Lyntyven er første bok i Percy Jackson og olympierne. En serie for barn og ungom som var svært populær for mange år siden.
Krevende sjanger
Fantasy er riktignok ikke min sjanger. Det er en krevende og avansert sjanger, og jeg eier ikke nok fantasi til å visualisere verdenen jeg leser om når det gjelder den sjangeren. Urban fantasy går greit da det er en blanding av vår verden med fantasy elementer. Har også prøvd Brandon Sanderson som er svært populær, men det ble for avansert og det meste av handlingen for over hodet. Så tenkte å prøve meg på lmed lett fantasy da jeg leste Lyntyven.
Lyntyven er om en ung gutt som stadig havner i trøbbel og må ofte skifte skole på grunn av det. Han har ADHD, men han lar seg ikke stoppe av den grunn, og han har også en stor dose humor. Hjemme har han sin mor og en stefar som han ikke er så begeistret for. Sin biologiske far er ikke en del av hans liv i det hele tatt.
Problembarn?
Det er ikke ham som skaper problemene, men det er problemene som finner ham, som han påstår. Da han og moren hans drar på tur uten stefaren, skjer det noe som gjør at veiene deres skilles, og Percy blir presentert for en ny og annerledes verden. Han får vite mer om sin egen bakgrunn og blir kjent med nye sider av seg selv. Det er også mye som tyder på at mye avhenger av ham, og kanskje får han også vite mer om sin egen far? Hvem vet?
Jeg leser ofte barnebøker og ungdomslitteratur, for jeg er ikke så nøye på målgrupper når det gjelder lesing. Percy Jackson er en serie jeg har hørt mye om oppgjennom årene. Jeg likte humoren i boka og noen av elementene, men dessverre har jeg aldri vært interessert i gresk mytologi, og syntes språket ble i lengden en smule barnslig og forutsigbar. Personlig er jeg litt lei av å lese om unge hovedkarakterer som er den utvalgte i noe større.
Fin førstebok i en serie og den hadde noen spennende partier, men kommer nok ikke til å lese de andre bøkene, da jeg ikke ble helt oppslukt av boka, og er ikke nysgjerrig nok til å vite hva som skjer videre.
Fra min blogg: I Bokhylla
Norah siterer Makten bak makten av Per-Aslak Ertresvåg (side 23)
09:46, 17. september 2025 Ingen har det som favoritt.
La oss starte der alt både begynner og slutter: med penger. At personlig rikdom og makt går hånd i hånd, er gammel erfaring. Hva skjer når rikdommen kommer fra selskaper som for lengst er blitt flernasjonale og spredd over hele verden? Kapitalen er i dag internasjonal. Jo høyere oppe i den finansielle eliten man befinner seg, jo mer global makt har man. Hvilken enkeltperson, eller hvilke grupper av mennesker kan tenkes å sikte seg inn mot slike maktposisjoner? Hvilke midler bruker de? Står de i konkurranse eller kompaniskap med hverandre?
Tine Sundal om På ein skala frå éin til ti av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen:
07:35, 17. september 2025
Norah siterer Europas underlige død av Douglas Murray (side 204)
11:27, 15. september 2025 Ingen har det som favoritt.
Om det i dag er akseptert at en person kan bli utbrent, ser det ut til å være mindre vanlig å akseptere at samfunn kan lide av noe lignende. Hvis byrden ved å arbeide for lav lønn i et isolerende samfunn som mangler et overordnet mål, kan tenkes å ha en virkning på mennesker, hvorfor skulle den ikke også kunne ha en virkning på samfunnet som helhet? Eller for å si det på en annen måte: Hvis veldig mange mennesker i et samfunn lider av en form for utmattelse, kunne det ikke da være slik at det samfunnet de lever i, er blitt utmattet?
Tine Sundal som svar til Kirsten Lund :
21:51, 14. september 2025 Diskusjon: Tine Sundal om Narrespill av Jørgen Jæger av Jørgen Jæger
Jeg har lest alle bøkene i denne serien, som tar for seg samfunnsutfordringer og familieproblemer i tillegg til å være veldig spennende :)
Oppfølgeren til Udyr som ble utgitt i 2023, som jeg aldri leste, men det gjorde ikke noe, da boka inneholdt mye bakgrunnshistorie.
Mange farer
Søskenparet Abdi og Alva holder sammen etter at verden er blitt til et grusomt sted. Moren deres er nettopp drept, og de må flykte for å redde seg selv. Målet er å komme seg frem til faren som visstnok skal være i Shetland - hvis han fremdeles er i live. Men underveis møter de mye motstand. I stedet for retning mot Shetland, blir de tatt med til motstatt vei og havner i en leir sammen med andre fremmede. Det er nesten ingen mat og penger har de ikke. De må holde sammen i enhver situasjon. Det er ikke det eneste problemet. Udyr har ankommet og de er blodtørstige. Hva er de og hvor kommer de fra? Vil de noen gang få se faren deres igjen?
Dette er horror eller skrekk som man sier på godt norsk, som er blandet med en dose dystopi. For unge lesere er nok dette en spennende bok, men for lesere som har lest en god del skrekk og dystopi tidligere, tilføyer ikke boka mye nytt. Det jeg likte best med boka, er at det på en måte representerer vår verden slik den er i dag, minus de blodtørstige udyrene. Syns at forfatteren gjør det på en forståelig og god måte. Hvordan det er å være fremmed for hverandre, fremmed i et nytt sted og kampen for å overleve. Men bortsett fra det, ble det veldig typisk og underveis en smule kjedelig.
Modig søskenpar
Ble heller ikke godt nok kjent med søskenparet Abdi og Alva, og det er muligens på grunn av at jeg ikke har lest den første boka og oppfølgeren er svært kort. Det er ikke nok tid til å bli ordentlig kjent med dem. Ikke annet enn de er modige, men man blir ikke så godt kjent med personlighetene deres. Kunne også tenkt meg at disse mystiske udyrene dukket opp oftere. For det ble litt mye om det samme. Også litt skuffet over avslutningen som kom noe brått på og som ikke ga noen minneverdig slutt. I hvert fall ikke for min del. Men ville lese den da jeg leser horror for alle målgrupper. Foretrekker horror for voksne, men liker å sjekke ut horrorsjangeren for alle målgrupper. Syns at det er spennende.
Fra min blogg: I Bokhylla
Lillevi som svar til TanteMamie :
18:36, 13. september 2025* Diskusjon: Lesehelgen 11-14 september 2025
Jeg ble så begeistret for dine andalusiske elegier, TanteMamie, at jeg straks ville føre Sølvfell og jeg av Juan Ramón Jiménez opp på ønskelisten. Men der sto den jo allerede! Og siden det ikke er altfor lenge til vi skal til Andalucia, bestilte jeg den likegodt.
I samme forbindelse leser jeg også Andalucía – en reise i sol og skygge av Henry Notaker. Den har jeg riktignok lest før, men det begynner å bli en stund siden. Denne spanske regionen har utrolig mye å by på med sin fascinerende natur og historie, blant annet åtte hundre år under maurisk styre og fortsatt tydelige preg av arabisk kultur. Notaker tar oss med rundt og presenter ulike mat- og drikkeskikker, dans, sang, litteratur, historiske stridigheter og dagligdagse hendelser.
Readinggirl30 – Hjertelig velkommen tilbake og lykke til med flyttingen!
Norah siterer Europas underlige død av Douglas Murray (side 302)
14:05, 13. september 2025 Ingen har det som favoritt.
Den europeiske livsstilen, kulturen og livssynet vil kanskje overleve på mindre isolerte steder. Et mønster som allerede er i ferd med å danne seg, innebærer at det vil finnes en del landlige områder hvor folk fra innvandrermiljøer velger ikke å bo. Dit vil da ikke-innvandrere trekke seg tilbake. De som har ressurser til det, vil kunne opprettholde en gjenkjennelig livsstil noe lenger - slik vi ser allerede. De som har dårligere råd, vil bli nødt til å godta at de ikke bor på et sted som er hjemmet deres, men et hjem for hele verden. Og mens nykommerne vil bli oppmuntret til å bevare sin livsstil og fortsette med sine tradisjoner, vil europeere fra familier som har bodd der i generasjoner, høyst sannsynlig få høre stadig vekk at tradisjonen deres er undertrykkende og utdatert, selv om de utgjør en stadig mindre minoritet i befolkningen. Dette er ikke fantasilitteratur. Det er ganske enkelt bildet av den nåværende situasjonen i mye av Vest-Europa, og demografiske prognoser viser at dette er kontinentets fremtid.
Holder det ikke nå. Hvis ditt budskap er å få frem at du er misfornøyd med denne tråden, har du oppnådd det. Personangrep hører ikke hjemme her.
Norah siterer Europas underlige død av Douglas Murray (side 289)
10:39, 9. september 2025 Ingen har det som favoritt.
De som mener at Europa er for verden, har aldri forklart hvorfor dette skal være en enveisprosess - hvorfor europeere som drar ut til andre steder i verden, er kolonialisme, mens det er både rett og rimelig at resten av verden kommer til Europa. De har heller aldri sagt at migrasjonsstrømmen har noe annet formål enn å gjøre Europa til et sted som tilhører verden, mens andre land er hjemsteder for folk som bor der. De har også lyktes bare i den grad de har løyet for folket og skjult sine hensikter. Hadde Vest-Europas ledere sagt til folket i 1950-årene eller på noe senere tidspunkt at formålet med migrasjonen var en fundamental endring av Europa, der kontinentet skulle gjøres til hjem for hele verden, ville Europas folk trolig ha reist seg og felt disse regjeringene
Jeg har lagt frem noen fakta. Ellers vil jeg ikke diskutere dette spørsmålet med deg. Det er fåfengt. Sist jeg gjorde det, kalte du meg «jødehater», noe jeg skal ha meg frabedt og på ingen måte er.
Norah siterer Englandsfarere av Sigurd Evensmo (side 177)
11:13, 8. september 2025 Ingen har det som favoritt.
Som jeg nå skjønner menneskenes drøm om en Gud! I tusener av år har de vandret ensomme gjennom slike netter, og skulle de ikke da skape ham, den veldige og gode far som fulgte hvert skritt og hver tanke, og som bare lot dem pines forat freden skulle bli saligere og hvilen drømmeløs og evig når han tok dem til seg?
Fordi jeg skjønner at menneskene har trengt ham og trenger ham, kan jeg ikke tro. Fordi han måtte være den lyse drømmen gjennom alt vondt, svinner min egen drøm, og jeg vil ikke folde hendene mer.
147 av FNs 193 medlemsland, inkludert Norge, har anerkjent Palestina som en selvstendig stat. Frankrike og flere europeiske land vurderer å gjøre det i september i år (2025).
Se blant annet Store norske leksikon,
Norah siterer Europas underlige død av Douglas Murray (side 220)
12:44, 6. september 2025 Ingen har det som favoritt.
De som trodde på integrering, antok at alle som kommer, med tiden vil bli som europeere. Det er en antagelse som virker lite sannsynlig, ettersom så mange europeere er usikre på om de ønsker å være europeere. En kultur som preges av tvil på seg selv og manglende selvtillit, er særdeles lite egnet til å overtale andre til å innta den samme holdningen. Derimot er det mulig at i det minste en stor del av nykommerne enten vil holde fast ved sine egne overbevisninger, eller til og med antagelig vil øve tiltrekning på europeere i de kommende generasjonene med disse overbevisningene. Det er også rimelig å tro at mange av dem som kommer, vil nyte livsstilen og ta del i aspirasjonene og fruktene av den økonomiske veksten så lenge den fortsetter, og likevel forakte eller ringeakte den kulturen de har havnet i. De vil bruke den - slik president Erdogan så minneverdig har sagt om demokratiet - som en buss, og stige av når de har nådd sitt ønskede bestemmelsessted.
Denne helgen blir det lite lesing for meg. Men jeg gleder meg til jeg får Palestina – fakta på bakken av Kjersti Gravelsæter Berg i hus (måtte bestilles). Dette er en bok som skal fortelle om Palestinas historie gjennom endringer i arkitekturen og landskapet. Sagt på en annen måte: hvordan bygningenes historie forteller en større historie. Den har fått gode anbefalinger og er midt i mitt interesseområde. Høres ut som noe av samme innfallsvinkel som i Til fots i Palestina av Raja Shehadeh.
I bakhånd har jeg Når gjøken galer av Robert Galbraith (J. K. Rowlings’ pseudonym). Jeg leser sjelden krim, men får inntrykk av at den skiller seg ut fra den mer «oppskriftsmessige» samtidskrimmen. Må ta et forbehold om at jeg bare har lest få sider.
God helg!
Lillevi som svar til Bjørg L. :
19:29, 4. september 2025 Diskusjon: Lillevi siterer Til fots i Palestina vandringer i et landskap som forsvinner av Raja Shehadeh av Raja Shehadeh
Det er til å gråte over. Jeg synes verdenssamfunnets svik nesten er verre enn Israels aggresjon.
"Til fots i Palestina" er fra Vestbredden og første utgave kom i 2008, altså mange år før dagens folkemord på Gaza (2023-?). Allerede da var situasjonen for palestinerne prekær, og hadde vært det i årevis. Skam til verden.
Sist sett
