Bokelskere.no

Jeg synes også denne var (ganske) bra...mulig det var vel mange "stories" samtidig i denne da, men alt hang jo sammen til slutt...og slutten ja: det var den svakeste delen, her ble den "tværet ut" .. og ble litt for dryg; jeg endte opp med terningkast 4 på denne.

"1000" står i anførselstegn da...men det var nok flere hundrede...(de "kjæreste" beholdt jeg)

He, he...ja det var litt sårt å kvitte seg med "tusen" bøker da jeg flyttet fra 300m2 til 69m2, mye gikk til Antikvar, Lions, Frelsesarmeen, venner...men jeg har da en del hyllemeter fortsatt, liker ikke når jeg nå har begynt å legge bøker oppå de ryddige bokradene i hyllene, og noen kasser er satt i boden også. Biblioteket "mitt" er fantastisk til å skaffe alt jeg ønsker meg, men Foto-fagbøker må jeg kjøpe, så det har blitt et 50-talls av det i det siste.

Jeg ble også fascinert av denne i all dens grusomhet...og jeg syntes stemningen i den var ganske visuell og intens, i tillegg var språket en estetisk opplevelse. I går så jeg filmen, DVD, men den hadde mange mangler i forhold til romanen syntes jeg, og ga langt ifra den samme opplevelsen...bildene, fotograferingen var suggererende, men karakterene trådde aldri frem som annet enn statister...det virket som regisøren krampaktig prøvde på noe helt spesielt, men det slo ikke til....dette var min subjektive opplevelse da. (Så nylig filmen The Secret Life of Bees, og her synes jeg mye av stemningen fra boken var beholdt..en langt mer vellykket filmatisering av denne romanen)

Gikk på det tipset jeg også. Bestilte den i bokklubben nå...kan være nyttig og interessant lesing dette..det begynner å tårne seg litt her også, skjønt da jeg flyttet for 4 år siden måtte jeg dessverre kvitte meg med utallige vegg-meter med bøker, og har i ettertid basert det meste av lesingen på biblioteklån...men det holder hardt å ikke kjøpe litt innimellom.

Stresset ved å ha lyst til mer enn jeg klarer ødelegger for den boka jeg faktisk holder på med. He,he..denne var da virkelig god, kjenner meg igjen der; phuuhh...

(Forøvrig en nyttig og viktig diskusjoner dere fører her....)

Jeg synes disse små "input" Rose-Marie gjør på mange romaner er veldig gode, motiverende og inspirerende...og dette håper jeg hun fortsetter med. Hvis man ikke vil ha noe særlig avslørt før man leser romanen selv, kan man jo bare hoppe over disse, kanskje også la være å lese forlagene, avisene sin lansering av romanen og passe på ikke å kikke på coverets bakside. Det hender jeg unnlater å orientere meg om en roman, for å stille med helt åpent sinn når jeg leser, og det er ikke vanskelig å gjennomføre det. Av og til har jeg valgt bare å kikke raskt på Rose-Marie sin omtale av en roman jeg skal til å lese, så har jeg gått tilbake til hennes omtale når jeg har gjort meg opp en mening selv.I hvert fall synes jeg man har godt herredømme på dette selv, hvor mye forhåndsomtale man ønsker å ta inn før man begynner på en roman.

Takk for tipset om Drømmen, var ikke klar over den...nå skjekket jeg hos mitt bibliotek, og sannelig hadde de den i lydbok, bestilte med en gang. Alltid fint å få med seg når det kommer oppfølgere av bøker man har lest.

Enig i dette...jeg fikk endelig "tatt meg sammen" og lest noe av Fosse i dag...hadde en kort, intens lesestund i formiddag.(Ikke lydbok denne gangen). Boken har stått på prioriteringsliste siden den kom ut...og jeg har også nå anskaffet to Fosse romaner til. Skal si det var kraft i denne korte teksten, nesten så man ble grepet av piskeslag under lesingen. Kampen for tilværelsen, de to med sin kjærlighet mot resten av verden..de som ikke eier mot de andre som eier.Om det skjedde i Bjørgvin i et tidligere århundrede, så er da temaet til de grader aktuelt i dag også; det er flyktninger, det er kriger, det er forfordeling og urettferdighet...hva skal disse to gjøre for å overleve da? Man aner at Asle har tatt kampen opp for å sikre kone og barn. Hva gjorde denne korte romanen så fascinerende? - selvsagt var det kjærlighetshistorien og dette unge paret i en ugjestmild verden, men også like mye det "Draumkvedaktige" i fortellermåten, evighetsperspektivet med "juleevangeliet" flettet inn, og slekters gang, med fedre og sønner og noe som går i arv. Dessuten ble det språklige en stor estetisk opplevelse, hele romanen var jo som et epos med assosiasjoner til musikk og en fuge som fortsetter og fortsetter...forfatteren er ikke glad i å sette punktum...men innimellom kom det faktisk noen "raske smell" med minimalistiske setninger på få ord (F.eks."For alltid borte"), uhyre virkningsfullt som kontrast til de sidelange periodene. Musikken, sangen var på en måte flettet inn i historien også, det var noe som berørte både Alida og Asle. Alida kunne høre inni seg sangen om kjærligheten og finne trøst i den. (Dette minnet meg om Kino og Juana, to fattige mennesker som holder sammen og står alene med sin kjærlighet i en uvennlig verden - Steinbeck's The Pearl. - Kino er også villig til å kjempe med alle midler for å beskytte sin kone og barn, og han finner fred ved å lytte til den gode, fredfulle sangen inni seg, familiesangen, fedrenes sang - men senere kommer sangen om det vonde og farlige og ødelegger idyllen)

Jeg liker også godt Camilla Läckbergs romaner, jeg "putter de inn" mellom annen mer seriøs litteratur. Jeg synes hun skriver godt og lett, og får frem en fin miljøskildring av livet i Fjellbacka og personene der. Samtidig med at en spennende historie fra nåtid og fortid rulles opp...fint at det ikke er så mye direkte vold og styggedom som brettes ut, i stedet får vi en mer menneskelig skildring av livet til de som jobber ved politistasjonen, ekteskapet til Erica og Patrick, og trivielle, dagligdagse gjøremål man kan kjenne seg igjen i. (Akkurat nå holder jeg på med Fyrvokteren)

Denne hørtes grusomt sterk ut ja, Rose-Marie..utrolig hvor godt du kan sette ord på det. Syntes jeg lærte en del av din bokomtale her jeg, og jeg tror nesten det holder med det....denne tror jeg blir for vond å lese....

Dette var en roman jeg leste da jeg bare var 12-13 år gammel og sikkert i en romantisk periode; men du verden...den huskes og gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Rart...jeg har aldri glemt denne, og det har gått mange, mange år siden da.

Rett tittel skal vel være: Die Leiden des jungen Werthers

PS. Jeg burde vel lest den en gang nå som godt moden, men jeg er nesten redd for å gjøre det...ødelegge den fine leseopplevelsen og stemningen jeg hadde den-gang-da.

Har en pause jeg nå etter 4, ble mye "vått" der ja...på både den ene og den andre måten, men jeg regner med å komme i mål med både 5 og 6, slik at jeg fullfører løpet. Nå har jeg oppholdt meg i Japan noen dager, vel det ble en liten avstikker til en liten idyllisk gresk øy...kunne kjenne varmen og føle det herlige klare vannet i et friskt morgenbad...vel, det var personene i boken som opplevde dette da; en nydelig roman som avsluttes i morgen tenker jeg: Elskede Sputnik av Haruki Murakami.

Jeg synes ikke denne Skumringstimen holdt helt mål, tror jeg ga den terningkast 3 jeg, Nattefokk var et lite hakk bedre...men stemningen, og miljøet i denne "serien" synes jeg er fin.

Høres interessant ut...heldigvis satt meg opp på lydboken/biblioteket for lenge siden; men den er visst populær; sjekket nå og ser jeg står som nr.22 med ventetid 4 måneder. Det var lenge.(Mulig jeg kan prøve å snike i køen...hmmmm)

PS. Ja, jeg fikk lagt inn lydboken på min iPhone i dag, så jeg er spent på denne. (Må gjøre ferdig et par jeg holder på med før jeg lytter denne)

Jeg hadde den også som lydbok, med det samme den kom ut.....litt annerledes enn en vanlig roman dette. Interessant å lese slikt til en avveksling...det rare var at det føltes ikke som noe "dyneløfting" heller.

Fint intervju i bloggen din, Natalie..ganske aktuelt det nå.

Dette var grundig og interessant, Rose-Marie. Holder på med denne nå, ble gledelig overrasket...likte "Kafka" også, men denne liker jeg så absolutt bedre. Murakami har da sannelig funnet sin egen nisje med en særegen stil, glimrende språklig er den også..lettere å følge tråden i denne, enn i Kafka synes jeg, den er mer fortettet og persongalleriet er mer oversiktlig; spennende med fortellerstemmen som binder det hele sammen.

Fant den i bloggen din her.

Feelgood-serie det ja...