Bokelskere.no

Kjempefint, dette...jeg printet ut noen kopier for å gi til et par venner som ikke har kommet med enda...

Ja, den er utrolig fint komponert, og den kan jo også leses ganske symbolsk..det blir nesten en slags fabel med en sterk moral på slutten; i tillegg syntes jeg den minner om klassisismens klare regler på handlingens, tidens og stedets enhet. Et lite kunstverk...

Jeg lyttet denne for noen år siden og syntes den var meget bra..det er jo alltid dystre, alvorlige temaer Ørstavik tar for seg, og både struktur og språk passer til hennes temaer..hun har funnet sin hylle. Jeg har lest de fleste av henne, og har plassert denne og Presten som hennes beste. Kallet er vel den jeg synes hun har lyktes minst med, her tar det noe overhånd med dysterhet og tungsinn...

Da har jeg nettopp fått tid til å lese denne...og jeg omtalte den slik et annet sted: Leste (lyttet) den nå nettopp og det var en utrolig sterk historie skrevet på en gripende, men enkel måte. Her var ingen overdrivelser og floskler, forfatteren fikk sagt så mye med få ord, og han hadde evnen til å skape bilder i fantasien hos leseren. Like mye en roman for voksne som for barn dette. Kanskje nesten for sterk historie for barn, skjønt de fleste grusomheter er jo fordekt på en kunstnerisk fin måte...jeg gikk i hvert fall og kjøpte denne etter lesingen til en 10-årig gutt som har fødselsdag snart.

Leste (lyttet) den nå nettopp og det var en utrolig sterk historie skrevet på en gripende, men enkel måte. Her var ingen overdrivelser og floskler, forfatteren fikk sagt så mye med få ord, og han hadde evnen til å skape bilder i fantasien hos leseren. Like mye en roman for voksne som for barn dette. Kanskje nesten for sterk historie for barn, skjønt de fleste grusomheter er jo fordekt på en kunstnerisk fin måte...jeg gikk i hvert fall og kjøpte denne etter lesingen til en 10-årig gutt som har fødselsdag snart.

Synes denne var bra jeg...en fin kombinasjon av et aktuelt tema, barnehjemsbarn, og en spennende historie flettet inn...kjedelig var den ikke, og språklig fin flyt; litt hverdagslige "problemer" med småbarn, forelder som har Alzheimer, knirking i ekteskapet m.m. fikk også en naturlig plass i romanen....

Jeg så nettopp filmatiseringen, meget vakker og poetisk. Gode skuespillere og flott fotografering.

Høres bra ut...begynte nettopp med denne nå, (en Knausgård-pause mellog bok 4 og 5). Har ikke lest noe av henne før, og foreløpig så er jeg positivt overrasket.

Jeg syntes Møte ved milepelen var meget god, da jeg leste den for veldig mange år siden (fant ikke min utgave her..det er en Gyldendal fra 1947 som jeg har arvet)...gjorde en sammenligning mellom den og Ronald Fangen: En lysets engel. Veldig interessant å sammenligne de to romanene, (og forfatterne)

Her ble det litt vel mye tenårings-sex og kåthet, men det var vel kanskje litt av ideen bak dette bindet. De delene av boken som omhandlet forholdet til faren og moren var de beste partiene. Sex-scenene og fylle"opprøret" ble heller slitsomt til tider. Skriver godt det gjør han, men ikke alt i dette bindet var like interessant. Skolejobben, hvordan han taklet den, - elevene, kolleger og foreldre var OK skildret. Har jeg kommet igjennom fire bind, så vil jeg nok ta med de to neste også. (Anders Ribu leser serien meget godt, forresten)

Skulle vel nesten ha lest den der, om ikke for annet at jeg var på Murano en gang for lenge siden og så på glassblåsingen og ble litt imponert over den.....(kjøpte med meg en del helt karakteristisk derfra også)

Ja, sterk og vakker roman...en tankevekker. - Kanskje en liten tanke "utglidning" helt på slutten med et ørlite snev av det sentimentale/banale. Men for helhetsinntrykket av romanen lar jeg det ikke "telle" . En kraftfull roman var det, og den vekket meg også til å tenke i litt andre baner når det gjelder flyktningepolitikk.... aktuelt i disse (Mulla)dager..

Synes Den onde viljen, og Djevelen holder lyset var bedre. Leser ikke så mye krim, men av og til som avveksling; Camilla Läckberg i lydbøker kan anbefales.

Trodde først det var novellesamlingen til Agnar Mykle - Kors på halsen - fra 1958 innlegget var om. Samme tittel altså. Forøvrig en meget bra novellesamling, helt annen litteratur enn de romanene han er mest kjent for.

Ja, dette var en fin, interessant roman synes jeg...godt skrevet og atmosfæren er realistisk beskrevet.

Enig med dere her...vi hadde den i Lesesirkelen i 2007, ikke det helt store nei, ganske middelmådig.

Jøss, bra...tyder på litt kvinnerespekt kanskje...

Morsomt...og de har vel ikke noe imot å være modeller i en roman kanskje...

Joda, skulle gjerne dratt til Lillehammer også..men den uken er det London med fotogruppe og i tillegg Chelsea Flower show, dessverre får man ikke alltid med seg i pose og sekk...

Jøss, den var smart...der kom en av "mine" opp først, og nå skal jeg sette på litt av det jeg husker.