen mot Mexico for å redde to immigrantbarn.

På veien blir det plass for både, latter, gråt, krangling og lek. Det blir deres siste tur som familie.

Barna ved grensen til USA, har reist fra hjemmene sine med en såkalt Coyote. Han skal hjelpe dem over grensen, men ikke alle kommer så langt.

De to forskjellige reisene bindes sammen, og blir til en historie om det å være menneske i en umenneskelig verden.

Nydelig språk, og en annerledes historie. Har fått strålende kritikker, og tidligere president, Obama, har den som en av sine favoritter fra 2019.
Synes andre halvdel var best. Der fløt det bedre, for første del var noe ensidig og kjedelig.

Første bok i en serie på ti inspirert av de ti bud.

Jonny treffer igjen Linda fra skolen. Før han vet ordet av det, blir han med henne til et vekkelsesmøte. Menigheten, Guds Bud, ledes av den karismatiske predikanten Peter Isaksen. Til Jonnys overraskelse, sluker han hvert ord Isaksen ytrer. Snart flytter Linda inn hos Jonny, men det blir ikke så rosenrødt som antatt. Isaksen er litt vel opptatt av Linda etter Jonnys smak. Kan det være noe mellom de to? Tvilen gnager, og Linda blir mer og mer hemmelighetsfull...

Lettlest med underliggende uhygge. Litt for lettbent etter min smak.

Femte bok om Huldar og Freyja.

På en mislykket fisketur, havner en gammel dukke i garnet. Det er tydelig at den har ligget lenge i vannet. Jenta ble fascinert av dukken, og tok den med hjem, selv om moren ikke var overbegeistret. Morgenen etter blir moren funnet død på badet. Dukken er borte.

Fem år senere er Huldar på ufrivillig båttur for å se etter kroppsdeler. Noen har allerede kommet til overflaten, og det kan ikke utelukkes at det finnes flere deler. Identifiseringen av kroppsdelene viser seg å være svært vanskelig, og Huldar må konsentrere seg om andre ting imens. En uteligger har blitt drept, og en ansatt på en barnevernsinstitusjon, er mistenkt for overgrep. Freyja blir nok en gang involvert på grunn av ungdommene på institusjonen. De forskjellige sakene viser seg etterhvert å ha en sammenheng. Det mangler bare et vitne, som er forsvunnet. Jenta som overtalte moren til å ta med dukken fra havet hjem...

Noe usammenhengende og treg i starten, og det fortsetter. Oppsummeringen er bare en oppramsing - rett og slett kjedelig.

James er 18 år og pianostemmer i en nybyggerby i Canada. Han har ofte oppdrag hos Mahmoud-familien, men han har aldri møtt barna i familien. Da han ser den tretten år gamle Materia, forelsker han seg hodestups. Familien er katolsk, og Materia slettes fra familien, da hun rømmer med James. De gifter seg, men James innser, litt for seint, at kona er et barn. Han prøver å lære henne opp, men når ikke fram, så da datteren, Kathleen, blir født, øser han all sin kjærlighet over på henne. Hun viser seg å ha absolutt gehør, og James legger store planer for Kathleen. Hun skal opptre på de store scenene, og han gjør alt for at utdannelsen hennes skal bli best mulig, selv om familien egentlig ikke har råd til det. Etter noen år, kommer det flere barn, som blir neglisjert, for det er Kathleen som er stjernen i Piper-familien. Deres gjøren og laden går foreldrene hus forbi...

Boken er full av konflikter om både rase, tro, og økonomi. Katastrofen ligger på lur, og det hele er fengslende, og spenningen stiger for hvert kapittel. En utrolig sterk leseropplevelse!

Leste denne i Elidas 1001 lesesirkel, der det skulle leses kvinnelige forfattere denne måneden.

En sønn av blandet avstamning, skriver et brev til sin mor, selv om hun ikke kan lese. Sønnen nærmer seg tretti. I brevet skriver han om både moren, bestemoren og seg selv. En familiesaga, som startet før sønnens fødsel, avdekkes. Den startet i Vietnam, og ender i Hartford, Connecticut. Fortellingen avdekker også deler av sønnens liv, som moren har vært uvitende om.

Tidlig i brevet, skjønner leseren at moren sliter psykisk, noe som går ut over sønnen. Han må tidlig ta et ansvar et barn ikke skal være nødt til å ta.

Klasse, rase og maskulinitet blir gransket. Språket, (nynorsk), er godt, og det er meget interessant lesing, selv om den er noe ujevn. Leses sammen med En slags bokklubb i mars.

Charles Ryder har startet studiene ved Oxford. Det er her han møter den karismatiske Sebastian Flyte. De to blir raskt venner, og Sebastian tar Charles med hjem til godset, Brideshead. Sebastians familie er aristokratiske, og dypt religiøse. De er alt Charles ikke er, og han oppdager fort at de er en splittet familie.

Det er England i mellomkrigstiden, og forfatteren tar et nådeløst oppgjør med det privilegerte aristokratiet.

Gammelmodig, men godt språk. Det er både fascinerende og opprørende å lese om hvor overfladisk overklassen var.

Boken finnes på listen "1001 bøker du må lese før du dør".

Germain bor i en campingvogn i morens hage. Han er 45 år, og mesteparten av tiden fordriver han på bar, hos kjæresten, eller i parken for å telle duer. Det er i parken han møter Margueritte. Hun er 86 år, og hun behandler Germain med respekt, noe han er heller uvant med. I tillegg teller også Margueritte duer, så vennskapet får et godt fundament.
Germain har slitt på skolen, og han har ikke fullført noen utdannelse. Han har hele livet fått høre at han er treg og dum. Margueritte er velutdannet, og hun har alltid en bok i veska. Hun begynner å lese for sin nye venn, noe som snur Germains liv på hodet. Han forstår mer av verden rundt seg, og Margueritte lærer også nye ting om seg selv, og sine medmennesker.

Lettlest og koselig bok.
Ble lest i forbindelse med marsutfordringen til Trondheim folkebibliotek, der det skulle leses fra Frankrike.

Unterleuten er en yndig og rolig landsby - tilsynelatende. Berlin er kun 1 time unna, men idyllen tilsier at man er på en annen planet. Naturen er uberørt, og en rekke sjeldne fuglearter hekker der. Men under overflaten ulmer det av uvennskap, gammelt nag, nabotvister og andre konflikter. Det hele eskalerer da innbyggerne blir informert om at det skal bygges en vindmøllepark på stedet.

De ulike innbyggerne i landsbyen kommer til orde i kapitlene, men er alle like troverdige? Meler alle sin egen kake, eller vil de fellesskapets beste?

Godt språk. Interessant historie med en rekke originale personligheter. Man aner grusomhet in spe. Tempoet er langsomt og avventende, men du verden så finurlig det hele er lagt opp.

Ni år gamle Alice elsker bøker og blomster. Hun drømmer om at faren skal være blid bestandig. Mørket i øynene hans skremmer både henne og ikke minst den høygravide moren. Etter katastrofen, våkner Alice på sykehuset, og hun har mistet stemmen. Hva som har skjedd, husker hun bare bruddstykker av.

Helt ut av det blå, har det dukket opp en bestemor, June. Alice må bli med June til Thornfield, farens barndomshjem. Det er langt fra havet, der Alice har vokst opp, men til gjengjeld er stedet fullt av blomster og bøker. Stedet viser seg å være et tilfluktsted for knekte kvinner. June kaller dem Blomstene.

Sakte, men sikkert, slår Alice seg til ro på Thornfield, men stemmen svikter fremdeles. Ettersom tiden går, aner hun at June ikke har fortalt henne alt om familien. Er hemmeligheten så mørk at Alice må leve i uvitenhet for alltid?

Nydelig bok med blomsterspråk som et gjennomgående tema. Kan minne litt om "CeeCee Honeycutt", synes jeg. Lettlest, rørende og dramatisk. Hele følelsesregisteret får kjørt seg!

For tre år siden forsvant den 17 år gamle datteren til Lelle og Anette. Hver natt siden har Lelle kjørt riksvei 95, kalt Sølvveien, for å lete etter Lina. Han klarer ikke å forsone seg med at hun kanskje er død. Lina skal finnes selv om alle andre har gitt opp søket.

17 år gamle Meja og moren, Silje, flytter til den lille bygda, og inn til en mann Silje har møtt på nettet. Meja har det ikke enkelt, og hun kan nesten ikke tro hvor heldig hun er da hun treffer Carl-Johan. Så kommer høsten og en ny jente forsvinner fra bygda, og skjebnene til Meja og Lelle knyttes sammen for alltid.

Kåret til årets beste krim i Sverige i 2018.

Synes den er litt treg og kjedelig med all kjøringen til Lelle, som ikke fører til noe. Del to er bedre, men ingen høydare for min del.

Foreløpig siste bok om William Wisting.

Levningene av en ung jente blir funnet av en turgåer. Signaturen minner om seriemorderen Tom Kerr. Problemet er bare at Kerr har sittet i fengsel de siste fire årene. Det kan tyde på at gjerningsmannen er Kerrs medhjelper, kalt Den andre.

Kerr har nylig tilstått drapet på en jente, og han hat gått med på å vise politiet hvor hun ligger. Wisting har ansvaret for sikkerheten under rekonstruksjonen. Datteren hans, Line, er også til stede, da hun skal lage en dokumentar om det hele. Rekonstruksjonen ender i blodbad, og Kerr er nok en gang på frifot.

Fengende og interessant start. Grei flyt, men litt mye fram og tilbake.

Fjerde bok om Martin Servaz, og jakten på seriemorderen, Julian Hirtmann.

Kriposetterforsker, Kirsten Nygaard, blir sendt fra Oslo til Bergen. En kvinne er funnet myrdet i Mariakirken. På en lapp i lommen hennes, står Kirstens navn. Kvinnen jobbet på en oljeplattform i Nordsjøen, og i en av lugarene finner Kirsten noe interessant. Flere bilder, tatt i skjul, av den franske politimannen, Martin Servaz. Et bilde av en liten gutt med navnet Gustav, får Kirsten til å reagere. Julian Hirtmann er tilbake etter fem års taushet.

I Toulouse starter hun etterforskning sammen med Servaz, og det blir en dramatisk katt-og-mus-lek med uant utfall.

Nok en spennende og underholdende krim fra Minier. Den har fått strålende kritikker, og jeg henger meg på.

Moren i familien, forteller alle at de er en lys familie, men sannheten er at den er på randen av katastrofe. Faren er uberegnelig, broren har spikret igjen døren til rommet sitt, og tisser på flaske. Jenta, som er bokens forteller, har sluttet å prate. Moren prøver å få alt til å virke normalt, men da faren i familien dør, vet jenta at det er hennes skyld.

Mørk, underfundig, og fascinerende, med godt språk.

Ved en innsjø utenfor Berlin, bygger en arkitekt et sommerhus til sin kone. Det er et nydelig og forseggjort hus, med en fantastisk hage, takket være stedets gartner. På dette stedet skal man hvile, og nyte late dager, men det henger mørke skygger over landskapet. En ung, lokal kvinne, druknet seg i innsjøen, de jødiske naboene forsvinner, før den røde armé kommer for å rasere. I krigens siste dager, gjemmer en ung kvinne seg i et hemmelig rom i huset, en østtysk student prøver å svømme til frihet i vest, og et ektepar returnerer etter et brutalt eksil i Sibir.

Fascinerende, men såpass ujevn og til tider uklar, at den havner under middels for min del.

Andre bok om Roy Grace.

Tom Bryce driver eget firma. I starten gikk det strålende, men nå peker pila nedover. I tillegg er kona hans hekta på eBay med mere, og han har ikke tatt mot til seg for å sette henne inn i deres økonomiske situasjon.

En medpassasjer på toget, glemmer igjen en CD, og i stedet for å legge den på hittegods, tar Tom den med seg hjem. Det er noe han kommer til å angre bittert på. Filmen på CD`n viser et brutalt mord, før alt forsvinner, og Tom vet ikke hva han skal tro. Var det en troverdig filmtrailer, eller var det mord? Da familien hans trues på livet, skjønner han at det må være det siste.

Synes faktisk det går tregt i forhold til første bok i serien. Tar seg noe opp, men den når ikke opp til «Levende begravet».

Michael er dritings, selv om han lovet Ashley at han ikke skulle drikke så mye. På lørdag skal de gifte seg, men nå er det utdrikningslag, og kameratgjengen er på vei til nok en pub. Michael aner ugler i mosen, men han har ingenting å stille opp med, da de fire kompisene lemper ham ned i en kiste. Med i seg i kista får han et pornoblad, en flaske whisky, en lommelykt, og en walkie talkie. "Om et par timer er vi tilbake", er det siste kompisene sier før kistelokket skrus på. På veien videre, krasjer kompisene til Michael, og omkommer.

Politifullmektig, Roy Grace, får nyss om saken, og prøver å nøste opp i hva som kan ha hendt med den kommende brudgommen. Forloveden hevder hardnakket at hun ikke vet noe, mens forloveren virker mer suspekt. Han har, uheldigvis for Michael, alt å vinne på å tie.

Uhyre spennende og god krim. Første bok om Roy Grace.

Det er sommeren 1852 i Kengis, ei bygd nord i Sverige. Bygdas prest er ingen ringere enn Lars Levi Læstadius. Han preker om umoral, alkoholforbud, og utdanning. Innbyggerne reagerer ulikt på hans teorier.
Samegutten, Jussi, følger presten overalt, etter at Læstadius fant ham i grøfta, og tok ham til seg. Presten er levende opptatt av naturen, og spesielt floraen. Jussi lærer fort å registrere alt rundt seg, og han forguder sin velgjører.
En tjenestejente forsvinner, og både lensmann og bygdefolket er overbevist om at en bjørn har tatt henne. Læstadius er av en annen mening, men det er vanskelig å nå fram til den egenrådige lensmannen. Så forsvinner enda en jente, og Jussi og presten tar opp jakten på det de mener er en menneskelig gjerningsmann.

Medrivende, rå og sanselig, med godt og malerisk språk.

Novellesamling som leses i En slags bokklubb i februar.

Det handler om vold i hjemmet, gatebarn, pressede tenåringer, kvinner som setter fyr på seg selv, venner til døden, svart magi, og en kvinne som er besatt av en hodeskalle.

Veldig godt skrevet, selv om jeg aner noen oversettingsfeil. Det er mørkt, urovekkende, og fascinerende.