Bokelskere.no

Dette er en fantastisk historie om hvordan en uventet gest kan endre livet til en person.
Grace er en pensjonert mattelærer i syttiårene. Hun er enke og mistet sønnen i en tragisk ulykke mer en tretti år tidligere. Livet hennes er uten mening, inntil hun får et brev fra en tidligere bekjent, nå bosatt på Ibiza. Under tvil, reiser hun til den spanske øya. Hun er skeptisk av natur, men smått om senn innser hun at hun må åpne øyene og omfavne det ukjente.
Språket til forfatteren er meget godt, og emnet er fascinerende.

Maurice forelsker seg i Clive, senere i Alec. Han ønsker desperat a bli «normal» - gifte seg, få barn, og han oppsøker flere leger i håp om at de kan «fikse» ham. Skal ikke røpe mer, annet enn at jeg likte historien godt.

Boka ble gitt ut etter forfatterens død, som var hans eget ønske.

Jeg ble anbefalt denne av en kanadisk venn, som nylig har sett en teateroppsetning av boka; visstnok veldig rørende. Dette er en forfatter jeg visste null og niks om, men som tydeligvis er godt kjent i hjemlandet, Canada.

Hovedpersonen, Morag Gunn, mister foreldrene som femåring, og blir oppfostret hos et eksentrisk ektepar på et lite sted hvor hun ikke kjenner noen. Vi følger henne fra barndom til middelaldrende, og det er litt av en reise. Vil ikke røpe mer, men boka er godt skrevet, og karakterene er fascinerende. Anbefales!

Hadde så høye forventninger, som dessverre ikke ble innfridd. Mye bra, men synes historien er for ujevn. Den klarer ikke å fenge meg hele veien, noe som er synd, men sånn er det noen ganger.

Likte den oppdiktede versjonen best, selv om det var mye interessant ved den sanne historien om forfatterens foreldre også. Spesielt proviantproblematikken; Afrika vs England, og moren som aldri sluttet å bry seg med ting som ikke vedkom henne.

Gode skildringer av personer, omgivelser og objekter. Noe følelsesløst ved forfatterens beskrivelse av hennes eget liv, men Lessing er vel ikke kjent for å romantisere personlige hendelser.
Lettlest og god of interessant underholdning.

Et overflødighetshorn av en bok. Nydelig språk, beskrivelser, interessant personagalleri, historisk bakteppe, intriger, overraskelser, sorg, sinne. Gjør deg selv en tjeneste: les den! Gjerne på originalspråket hvis du kan.

Handlingen foregår over ei helg. Det står konfirmasjon på programmet, og det som skal være en festdag, fylles med dette og hint. De fleste sliter med sitt, men ingen snakker ikke om det. I hvert fall ikke før det er for sent…

Det er kleint, irriterende, anmassende, ja rett og slett menneskelig. Familiedrama på, om ikke sitt verste, så ikke akkurat på sitt beste heller. Gjenkjennbart for de fleste, vil jeg tro.

Simon Stranger skriver godt om andre verdenskrig og hvordan den påvirket så mange, deriblant hans kones bestemor Ellen. De ble fratatt alt og måtte flykte fra tyskerne.
Et jødisk ektepar er også på flukt og finner to av landets mange grenseloser som skal føre dem over til det nøytrale Sverige. I stedet blir de drept og dumpet i et skogstjern av sine såkalte redningsmenn.

Lettlest og til tider fengende. Det er noe med dialogen som skurrer innimellom. Oppstylted. Helt grei underholdning.

Denne historien var totalt ukjent for meg. Mannen også forsåvidt, selv om jeg jo har sett opptak fra vielsen av vårt nåværende kongepar.
Er fascinerende liv, som startet på Madagaskar. Som sønn av misjonærer var livet hans staket ut, og selv om han fulgte retningen, tok han mange krumspring på veien, noe som endte i fortvilelse.

Fortelleren er Jesu mor, som lever i eksil etter sønnens død. Synes historien er litt usammenhengende, men beskrivelsen av korsfestelsen var brutal, rå, og veldig godt skrevet.

Forfatterens selvbiografi om det å vokse opp som adoptert hos et ektepar som er alt annet enn konvensjonelle. Mannen i huset er forholdsvis fraværende, det er mye arbeid og overtid som må gjøres, så det er adoptivmoren som er mest i fokus. Hun er ikke helt A4 for å si det forsiktig. Det er tydelig at datteren ikke lever opp til hennes forventninger. Fru Winterson er dypt religiøs, men følger sin egen vei likevel. Hun er alt annet enn kjærlig. Ofte blir Jeanette låst ute over natten, eller nede i kullkjelleren når fruen i huset får en av sine raptuser.
Bøker er strengt forbudt, men heldigvis finnes det bibliotek. Og Jeanette leser og leser.
Verst av alt; hun forelsker seg. I jenter. Alltid jenter. Dette faller selvsagt ikke i god jord hos den troende mor, men Jeanette kan ikke noe for det, og hun flytter ut.
Som voksen bestemmer hun seg for å finne sin biologiske mor, selv om fru Winterson har sagt at hun er død.

Det hele er skrevet på en usentimental måte, og det er tydelig at leseren ikke får vite alle detaljer om den uvanlige oppveksten. Om det er for å beskytte seg selv eller leseren, vites ikke, men det er med på å trekke ned terningkastet for min del. Boka fikk meg ikke til å føle så mye som jeg trodde på forhånd. Likevel er det en god bok.

Britt er gift med Espen. Sammen har de Elise, sju år. Det er sommer og de er i sommerhuset de alltid ferierer i sammen med Espens venner og barn. Britt har ingen venner, ingen familie. Him er egentlig ikke venn med Espens venner heller. Hva Britt er? Jævlig forbanna. Og nå er begeret fullt og vel så det. Da hun plutselig velger å la sinnet velle ut og skylle over de som står i hennes vei, får det selvsagt konsekvenser. Alvorlig sådan.

Tankevekkende, gjenkjennbart, og veldig menneskelig. Likte nok «Aldri, aldri, aldri» av samme forfatter enda bedre, men denne er en god nummer to. Bra diskusjonsbok.

Fjorten historier om å leve med PTSD og relaterte stresslidelser. Noen har kommet ut av tunnelen, mens andre fremdeles sliter med de enkleste ting vi tar for gitt. Å dusje, betale en regning, vaske klær.
God og viktig lesing.

Jeg elsket Mantels trilogi fra tudorenes England, så forventingene mine var nok i høyeste laget da jeg plukket med meg hennes selvbiografi fra biblioteket. Hun har uten tvil levd et strevsomt liv med mye sykdom som ble dårlig behandlet/feildiagnostisert. Men, den fenger ikke. Det er kjedelig. Jeg har nok lest for mange gode biografier som har grepet meg mye mer enn denne gjør. Det er synd, men det viser at ikke alle gode forfattere har evnen til å skrive like godt om seg selv og hendelser tett på deres eget liv.

Ble litt satt ut av den brutale starten og det tok litt tid å venne seg til hvordan boka var skrevet. Den tar opp et viktig tema, som er gjenkjennelig, men synes det ble litt upersonlig med tanke på at ikke et eneste navn er nevnt. Mulig dette er forfatteren intensjon, men for min del ble det etterhvert et irritasjonsmoment, og konsentrasjonen sviktet til tider.

Felix er medlem av et nettverk som hjelper dødssyke mennesker å dø. Det vil si, han er bare et vitne. Den syke gjøre alt selv, men Felix er der som en støtte. Da Amanda blir hans nye partner, går alt rett til helvete, nesten bokstavelig talt, of livet til Felix blir aldri det samme igjen.

I begynnelsen virker denne boka å være både lettbent og naiv, men så kommer den ene plot twisten etter den andre, og overraskelsen er total. Dette til tross, den når ikke opp til forfatterens tidligere utgivelse, "Blacklands".

Billy Summers er leiemorder og dekorert Irak-veteran. Han har en regel for a akseptere et oppdrag. Vedkommende han hyres til å drepe må være et fælt menneske. Ondt. En som fortjener å dø. Da Nick kontakter ham, bestemmer Billy seg for at dette blir hans siste drap. Oppdraget er meget godt betalt, så han kan leve ubekymret resten av livet etter at jobben er gjort.
Dekkhistorien hans er at han er forfatter. Han må nemlig vente en god stund på at offeret hans skal innfinne seg.
Billy blir en del av nabolaget, men har også en annen bolig der han er en annen person. For sikkerhets skyld. Det viser seg å være både lurt og skjebnesvangert.

Nok en godt og intelligent skrevet historie fra mesteren.

Niels Oxen har endelig fått et godt forhold til sønnen, Magnus, men som alltid kommer jakten på mordere og andre kriminelle først. Flere av de maskerte gjestene i kjelleren fra forrige bok klarte å rømme, og en av dem drepte broren til Sally Finnsen, den unge politikvinnen som samarbeider med Oxen og Margrethe Falck. Sistnevnte blir suspendert da hun nekter å legge saken død og stoppe jakten på rømlingene. Den pensjonerte PET-sjefen, Axel Mossman jobber både i kulissene og åpenlyst, men kan trekløveret stole på ham?

Ikke like spennende som forrige bok, men nysgjerrigheten driver leseren videre, og det er en fiffig tvist mot slutten med den godeste Mossman i førersetet.

Frampek og en krypende uhygge, er essensen i denne boka.
Helt fra første stund, aner man at den nye naboen til Jørgen, kona og de to sønnene, gjør noe som ikke er helt bra. Man lurer, konspirerer, er sikker på svaret, før alt endres når realiteten er et faktum.
Velskrevet, som vanlig, medrivende, umulig å legge fra seg, selv om man av og til ikke ønsker å lese videre av frykt for hva som kommer.
LES DEN!